Dette er de store spørsmålene for Solskjær

Solskjær surfet inn i jobben som Manchester United-manager på en bølge av posivitet skapt av oppsiktsvekkende resultater de drøye 3 månedene han har vært midlertidig sjef. En kvartfinale i Champions League og en reell sjanse til å bli topp 4 – ingen United-fans drømte om det etter 1-3 mot Liverpool på Anfield midt i desember.

I tillegg er feel-good faktoren tilbake i verdens største klubb, etter flere år med surmuling og skandaler. Fotballen Solskjær prediker harmonerer med Manchester Uniteds selvbilde – trolig har de fleste av oss undervurdert verdien av at Ole Gunnar KAN Manchester United.

Der forgjengerne Van Gaal og Mourinho brukte sin autoritet som “vinnere” til å kjøpe seg tid til å etablere sin filosofi i spillergruppa – en filosofi som brøt fundamentalt med Uniteds DNA, valgte Solskjær følgende enkle beskjed til spillerne da han tok over:

«Go out and express yourselves! »

Det har folk som Pogba, Rashford, Herrera og Lindeløf gjort til gagns – 14 seire på 19 kamper er imponerende. Nå handler det om veien videre, veien tilbake til toppen av Premier League. Det er dit Solskjær skal løfte laget, og da må han lykkes med det meste framover – ikke minst spillerlogistikken. 

“The quality of this league-winning squad, and the balances of ages within it, bodes well for continued success at the highest level whilst the structure of the youth set-up will ensure that the long-term future of the club remains a bright one”.

Ordene tilhører sir Alex Ferguson, og står å lese i det siste kampprogrammet i hans regjeringstid for snart 6 år siden. Mange har pekt på svakheter i den troppen Fergie etterlot seg, og noen mener det er den svakeste spillerstallen United har vunnet ligaen med. Sikkert er det iallefall at David Moyes fikk en tøff jobb med å hente spillere da han overtok på Old Trafford. Fergusons ord gjorde det garantert vanskelig å overtale styret om å bruke store penger på spillerkjøp. Fellaini kom like før vinduet stengte den sommeren, og ble selve symbolet på alt som gikk galt i klubben før han ble solgt nå i januar, symbolsk nok mens Solskjær satt ved roret. Mata ble hentet i januar, det var heller ikke nok til at Moyes fikk fullføre sin første sesong.

Louis van Gaal kom med en CV som krevde respekt, og han fikk handle. 13 spillere ble hentet i løpet av de to årene nederlenderen styrte, blant annet adresserte han et svakt punkt i stallen – sentral midtbane. Men Schneiderlin og Schweinsteiger floppet fullstendig, det samme skjedde med store navn som Falcao og Di Maria. Blind ble aldri akseptert, Depay fylte aldri drakt nr 7 og Darmian og Rojo forsvinner vel til sommeren uten at noen er lei seg for det. Herrera og Martial ser ut til å ha en framtid i klubben, men det ble for mange bom fra rutinerte van Gaal. Noen av disse spillerne har blomstret etter exiten fra Old Trafford – om det kan brukes mot van Gaal, eller handler mer om presset som følger med å spille for en klubb som Manchester United er ikke godt å si. Van Gaal løftet fram Rashford – det blir husket av Uniteds fans.

Jose Mourinho hentet målbevisst i sin første sommer som manager. Nye ansikter i alle lagdeler, Bailly, Pogba, Mkihtaryan og Zlatan så ut som solide forsterkninger. Sommeren etter var det samme oppskrift: Lindeløf inn som stopper, Matic på midten og Lukaku som erstatter for Zlatan. I januar kom også Alexis Sanchez til United. Standarden sank betraktelig i fjor sommer, før Mourinhos tredje sesong. Dalot, en 19-årig høyreback og brasilianske Fred var alt, sammen med tredjekeeper Lee Grant. Mourinho gikk i svart, innså at han aldri kunne hamle opp med Pep og Klopp, og styrte mot undergangen på sitt uunngåelige vis. 11 spillere totalt på Mourinhos vakt, mange av dem til en høy pris. Rashford ble trykt ned igjen i denne perioden. Det blir husket av Uniteds fans.

Det er bakteppet for Solskjær før hans første transfer-vindu som permanent manager. I januar kom det ingen nye, men 5 spillere signerte nye kontrakter, blant andre Anthony Martial og stopperne Jones og Smalling. Så hva nå? Solskjær slår fast at han vil ha spillere som kan løfte laget, altså spillere fra øverste hylle. Det får han garantert støtte for av Ed Woodward. Så gjenstår det å se om førstevalgene vil til United.

I det bildet er sesongavslutningen uhyre viktig. Champions League fotball teller for de beste. Solskjær mangler den appellen Klopp og Guardiola har og må stole mer på at høye lønninger og merkevaren Manchester United er attraktivt nok. Det vil sommeren vise. Like viktig som å identifisere de riktige nyervervelsene, er jobben med å bestemme hvem som skal ut. At både Jones og Smalling har forlenget, tyder på at Bailly ligger dårlig an. En forsvarssjef av van Dijks- og Laportes kaliber er trolig en prioritet. Men er skadeplagete Jones og Smalling gode nok? Herreras oppsving de siste månedene til tross, er han god nok til en plass på Uniteds midtbane? Eller er han god nok som rollespiller for å gi Paul Pogba frie tøyler? Hva med Alexis Sanchez? Er det bare å gi opp ham, eller kan Solskjær få et par gode år ut av chileneren? Hva skal til for at David de Gea forlenger sin kontrakt? Er det bare å gi kanskje verdens beste keeper det han forlanger? 

Dette er de store spørsmålene for Solskjær – han er avhengig av å treffe på overgangsmarkedet for å kunne bygge et lag som er slagkraftig nok til å utfordre de andre topplagene som er preget av stabilitet og kontinuitet.

Stopperkjempen Koulibaly fra Napoli, Barcelonas Ivan Rakitic, stjerneskuddet Jadon Sancho, Real Madrids Gareth Bale og Inter-spiss Mauro Icardi er nevnt – det er grunn til å tro at vi må opp på dette nivået for at United skal ta nødvendige steg raskt nok. Samtidig er det verdt å nevne Manchester Uniteds akademi. Solskjær ga 17-åringen Mason Greeewood noen minutter mot PSG. 18 år gamle James Garner har fått kjenne på Premier League fotball i vår og et 19-årig talent ved navn Tahith Chong har også vært i aksjon under Solskjær. Dette er “the Manchester United way” – i alle kamptropper er det en egen-utviklet spiller. Solskjær kjenner historien, han spilte sammen med the Class of -92, og han vet at egenproduserte spillere har det lille ekstra så lenge de også er gode nok fotballspillere. Kan Solskjær kombinere ideen om å slippe til unge talenter med den nådeløse hverdagen som vil handle om å ta Manchester United tilbake på toppen? 

Dette blir utvilsomt den norske managerens største utfordring. Klarer han å komponere en slagkraftig stall med den gylne miksen av verdensstjerner og lokale talenter, erfarne spillere og uredde ungdommer, så kan han kanskje fullføre drømmen og bli den første Manchester United-manageren som vinner PL siden hans store forbilde gjorde United til den mestvinnende klubben i England.