Starten på slutten

Et drøyt år har gått siden det emosjonelle comebacket til Old Trafford, 4-1-seieren over Newcastle da alt var ved det gamle og ting skulle bli bra igjen. 

Forhåpningene var falske. 

Vinteren kom og vinteren gikk. Manchester United var historisk dårlige, men ble titt og ofte reddet av Cristiano Ronaldo. Som da han i en svak periode for laget sikret 3-2 over Tottenham med karrierens 59. hat-trick. Et drøyt halvår har gått, og nå er alt snudd på hodet. De var nok ikke historisk gode mot Tottenham på onsdag, men det var lagets beste kamp på år og dag. På benken satt Ronaldo og kokte innvendig. 

Marsjen ut av stadion før kampslutt var barnslig, trist og uverdig. Følelsene tok overhånd da han tilsynelatende regisserte sin egen exit.

Det var uholdbart, men tilgivelig, da han gjorde det samme i sommerens treningskamp mot Rayo Vallecano. Denne gangen hadde ikke Erik ten Hag noe annet valg enn å utelate sin superstjerne fra helgens kamptropp mot Chelsea. Selv om han (eller PR-folkene som skriver for ham) har forsøkt brannslokking i etterkant, er denne episoden beviset på at United må gå videre uten Ronaldo. 

Derfor er det spennende å spekulere i den eventuelle veien videre for en av tidenes største idrettsmenn. Selv om United-toget fint kan fortsette uten Ronaldo betyr det ikke at han er ferdig

Forrige sesong ble 37-åringen klubbens toppscorer. Tidligere denne måneden sørget han med en flott scoring for å bli matchvinner borte mot Everton. I det nært forestående verdensmesterskapet vil han med stor sannsynlighet vise glimt av gammel storhet.

Spørsmålet er om det finnes noen klubber med Ronaldos ambisjonsnivå som våger å satse på ham. Manchester City var nevnt i fjor, men er uaktuelle nå. Sportslig er Atletico Madrid en god idé, men der er han særdeles upopulær blant supporterne. Italia hadde vært greit, men det har han allerede testet – og dessuten vil lønna hans by samtlige klubber på problemer.

Et comeback til Real Madrid kan vi også glemme. Da klubbens mektige president og Ronaldo-fan Florentino Perez fikk spørsmål om å re-signere sin gamle helt strakk han armere i været og sa «han er 38 år». Og selv om det ikke var helt presist, er det ingen tvil om at tiden løper fort i fotball. Den nye generasjon superstjerner har gjort Ronaldo irrelevant for verdens ledende klubber. Han er heller tydeligvis ikke interessert i en rolle som innbytter.

Lidenskap for sporten har han fortsatt. Derfor hadde det vært stilig om han valgte et land og en klubb som også dyrker stemning og følelser, som Galatasaray i Tyrkia. Et annet alternativ er Marseille, hvor det også kunne blitt en siste dans eller to mot Lionel Messi. Den mer sentimentale ruten kan gå dit det hele startet, i Sporting Lisboa.

Det er ingen tvil om at oppførselen til Ronaldo onsdag kveld var håpløs. Likevel er det mulig å ha sympati med ham. Han føler kanskje det Francesco Totti beskrev da han takket for seg etter 25 år i Roma; at det er som å bli vekket fra en deilig drøm man har hatt i årevis.

La oss håpe at Ronaldo fortsetter en stund til. Men ikke på denne måten.