Dette var Solskjærs store sesong, men laget hans har snublet i forsøket på å ta steget opp til de beste. Engelske eksperter er samstemte; Solskjær har ikke de kvalitetene som skal til for å løfte United tilbake til toppen. Hans forsøk på å fin-tune et lag som kan utfordre om de store trofeene er i ferd med å kollapse.
Den defensive tryggheten som har tjent Solskjær godt de siste sesongene er borte, og nå har nordmannen, ifølge engelske medier, tre kamper på seg til å berge jobben. Ikke mange managere har overlevd med det Damokles-sverdet hengende over seg. Oppgaven er formidabel, og det kanskje største problemet er Cristiano Ronaldos retur til Manchester.
Se Solskjærs pressekonferanse og spesialsending om Manchester United fra kl. 14.25 på tv2.no.
Hvordan kan verdens beste målscorer være et problem? Portugiseren har scoret 6 mål på 9 kamper og avgjort de viktige Champions League-matchene mot Villareal og Atalanta. Likevel; United har ikke spilt en eneste god fotballkamp siden lagets berømte nummer 7 vendte hjem. Han rokker ved balansen i Solskjærs lag, og trenerteamet har ikke maktet å kompensere for de manglende defensive bidragene fra klubbens største stjerne.
Ronaldo vil spille alt, og da Solskjær forsøkte å benke ham mot Everton, ble han satt på plass av selveste sir Alex Ferguson i ettertid. «You always start your best player» meldte Fergie for åpent mobilkamera, og undergravde dermed autoriteten til sin protesjé. Når United-laget annonseres på Old Trafford før kamp, er det én spiller som i særklasse trekker den største applausen. CR7 må spille, og dermed blir Solskjærs eneste mulighet å fikse laget rundt 36-åringen.
Hittil har han ikke vært i nærheten av å klare det. Snuoperasjoner og en habil poengfangst har lenge kamuflert at dette United-laget er langt unna de beste. Men når de nå møter de beste, kommer sannheten tydelig fram, Leicester scoret 4 og Liverpool 5 på David de Gea, som til alt overmål har vært klubbens beste spiller denne høsten.
Den taktiske inngangen til kampen mot Liverpool var Solskjærs svakeste stund i sjefsstolen. Teamet rundt ham virker ikke skarpt nok, og Solskjær selv er ikke en hands-on manager av typen Klopp, Guardiola eller Tuchel. Det å skape et solid kollektiv krever enormt mye hardt arbeid og detalj-kunnskap. Slik United har fremstått i høst, er det opplagt at det ikke gjøres en god nok jobb på feltet. Avstandene i laget var sjokkerende store mot Liverpool, det høye presset var sporadisk og involverte som regel bare én spiller. Utfallet var uunngåelig.
Noe av forklaringen ligger nok i at Solskjær i iveren etter å ta det siste steget, har flyttet fokus. For mange kamper endte uavgjort forrige sesong, og da er det naturlig å tenke at nye stjerner som Ronaldo og Jadon Sancho skal vippe jevne kamper i Uniteds favør. Men dette er to spillere uten defensive fibre, og de er nye i laget. Resultatet er et ubalansert mannskap med plenty av individuelle matchvinnere, men lite som minner om kollektiv struktur.
Ronaldo gjør ingenting defensivt. Sancho løser heller ikke den delen av jobben særlig bra. Bruno Fernandes har viljen, men er ikke dyktig i pressrollen. Greenwood er også tvilsom i den fasen av spillet, og dermed faller mye av topp-presset bort. Det gir de sentrale midtbanespillerne kolossale utfordringer, og «McFred», som Solskjærs foretrukne duo kalles, var overalt og ingen steder søndag. Slik faller United som et korthus, der det bakerste leddet til slutt raser sammen på nesten komisk vis.
