Vi reagerte med begeistring for fire år siden da Lars Lagerbäck ble lansert som Norges neste landslagstrener. En ringrev med spesialkompetanse på akkurat riktig område; sørge for kvalifisering til mesterskap. Jevnt og trutt med Sverige, og etter det – med sensasjonslaget Island, som han sågar brakte helt til kvartfinale i EM 2016. Alle var enige om at vi ikke kunne fått en bedre mann til å lede landslaget og avslutte ørkenvandringen som har vart siden 2000. Lagerbäck mislyktes med Norge, og leverte nøyaktig det samme som enhver norsk landslagstrener de siste 20 årene – et nesten. Det vi trenger, og trodde vi fikk, er en som tar oss over det siste hinderet der det alltid blir riv for de norske fargene.
Fire år med vekslende optimisme senere, kan vi konstatere at Norge stort sett slo de vi skulle slå (Nord-Irland, Færøyene, Malta osv), men tapte de avgjørende kampene mot litt bedre lag (Østerrike, Serbia). Høydepunktene var bortekampen mot Sverige og hjemmekampen mot Spania i EM-kvalifiseringen – typisk nok endte begge uavgjort 1-1.
Nå er det igjen tid for optimisme, blanke ark og mulige mesterskap. Ståle Solbakken blir møtt med enda mer glede enn sin forgjenger, og han har – i tillegg til den åpenbare utfordringen med å ta Norge til et sluttspill – den mest spennende jobben en norsk landslagssjef har hatt siden gullalderen på 90-tallet – kanskje noen gang!
Ett spørsmål melder seg, og jeg tipper det også kverner rundt i Solbakkens hode når alvoret nå nærmer seg: Hvordan skal han få verdens mest omtalte spiss til å skyte oss inn i historiebøkene ? Oljenasjonen Norge har funnet gull i Erling Braut Haaland – et 20 år gammelt fenomen fra Jæren, med en appetitt på mål jeg aldri har sett maken til. Det er hos denne enorme spilleren at Norges drømmer begynner og slutter.
Skal han spille med en annen muskelbunt, som Alexander Sørloth ?
Skal han heller ha en revitalisert Martin Ødegaard nærmest seg ? Skal Joshua King inn i miksen ? Det er framtunge problemstillinger for en landslagssjef som må finne balansen. For luksusen vi tilsynelatende har i angrep, henger uløselig sammen med et armod i den andre enden av banen. Norge mangler gode nok midtstoppere. Seks stykker er tatt ut til de første tre landskampene mot Gibraltar, Tyrkia og Montenegro, og det er bra spillere, for all del, men ingen av dem er så gode at de peker seg ut i konkurransen. Kristoffer Ajer har status i Celtic og ok med erfaring siden han var et klart førstevalg under Lagerbäck. Så han er et naturlig utgangspunkt. Utfordringen blir å finne en makker, drømmen er et samspilt midtstopperpar som vokser med oppgaven.
Jarstein, Elabdellaoui, Ajer, Berge, Ødegaard og Haaland. Disse seks spillerne regner jeg som sikre kort i Ståle Solbakkens landslag. To av dem (Omar og Sander) er ikke aktuelle nå, og særlig førstnevnte har trolig en lang vei tilbake. De siste fem plassene skal fylles av relativt jevngode spillere, og nøkkelen blir å komponere et lag med god nok balanse til å skjerme stopperparet, og samtidig gi Haaland den nødvendige servicen. For selv en målmaskin av Brautens kaliber er avhengig av de rundt seg. Det er høyt nivå på de offensive spillerne i Dortmund, et norsk landslag kan ikke mønstre den samme kvaliteten. På klubblaget får Haaland også anledning til å hvile i perioder, slik at all hans energi kan legges i de avgjørende rykkene mot motstanderens mål. For landslaget må også han jobbe knallhardt defensivt – i hvert fall mot de gode nasjonene.
At søkelyset så til de grader er rettet mot Erling Braut Haaland, kaster også skygger over landslagets beste spiller under Lars Lagerbäck; Joshua King. Etter at han ble vraket mot Island for tre år siden, spilte han knapt en dårlig kamp for Norge. 29-åringen har vært uunnværlig for Norge i mange år, nå er han i utfordrerposisjon. Solbakken må igjen finne et balansepunkt – King er gull verdt om Haaland er utilgjengelig, så det er avgjørende å holde ham varm, selv om en sikker plass i start-elleveren ikke lenger er gitt.
Hvilken formasjon og hva slags system skal Solbakken velge med sitt Norge ? Han er en mer fleksibel trener enn sin forgjenger, men han har ikke mye tid til å drille et mannskap på feltet. Det er vanskelig å ha en plan B, når det knapt er mulig å få spillerne innviet i plan A.
Med over 30 spillere i den første troppen, og tre kamper på en liten uke, stilles det store krav til landslagsledelsen i ilddåpen. Kampene er av veldig ulik karakter; det starter mot lille Gibraltar, fortsetter med en nøkkelkamp mot Tyrkia, før avslutningen mot Montenegro – en slags mellomting. At åpningskampen for vår nye landslagssjef er en transport-etappe, taler til Norges fordel. Tyrkia begynner hjemme mot Nederland før de møter oss. Vi kan selvfølgelig håpe å yppe oss om gruppeseier, men Tyrkia er laget vi må slå for i alle fall å sikre oss en play-off mulighet. Derfor starter alvoret for Norge på lørdag. Det er i denne kampen Ståle Solbakken må finne balansen og komponere et lag som sørger for at Martin Ødegaard så ofte som mulig kan spille fri Erling Braut Haaland. Kanskje gjøres det best ved å bruke enda en kraftspiss, som Sørloth eller King. Kanskje er løsningen å fylle på med ballvinnere i midtbaneleddet. Tyrkia er ikke å spøke med, og kan på sine gode dager skape trøbbel for de beste. Det har de vist både mot Tyskland og Kroatia (3-3 i begge) så sent som i høst.
Små fotballnasjoner som Norge oppnår ofte suksess ved hjelp av gode holdninger, hardt arbeid og solid organisering. Mangelen på en målscorer er et standard problem, det samme er fraværet av en playmaker i toppklasse. I så måte er situasjonen til vår ferske landslagssjef ganske unik. Verdens heteste goalgetter heter Erling Braut Haaland, er norsk og ikke mer enn 20 år gammel. Martin Ødegaard (22) leverer strålende som playmaker for Arsenal i verdens tøffeste liga. Det er som å ha en Zlatan in his prime, OG danske Christian Eriksen fra noen år tilbake sammen for Norge. Det er ufattelig spennende, og et sted å begynne for Ståle Solbakken. Han må skape et lag som får disse to juvelene til å skinne. Da vil framtidige VM- og EM sluttspill også bli et par attraksjoner rikere. Disse to spillerne hører hjemme der.