Nok et hat trick fra Messi – han har 35 hat trick i La Liga nå… og det kan fort bli flere – en sylfrekk hælflikkscoring fra Luis Suárez, og nok en modig, men til slutt maktesløs motstander valset over på amfiteateret Camp Nou.
Ting er igjen som det pleier å være i Catalonias hovedstad; Barcelona ser endelig ut til å ha funnet mojoen sin igjen, og det kan vise seg å være veldig dårlige nyheter for Real Madrid, i og med at sesongens første Clásico bare er én uke unna.
Vi har blitt så vant til å se Messi levere kamper i verdensklasse gang etter gang at det nesten har blitt regelen snarere enn unntaket.
Men Barcelonas 5-2-seier over Mallorca var vel så interessant av to andre viktige grunner, nemlig gjenoppblomstringen av midtbanevirtuosen Ivan Rakitic og det som ser ut til å være den etterlengtede aksepten av Antoine Griezmann som en viktig del av Barcelonas angrep.
Det faktum at den merkbare forbedringen i Barcelonas form sammenfaller med at kroaten er tilbake i startelleveren er ingen tilfeldighet.
For to somre siden fikk Rakitic et massivt tilbud fra Paris Saint Germain som han grublet lenge og grundig over før han til slutt ble overtalt av Valverde til å bli.
Hvis det er noe vi vet om fotball, så er det at fotballen har sin egen logikk, eller mer presist, ingen logikk i det hele tatt. Etter at Rakitic ble fortalt at han var en del av Valverdes planer, bestemte treneren seg tolv måneder senere for at han ikke var det likevel og at det han virkelig trengte var friskere bein enn Rakitic og Busquets.
Å si at Rakitic var skuffet er en underdrivelse. I oktober sa han til media at “Jeg vil spille, jeg ble ikke værende i Barcelona bare for å nyte byen og rusle på stranda.”
Irritasjonen hans ble forsterket av det faktum at klubben ikke kom tilbake til ham med et tilbud om ny kontrakt etter at han hadde fått beskjed om at de trengte ham.
Nå er det helomvending igjen, Valverde har kommet frem til at Rakitic faktisk er den spilleren han trenger i de store kampene. Da de begge var i Sevilla pleide Unai Emery å referere til Rakitic som “Mr Midfield”, enkelt og greit fordi det ikke er noen aspekter ved den posisjonen han ikke kan utføre med glans.
Hans prestasjoner siden han ble brakt tilbake i folden har virkelig bevist Emerys poeng.
Rakitic strør pasninger rundt seg med kun én touch, dekker rommene Messi etterlater seg, kommer på løp, skyter fra utenfor 16-meteren, tar cornerne, kommer seg inn i boksen. Faktisk gjør han omtrent alt som kreves av en perfekt Barcelona-midtbanespiller.
Mot Mallorca spilte han ut mot flankene ved enhver anledning. Han dekket rommet som ble etterlatt når Frenkie de Jong, som han gjør mer og mer i Barcelona nå om dagen, gikk på et av sine diagonale løp, og alt i alt ga han den sårt tiltrengte balansen laget ofte har manglet i det siste.
Problemet er at den fornemmelsen du får når du snakker med mange i Barcelona er at de føler spillere som Rakitic og Busquets bare vil ta deg et stykke på vei, sannsynligvis rundt semifinalene i Champions League. Og la oss ikke glemme, med all respekt for motstanderne, at det tross alt bare var Mallorca de spilte mot. Oppfatningen er at om man skal komme seg til finalen i Champions League, trenger man noe annet.
Rakitic har vært i Valverdes startellevere kun fire ganger denne sesongen, inkludert Barcelonas tre siste kamper.
Før det var sist gang han var blant de elleve utvalgte helt tilbake i september, da de tapte borte mot Granada og han ble byttet ut etter 62 minutter.
Men Barcelonas oppadgående formkurve sammenfaller med at han kom inn som innbytter mot Leganés da det sto 1-1, og Barcelona til slutt vant 2-1. Så fulgte lagets beste prestasjoner denne sesongen mot Borussia Dortmund, Atlético Madrid og nå nylig mot Mallorca.
Bruken av Antoine Griezmann i en ny rolle er en annen viktig faktor i Barcelonas renesanse.
Det er verdt å merke seg at Barcelonas fronttrio har scoret til sammen 25 mål, noe som er mer enn det totale antallet mål 15 andre lag i La Liga har scoret. Endelig ser det ut til at det er i ferd med å utvikle seg en personlig kjemi mellom Griezmann og Messi.
Hvorfor det har tatt så lang tid er kanskje verdt å forklare.
For to somre siden snakket alle om at Griezmann kom til å dra fra Atlético til Barcelona. Alle de store kanonene i klubben la hodet på blokka og bestemte seg for å støtte overgangen, bare for å se Griezmann ombestemme seg og velge å bli værende i Atlético.
Omtrent halvannen måned senere innså han at han hadde gjort en feil, og kontaktet Barcelona og sa at han nå hadde lyst til å komme til Barcelona.
Brent barn skyr ilden; neste gang overgangen ble brakt på banen, hold de toneangivende spillerne tankene sine for seg selv. Da overgangen skjedde var det nå opp til Griezmann å bevise både personlig og profesjonelt at han fortjener en plass øverst ved bordet i Barcelona.
Griezmann har allerede blitt sitert på at han ikke har så mye sosial kontakt med verken Messi eller Luis Suárez, men Barcelonas stigende form antyder at dette er i ferd med å endre seg, og endrer seg fordi han tilpasser seg til det som kreves av ham.
Opprinnelige ble han plassert til venstre i angrepsrekka og noen ganger som en nier, men i realiteten fungerte det ikke. Nå som Messi er litt mindre dominerende i de sentrale områdene mellom linjene, får Griezmann muligheten til å utnytte det rommet i en slags 10er-rolle fra venstre.
Derfra kan han bidra med assister fordi han har en god førstetouch og kan spille vegg med Messi, og han kan komme på løp bak backen og midtstopperen der Messi også kan finne ham.
Han kan skyte, kombinere med Suárez, som selv bruker mindre rom enn han har gjort tidligere, og han kan bygge en trekant mellom dem i en ny posisjon som passer ham bedre. Uansett hvor han har spilt har han vært bedre når han blir brukt som en link-spiller.
Han er ikke en fantastisk dribler og heller ikke dominerende en mot en. Hans nye rolle vil hjelpe både spilleren og klubben med å blomstre.
Men vi må vente og se hvor mye dette Barcelona-laget har, eller ikke har, forbedret seg. Heldigvis trenger vi ikke vente lenge. Neste onsdag kommer Real Madrid til Barcelona for å spille sesongens første El Clásico.
Det kommer til å bli virkelig interessant.