Det minner litt om Chelsea under Frank Lampard. Klubben hadde ikke lov å hente spillere til hans første sesong som manager, men da pengesekken ble åpnet sommeren etter, og en drøss nye stjerner ankom Stamford Bridge, maktet ikke Lampard å snekre sammen et godt kollektiv. Han manglet fingerspitz-gefül når det gjaldt forsvarsspill, og det kostet ham jobben. Thomas Tuchel kom inn og forvandlet den samme gjengen fra et lag midt på PL-tabellen, til Champions League mestere i løpet av noen måneder. Tuchel er, som Klopp og Guardiola, ekstremt krevende på treningsfeltet, med et øye for detaljer som kjennetegner de beste managerne.
Så hvordan skal Solskjær bøte på dette i tre tøffe kamper mot Spurs, Atalanta og Manchester City? Det er naturlig å se for seg et lavtliggende og kompakt United, med kontringer som våpen. Det spillet behersker laget, og har gitt noen flotte resultater i Solskjærs tid – mot de aller beste som Liverpool og City. Kanskje må han også ty til en femmer på midten for å kunne spille med Ronaldo på topp. I så fall må Bruno omskoleres til en indreløper-rolle, eller evt ta plass på en kant. Han er – fremdeles – Uniteds mest kreative spiller, så det sitter nok langt inne å tukle med rollen hans i laget. Men tøffe avgjørelser må nok til om dette skal snu.
Et annet aspekt ved Ronaldos retur til Old Trafford, er hva det har gjort med samholdet i spillergruppa. Bruno er ikke lenger den største stjernen. Cavani er degradert og har i tillegg mistet trøye nummer 7. Kapteinen Maguires autoritet virker svekket, og får en ny knekk hver gang Ronaldo åpenlyst demonstrerer sin misnøye når United slipper inn mål. Laget har holdt nullen én gang på de siste 21 kampene, og det var en ganske heldig «clean sheet» mot Wolverhampton. Det er her fotballskoen trykker. Offensivt har det vært bra i perioder, men det må scores ufattelig mange mål for å vinne kamper med det forsvarsspillet Solskjærs lag leverer om dagen.
«Reboot the culture» – har vært målet for Ole Gunnar Solskjær gjennom disse snart tre årene. Han har kvittet seg med spillere som ikke bidro i arbeidet med å skape en team-spirit, og hentet inn sine egne. Den prosessen har sett ut til å gå bra, United har gang på gang levert når kniven har nærmet seg strupen. Da er det urovekkende å observere hvor lite positiv energi det er ute på banen, og det i møte med selveste Liverpool. Paul Pogba har vært et problem for Solskjær hele veien, der han svinger fra det briljante (4 målgivende mot Leeds) til det begredelige. 15 minutter fikk han på Old Trafford søndag. Et balltap som førte til 0-5, blått hår og rødt kort oppsummerer hans innsats – en mangel på disiplin som er alarmerende, og som må tolkes som et angrep på manageren som har benket ham. Ronaldos overfall på innbytter Curtis Jones var et annet eksempel på det samme. Slik oppførsel er illevarslende for Solskjær i den situasjonen han er i – dette er spillere som kan mistenkes for å sette seg selv foran laget. Større enn klubben, noe som ikke er forenlig med å trekke i samme retning, ut av uføret.
Nå flommer avisene over av lekkasjer fra Old Traffords indre gemakker. Misnøye fra spillere uten tillit, manglende tro på Solskjærs prosjekt, kritikk av trener-teamet, sir Alex´ hoderysting fanges på kamera – alt dette som kjennetegner en gigantisk klubb når prestasjoner og resultater blir uholdbare. «The blame-game» i all sin prakt.
Finnes det en vei tilbake for Ole Gunnar Solskjær? Det kan se mørkt ut, men nå er vi i hvert fall der at det kun er umiddelbare resultater som kan redde ham fra sparken. Det avgjørende poenget er om spillerne fortsatt tror på sin manager. Stallen er meget solid (noe Solskjær skal ha mye av æren for), og Raphael Varane er rapportert klar til innsats. Uniteds borteform gjennom de siste 18 månedene tilsier at det er fullt mulig å hente tre poeng både mot Tottenham lørdag og i Bergamo til uken. Da har vi entret det som ofte omtales som «black November» – den farligste måneden for en Premier League manager. Ole is still at the wheel, men Manchester United skjener faretruende mot grøfta.