Gråsone

Etter den stilige presentasjonen av Team Leopard ble det biologiske passet trukket frem som en faktor i oppbyggingen av laget. Brian Nygård, manageren i nysatsingen rundt Schleck brødrene, ble sitert på viktigheten av det biologiske passet i kampen mot doping. Nygård viste til at passet ble brukt som sikkerhet mot å signere rytterne i “gråsonen”. Altså at ingen ryttere med mistenkelige blodverdier ble tilbudt kontrakt i det Luxembourg-baserte laget.

Han hevdet også – uten å nevne navn – at noen ryttere var avvist etter grundige studier av deres historiske blodverdier.

Blodpasset viser en profil over alle de profesjonelle rytternes blodverdier, og ble i startfasen omtalt som et pionerprosjekt i kampen mot doping. Passet ble et prestisjeprosjekt for UCI (det internasjonale sykkelforbundet), og sykkelsportens trumfkort i kampen mot doping. Ved å kartlegge rytternes blodverdier over tid ville store utslag og variasjoner fra gjentatte blodprøver skape mistanke om doping. Satsingen på tiltaket koster betydelige summer som arrangører og de profesjonelle lagene er med og finansierer.

Meritterte ryttere er allerede utestengt med begrunnelse i passet, blant dem de to italienerne Franco Pellizotti og Pietro Chaucchioli, og sloveneren Tadej Valjavec. Dessverre for initiativtakerne bak blodpasset, deriblant UCI, er Pellizotti og Valjavec begge frikjent av sine nasjonale forbund med den konsekvens at antidopingtiltaket har fått et troverdighetsproblem. Pellizotti, som mistet en av sine potensielt mest innbringende sesonger etter suksessen i 2009, forbereder i disse dager erstatningssak mot det internasjonale forbundet. Caucchioli er sitert på at han vurderer det samme. Om de vinner en eventuell rettssak er det tvilsomt om blodpasset kan brukes som bevis i kampen mot doping i nåværende form.

Trass problemene har blodpasset en fremtid, men dessverre ikke som bevis alene. Mest av alt er blodprofilene et nyttig verktøy til å drive målrettet dopingtesting. Ved å studere de ulike rytternes blodprofil kan dopingkontrollørene konsentrere testingen rundt de med tvilsomme verdier. Slik brukes det allerede i dag, og slik bør det også brukes i fremtiden. Slik unngås overforbruk av ressurser på sannsynlig rene utøvere, som i stede kan rettes mot de som bør testes ofte.

Det er overraskende om Brian Nygård ikke er klar over tilstanden til blodpasset. Sannsynligvis er han også klar over at blodprofilen kan manipuleres ved at juksemakerne er påpasselige med å opprettholde høye verdier gjennom lange perioder. På den måten får de en jevn profil som virker mindre mistenkelig.

Det er mulig de påståtte spesialistene som har hjulpet Team Leopard med rekrutteringen har luket ut noen mistenkelige ryttere. Det er allikevel tvilsomt om de har gjort en grundigere jobb enn det UCI allerede har gjort i sine analyser før blodanalysene havnet hos Leopard. Dessuten, rykter om høye blodverdier og dårlige holdninger sprer seg som ild i tørt gress i proffeltet, og burde være kjent i laget uten nærmere undersøkelser.

Tilbake til Nygård og presentasjonen av Team Leopard.

Heldigvis for den danske manageren var det ingen stilte oppfølgerspørsmål angående utlukingen av ryttere i gråsonen. Journalistene på plass var enten blendet av den spektakulære presentasjonen, eller bare rett slett høflige mot vertene da de unnlot å stille ubehagelige spørsmål om Fränk Schleck sin meget omdiskuterte pengeoverføring til den spanske dopinglegen Eufemiano Fuentes i 2008.

Var det noen som sa gråsone?

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.