Det er stor enighet om at Ole Gunnar Solskjær bør få tid til å bygge et nytt storlag på Old Trafford, men det er en enighet med ett forstyrrende element; er Solskjær rett mann for jobben ?
JA, var det rungende svaret etter at Manchester United slo ut PSG i Champions League i vår, og ble historiens første lag som snudde to-målstap hjemme til avansement i turneringen. En bragd som ble levert med ti spillere ute, blant dem Paul Pogba som sonet karantene. Siden denne triumfen har Solskjærs gutter vunnet fem av 20 kamper, alle hjemme, mot Watford, West Ham, Chelsea, Leicester og Astana.
Her ligger problemet når laget trenger straffespark-konkurranse for å ekspedere lille Rochdale ut av ligacupen. Et nytt skuffende resultat som føyer seg inn i en stygg rekke. Fotball er ferskvare, og det vokser mugg på den enorme seiersrekken Solskjær sto for som nyansatt manager for Manchester United. En vond trend fra våren fortsetter når bladene skifter farge og faller til jorden, til tross for at sommeren bar bud om gode tider – United så sterke ut i sesongoppkjøringen.
Det er ikke prestasjonen og resultatet mot en dumpekandidat fra League One som skaper støy rundt nordmannen. Mange store United-utgaver har strevd mot småklubber som er fyrt opp av anledningen, og Solskjær mønstret et veldig ungt og uferdig lag i matchen. Mauricio Pochettinos Spurs mistet en mulighet til endelig å vinne noe da de forsvant ut mot Colchester i samme turnering. Ingen setter spørsmålstegn ved argentinerens evner etter det, bare ved motivasjonen hans til å fortsette i jobben.
Manchester United tapte hjemme i siste serierunde i mai mot nedrykksklare Cardiff. I runden før spilte de 1-1 mot bunnlaget Huddersfield. Disse kampene lever videre i folks bevissthet når den nye sesongen starter tregt, og det er dette som er Solskjærs dilemma. Han skal bygge et nytt lag med unge, britiske, og gjerne egenproduserte spillere. Parallelt med den store jobben skal han levere resultater. Nå ligger laget hans allerede ti poeng bak ligaleder Liverpool, og selv om United er à poeng med Tottenham og Chelsea etter seks runder, er det kun Solskjærs kvaliteter som er under lupen.
Med unntak av den bleke forestillingen mot West Ham (0-2), har United fått dårlig betalt så langt i Premier League. Brente straffespark, skadde nøkkelspillere – det er nok å ta av i bunken av forklaringer. Men så lenge laget ikke scorer, og sliter med å vinne, vil dette bli avfeid som unnskyldninger. Derfor kreves det mye av kristiansunderen i verdens største fotballjobb, og det kreves mye av hierarkiet på Old Trafford, som hittil har stått last og brast med sin siste manager, den fjerde på permanent basis siden Sir Alex Ferguson abdiserte.
Hva har Solskjær utrettet etter ni måneder i jobben ?
Det umiddelbare oppsvinget var historisk og Manchester United spilte mer i tråd med klubbens tradisjon enn under Mourinho. Større risiko, større mot, mer direkte. Det ble jobbet hardere og spurtet mer. Så kom skadene som følge av en ny spillestil, og det var også da resultatene begynte å snu. Herrera, Rashford, Martial, Lingard, Lukaku, med flere, var alle ute i perioden der det snudde. Det alvorligste ankepunktet mot Solskjær er å finne i avslutningen på sesongen, da muligheten for en topp fire plassering fremdeles var til stede. Ingen har kommet opp med en fullgod forklaring på kollapsen, men United-laget virket kjørt, De Gea distrahert, Pogba, Lukaku og Sanchez utilpass.
Sommeren var tilsynelatende harmonisk i Manchester United, og det er noe Solskjær må få ros for. Med kontraktsuro rundt stjerner som De Gea og Pogba kunne det fort blitt en to måneder lang brannslukningsøvelse å lede United, men laget trente godt og spilte bra i treningskampene. Solskjær hentet tre unge, britiske spillere og styrket i første rekke forsvaret som var lekk forrige sesong.
Alle nysigneringene har levert bra, så her er det også på sin plass å gi manageren honnør. Hans mantra om å satse på egne unggutter har han også fulgt opp i praksis, ettersom det ikke ble hentet inn en erstatter for Lukaku og Herrera. Step up Greenwood og McTominay. Dette er ledelse, selv om det kan vise seg skjebnesvangert når begge førstevalgene på topp er ute med skade.
Spillemessig har det variert så langt, men tendensen er at United trives best når motstanderen har ballen mest. Solskjærs lag bør helst score først, som i de to sterkeste kampene mot Chelsea og Leicester. De var gode én omgang mot Wolves, og har vært dominerende i perioder mot både Southampton og Crystal Palace, men ennå mangler stabiliteten som kjennetegner de beste.
Avstanden opp til Manchester City og Liverpool er stor, men det gjelder for alle lag i PL. Plassene bak disse to bør være innen rekkevidde for Manchester United allerede denne sesongen. Solskjær har et solid forsvar og en glimrende keeper som bør skaffe mer poeng enn Arsenal og Chelseas. Paul Pogba må levere, og Rashford og/eller Martial må vise at de kan score + 20. Solskjærs vurdering er at de holder mål – den vurderingen bør helst stemme. Likedan er han nødt til å treffe med vurderingen av unge spillere som Chong, Gomes og Greenwood. Holder de høyt nok nivå, eller må Solskjær forsøke å styrke offensiven allerede i januar. I øyeblikket virker det slik. United scorer for lite mål, og strever fælt med å spille ut dårligere lag. Dette er den vanskeligste kunsten i fotball, og det har tatt Guardiola og Klopp mange tusen treningstimer å skape de seiersmaskinene som nå dominerer så voldsomt. Ekstra vanskelig blir det for Solskjær fordi forgjengerne spilte som de gjorde. Det tar tid å endre spillergruppas DNA. Han trenger også tid til å hente flere typer som passer hans filosofi.
TID.
Der har du nøkkelordet før en meget interessant hjemmekamp mot Arsenal. Sesongen åpnet med et smell med 4-0 mot Chelsea. En ny seier mot en annen av topp-fire utfordrerne vil skaffe Solskjær mer tid. Tid til å vise at han er mann for jobben, og ikke bare en nostalgiker som henger fast i en annen tid. Fotballen har utviklet seg kolossalt etter at Solskjær scoret mål for Manchester United. Og den har tatt sjumilssteg bare på de seks årene siden Solskjærs forbilde og mentor, Alex Ferguson takket av.
Derfor er det ikke nok med gode verdier og et stort hjerte for klubben. I en liga med verdens skarpeste fotballhjerner må Solskjær også demonstrere kløkt og taktisk finesse på et nivå han aldri tidligere har operert. Nå til å begynne med mot Unai Emery, som påførte Solskjær hans første ligatap i vår.
Nedturen som fulgte var episk, og henger som et Damoklessverd over den norske manageren som fikk drømmejobben.