Mesteren mot læregutten

Cervantes hevdet med rette at “comparisons are odious, men sammenligninger er likevel ekstremt vanlige i fotball-”punditenes” verden, spesielt når de brukes i forbindelse med legenden Leo Messi. 

De siste ti årene er det knapt en ung angrepsspiller med tempo og dribleferdigheter som ikke på et eller annet tidspunkt på sin ferd opp mot stjernene har blitt sammenlignet med vidunderbarnet fra Rosario de Santa Fe.  

Allerede for fem år siden var fotballverdenen i gang med å sammenligne Messi og den da 15 år gamle Martin Ødegaard, som allerede da hadde begynt å sette sine egne rekorder; den yngste spilleren noensinne i Tippeligaen; den yngste spilleren til å representere Norge på seniornivå; og den yngste spilleren som har spilt i en tellende EM-kvalifiseringskamp. 

Da han hadde oppnådd alle disse bragdene var han fortsatt 64 dager unna 16-årsdagen sin. 

Tirsdag 17. desember når han milepælen 21 år, fortsatt et barn i manges øyne, men likevel en spiller som har hatt en høy profil så lenge nå at det virker som han alltid har vært her. 

I virkeligheten, hvis jeg skulle sammenligne Ødegaard med en av storhetene, ville førstevalget mitt sannsynligvis være Andrés Iniesta. Leo Messis tidligere lagkamerat, en av de beste midtbanespillerne noensinne og neppe noe shabby forbilde å bli sammenliknet med. 

Men hvis det er en ting mer enn noe annet disse to spillerne har til felles, er det den graden av granskning, på grensen til overvåkning, begge spillerne har møtt opp gjennom sine karrierer. 

Som 20-åring kom Leo Messi først på radaren vår da han spilte i en videre posisjon enn det han gjør nå. Spillestilen hans ble kjennetegnet av de diagonale løpene han ble så berømt for, og for lynende tempo og ungdommelig overskudd som skremte forsvarsspillere like mye som det trollbandt fansen. 

Messi anno 2007. (Foto: Scanpix)

Men her er tingen. Etter hvert som Messi modnes – han er nå 32 år gammel og har 16 års erfaring i Barcelonas førstelag – har han blitt like mye midtbane-playmaker som han er effektiv angrepsspiller; en ving som ble en spiss og som nå har omdannet seg selv til litt av alt. 

Det største komplimentet jeg noensinne kan gi 20 år gamle Martin Ødegaard er at han har mye mer til felles med den 32-år gamle Messi vi har i dag enn det 16-år gamle vidunderbarnet som fikk oss til å gispe. 

I bunn og grunn er den viktigste likheten mellom dem at begge er spillere som krever ballen, og de krever den i lignende posisjoner. Ødegaard spiller hovedsakelig som en midtbanespiller med øye for å kombinere med angrepsspillerne. Kroppsposisjoneringen hans er alltid optimal og han er konstant klar over hva som foregår rundt ham. 

Messi er på akkurat samme måte. 

Det som også er veldig viktig er hvordan de blir oppfattet av motstanderne sine, som alltid vil strekke seg ekstra langt – ikke alltid med med hell – for å prøve å gjøre dem så ineffektive som mulig. 

Forrige helg mot Real Valladolid hadde Ødegaard sannsynligvis sin dårligste kamp så langt denne sesongen. 

En viktig grunn til det var det faktum at han umiddelbart ble omringet av tre motspillere når han fikk ballen, hvorav en av dem mannsmarkerte mens de to andre prøvde å dekke rom og gjette seg til hva som ville bli Ødegaards neste trekk. 

Messi kan sympatisere. Det har skjedd med ham – fortsetter å skje – ved utallige anledninger, og det er noe han er nødt til å venne seg til fordi det til slutt vil gjøre ham til en bedre spiller. 

Begge er utmerket til å skape rom for seg selv, spesielt når tempoet i kampen øker. Begge spillere ser alltid ut til å være i stand til å finne en måte å unnslippe nærgående motspillere på og finne tid og rom til å slå den neste pasningen. 

Som et rovdyr av en midtbanespiller kommer Messi nesten alltid på dype løp og skaffer seg selv en rekke scoringer, og dette er en spesifikk del av spillet sitt som unge Ødegaard garantert vil prøve å forbedre. 

På den annen side er Ødegaard selvsagt langt mer forberedt på å gjøre en defensiv jobb når det trengs. 

Ødegaard vet nok at han bør score oftere enn han har gjort så langt (Foto: Scanpix)

Begge spillerne er velsignet med en fantastisk førstetouch, et av de viktigste elementene i fotball, og veldig ofte det som til slutt skiller de gode fra de fantastiske, ikke minst fordi det gir dem de ekstra tidels sekundene som trengs for å få til det lille ekstra. 

Begge har ansvar for dødballer og begge har fantastisk fotballforståelse. En av de tingene som fascinerte meg mest da jeg skrev biografien min om Messi, var ikke bare hvor fantastisk dyktig han var, men også hvor dypt engasjert han var i å øke sin forståelse av spillet og enda viktigere, å lære hvordan han skulle overbringe den forståelsen til lagkameratene sine og trenerne sine.  

Det som imponerer meg mest med Ødegaard er at han er skapt på samme måte, innpodet med samme type DNA som Messi, fullt klar over at han fortsatt ikke er en ferdigutviklet spiller, og han er villig til å gjøre hva enn som kreves for å øke kunnskapen sin og nå sitt fulle potensiale. 

Da Messi var 20 år, var det året før Pep Guardiola kom til klubben og han fikk mye ansvar. Svakere spillere ville ha kviet seg for den utfordringen. Messi omfavnet den. Ødegaard gjør akkurat det samme fordi han vil og faktisk trenger det ansvaret hvis han skal fortsette utviklingen sin. 

Da Real Madrid bestemte seg for å sende ham ut på lån var det en velordnet kø av klubber som gjerne ville signere Ødegaard. Han valgte Real Sociedad fordi han innså at det fantes et hull i det området der han kunne være mest produktiv og ha mest innflytelse, og at det var en klubb der lista kanskje ville bli lagt litt høyere enn andre klubber som tilbød han en sjanse, som Valladolid og Espanyol. 

Som læregutt i nederlandske klubber gikk han ut av komfortsonen, på samme måte som Messi gjorde da han som 12-åring tok valget om å forlate den trygge favnen hjemme i Argentina og satte kursen for Europa. 

Til slutt er den viktigste likheten hvordan lagkameratene forholder seg til dem fordi begge opplever at lagkameratene hele tiden søker dem aktivt. I hovedsak er begge den spilleren man ser til når det virkelig gjelder. Mottoet er at når du er i tvil, gi ballen til Leo eller Martin. 

Og her kommer den virkelig gode nyheten. Lørdag møtes de for første gang når Barcelona besøker Real Sociedad. Den gamle mesteren mot den unge læregutten. Ikke rart vi elsker fotball så høyt.