De beste minnene jeg har etter å ha jobbet med fotballkommentering i nesten 30 år er mesterskapene. Utrolig hektiske sommeruker som har gitt meg uforglemmelige opplevelser på ulike kontinent.
For spillerne er det selvfølgelig også et spørsmål om tid; mange av dem kommer til EM som superstjerner, noen av dem i knallform og fulle av selvtillit. Så begynner mesterskapet, og de har i beste fall seks kamper på å markere seg før en eventuell finale. Harry Kane kjenner på det. Karim Benzema har ikke mye tid på seg. Robert Lewandowski var i ferd med å gå under på grunn av det, men ett øyeblikk kan endre et EM. Den polske stjernen fikk målet han så inderlig ønsket mot Spania.
Runde to i dette Europamesterskapet leverte virkelig, og Rundens Lag er helt nytt – alle 11 byttet ut med nye, friske spillere. Pogba falt igjennom, Embolo var svak, Phillips gjorde ingenting, og så videre. Det var likevel, som alltid, stjerner som skinte på kampdag to, men jeg vil introdusere Rundens Lag med en hyllest til «the unsung heroes» – spillerne ingen tenkte på før EM, men som har klort seg til vel fortjent oppmerksomhet.
Skottland, Ungarn og Polen er vinnere i denne runden – de har stått imot regjerende Europamester, de selvutnevnte «rulers of the world» og – for ti år siden – verdens beste landslag. Spillerne som har sørget for suksessen er ikke stjerner i en fancy liga, men ærlige slitere som demonstrerer hva et stort hjerte betyr når en representerer landslaget.
Det er denne ånden Ståle Solbakken må skape hvis Norge endelig skal få være med på moroa. Vi kan matche Ungarn, Sverige og Skottland, men vi trenger en Sallai, Olsson eller Gilmour to make it happen. Laget jeg har tatt ut er utpreget offensivt – i forsvar er det mye å ta tak i, EM så langt har allerede rekorden i antall selvmål; 5.
De 11 utvalgte:
Peter Gulacsi (Ungarn) I en sånn kamp (mot verdensmesterne) behøves en keeper som henter fram det ekstraordinære. Gulacsi var feilfri og vartet opp med redningeer av en annen verden. Szczesny gjorde ham rangen stridig, close call!
Joshua Kimmich (Tyskland). Som sin forgjenger i det tyske landslaget (Phillip Lahm) veldig anvendelig, spiller kant i Löws 2021-utgave og fikk vist sin unike presisjon i den taktiske triumfen dette var for den tyske treneren. Outstanding!
Robin Gosens (Tyskland). Banens gigant! Terroriserte Portugals smale bakre firer så det nesten var vondt å se på. Husker dere legenden Podolski? Minnene strømmet på etter å ha sett Atalanta-spilleren herje med Portugal.
Grant Hanley (Skottland). En spiller jeg husker bli rundspilt i Premier League med Blackburn, men som får en ny sjanse nå når klubben hans Norwich har tatt steget opp igjen. Det handler veldig mye om holdning – Hanley sørget for at bejublede Harry Kane knapt var borti ballen i klassikeren på Wembley.
John McGinn (Skottland). Kombinasjonen ballvinner ballspiller/målscorer er unik og ettertraktet. Ingen mål på den lille skotten denne gang, men for en match han leverte på Wembley! Skulle gjerne hatt med 20 år gamle Billy Gilmour ved hans side, men de får dele på æren.
Manuel Locatelli (Italia). Det som er så deilig med mesterskap, er at du ikke aner hvor det kommer til å smelle, hvilke spillere som kommer til å levere. Locatelli var god i kamp én, og frelste italienerne i kamp 2. Sloss med Gosens om Rundens Spiller.
Laszlo Kleinheisler (Ungarn). Min største helt fra runde to. Spiller i Osijek i Kroatia etter å ha flyttet rundt overalt i obskure ligaer, og i en alder av 27 spiller han sin livs kamp mot regjerende verdensmester Frankrike. La merke til ham også mot Portugal, men da sprakk ballongen like før slutt. En kriger som aldri ga arrogante franskmenn en pause.
Kevin de Bruyne (Belgia). WOW! Snakk om impact player! Skadd i en skuffende Champions League-finale for Manchester City – brudd i ansiktet, men klar for litt action mot solide dansker. Avgjør kampen, enkelt og greit – viser verdensklasse når han kommer inn.
Gareth Bale (Wales). Herlighet for et comeback av veteranen og talismanen fra den ferske EM-suksessen for fem år siden. Åpenbart at Bale trives på landslaget, og den kampen mot Tyrkia var enorm. Slår landsmann Ramsey ut av Rundens Lag.
Kai Havertz (Tyskland). En mulig ny verdensstjerne – Havertz er annerledes! Slepen, men også hurtig. Åpenbart klok, tross sin unge alder. Fikk Årets Spiller i Premier League, Ruben Dias, til å se ut som Årets Spiller i Sunday League! Enorm da Tyskland hadde kniven på strupen. Tok et gult kort da Cristiano Ronaldo forsøkte en kontring – det vitner om modenhet hos 21-åringen.
Alexander Isak (Sverige). 21 år gammel og her entret han scenen! Teknisk vidunderlig, en uovertruffen ro med ball, hardt presset av Kylian Mbappé om den siste plassen i laget. Isak får, i mot setning til franskmannen, veldig få anledninger til å skinne, men forvalter dem med en klasse som bærer bud om en stor framtd. To enorme talenter, én plass. Den tar Isak, mye fordi han er en lysende stjerne i et ordinært svensk lag.