Seieren over Manchester City var José Mourinhos viktigste hittil med Tottenham. 6-1 borte mot United er i og for seg mer oppsiktsvekkende, men forrige helgs triumf var av enda større symbolsk betydning. Det var nemlig en sånn som fikk motstanderes spillere og fans til å krepere av frustrasjon og egne supportere til å innse at den gamle mesteren fortsatt kan.
Til tross for 19 City-avslutninger virket Tottenham hverken stresset eller truet. De gangene muligheten bød seg angrep de med vilje og kraft. Å si at 2-0 var fullt fortjent er kanskje å dra det langt, men selv uten mye ball eller mange sjanser var den kontrollert. Mot et av verdens beste lag. Den første Mourinho Masterclass med Tottenham.
Jo da, de slo City 2-0 forrige sesong også. Forskjellen på de to prestasjonene var markante. I februar-kampen bød Tottenham på stygge balltap på egen halvdel, store rom og straffespark, men hadde griseflaks og holdt nullen. Da overtok de 5. plassen og hadde 36 poeng opp til Liverpool – nå går de inn i runde 10 som serieleder. For første gang på 35 år topper Tottenham tabellen så langt ut i en sesong. Dermed har pipen rundt Mourinho fått en annen lyd.
Sesongen 2019/20 var på mange måter opprivende for Tottenham. Den svakeste tabellplasseringen på seks år og exit mot Leipzig i Champions League skyltdtes underpresterende spillere og enorme skadeproblemer. I tillegg måtte man venne seg til et liv uten populære Pochettino og med den tidligere fienden Mourinho. Overgangen i lederstil og spillestil var stor.
I fjor hadde de fleste gått lei av portugiseren, etter mye surmuling i hans to siste jobber. Den stilige og frittalende friskusen som kom til England i 2004 var blitt en gretten gammel gubbe.
Han startet Tottenham-tiden med en sjarmoffensiv. Da resultatene i stor grad uteble kom klassiske Mourinho-metoder og -retorikk til overflaten. Spillere som ikke leverte fikk høre det.
Det krever både tid og kløkt å endre tankesettet til et helt lag. Tottenham-spillerne måtte legge vekk det dristige og ambisiøse for det kyniske. Det blir ikke mer Mourinho enn sitatet han leverte på et spillermøte forrige sesong. «Jeg føler at dere er en gjeng med snille gutter. Men i 90 minutter kan man ikke være snille. I 90 minutter må man være drittsekker. Smarte drittsekker, ikke dumme drittsekker». (fra Amazon-serien All or nothing)
Man må overbevise de som allerede er der og få på plass noen egne kjøp. I sommer hjalp klubbledelsen Mourinho med å tette hullene som fantes i troppen. Av sommerens signeringer har ingen gjort mer for Mourinho enn Pierre-Emile Højbjerg. Hittil har han slått flest vellykkede pasninger, hatt flest gjenvinninger, taklet mest og best og vunnet flest dueller for sitt lag. Dansken har den perfekte miksen for å lykkes under sin nåværende manager; han er først og fremst en arbeidsmaur, men den tidligere Guardiola-eleven har også gode ferdigheter med ballen. Med ham på midten har Spurs bedre balanse i laget enn på mange år.
I angrep har de ligaens mest dødelige duo. Harry Kane og Heung-Min Son har vært involvert i henholdsvis 16 og 11 mål på ni kamper. Målmaskinen Kane ble til da Pochettino var sjef, og under Mourinhos vinger har han blitt en komplett spiss. Etter en kvart sesong unnagjort har han allerede flere målgivende pasninger enn i noen annen. I tillegg scorer han like ofte som før. Med sitt tempo og sin effektivitet er Son skreddersydd for Tottenham under Mourinho. Han gjør ofte en forskjell mot svakere motstand og er perfekt når de kan ligge og kontre.
Årets Tottenham-utgave ser dermed mer og mer ut som et klassisk Mourinho-lag. Dette er en gjeng strålende fotballspillere som godtar å være underdogs og graver dypt for oppnå resultater. Den cocktailen har gjort underverker tidligere.
Ettersom Manchester City og Liverpool halter er det åpning for flere lag i tittelracet denne sesongen. Nå møtes de to mest aktuelle kandidatene. José Mourinho, tidenes mest suksessrike Chelsea-manager, har aldri triumfert på Stamford Bridge med et annet engelsk lag. Lykkes han i dag kan han oppjustere målsetning for 2021 fra topp fire til seriegull.