Det var det viktigste løpet han noensinne har tatt. Det viktigste målet han har bidratt til. Og han var ikke en gang borti ballen.
Jeg blir ikke helt ferdig med det som skjedde i det 94. minuttet av den heseblesende åttedelsfinalen mellom Belgia og Japan.
På stillingen 2-2 sendes halve det japanske laget opp på corner. For å ryste oss enda en gang, og sende Belgias gylne generasjon hjem i skam. På pressetribunen gjorde journalistene klare sine sjokk-overskrifter.
Corneren slås alt for nære keeper Courtois, som enkelt plukker ned ballen, og setter i gang en kontring. Sekundene som følger endrer hele historien.
Jeg ser en gjeng med ivrige rødkledde spillere, som på instinkt løper rett fram. Det er klart de er ivrige. Dette er siste sjanse til å score. Men spillerne i blått løper samme vei, for å gjøre sitt viktigste returløp noensinne på landslaget.
De er smarte også. Ved hjelp av sine kloke skaller har japanerne jevnet ut styrkeforholdet til de belgiske superstjernene.
Men i mengden av vertikale løp skjer det noe. Romelu Lukaku har bestemt seg. Den store spissen ser at det er geniale Kevin De Bruyne som fører ballen. Men selv hovmesteren trenger rom å slå sine utsøkte pasninger i.
Lukaku starter ute til høyre, før han stuper inn mot midten av banen. Dermed har De Bruyne plutselig to muligheter. Han kan prøve en veldig vanskelig pasning igjennom til Lukaku, eller bruke rommet som Lukaku med sitt kraftfulle løp nettopp har åpnet for sin lagkamerat Thomas Meunier.
På sidelinjen står den legendariske Arsenal-spissen Thierry Henry. Han er ansatt av det belgiske forbundet for å jobbe med lagets angrepsspill. Henry sa en gang: «ingenting skjer dersom jeg ikke beveger meg».
På banen spilles ballen til høyreback Meunier. Kontringen går fortsatt i skyhøy hastighet. Meunier ser at Lukaku fortsetter sitt løp, og tar sjansen på å sette opp spissen foran mål. I et halvsekund er Lukaku fri og frank, alene med keeper. Men som troll i eske dukker en kjapp japaner opp. Dette oppfatter Lukaku, og med en manøver hans læremester Henry ville vært stolt av, lar han ballen passere mellom beina sine. Bak han er Nacer Chadli mutters alene. Innbytteren setter enkelt ballen i mål.
Sekunder etter blåser dommeren av kampen.
For en avdanket spiss var dette fortryllende bilder.
Romelu Lukaku påstår at han ser alle kamper i Premier League, for å studere sine motspillere – finne ut hvordan han kan lure dem. Alle unge spisser rundt omkring har nok hverken tid eller mulighet til å gjøre det samme.
Men de bør sette av ti sekunder til å se hvordan Lukakus veltrente fotballhode, med litt hjelp fra sine venner, sendte Japan hjem og Belgia til kvartfinale.