Fotballkamp for framtida

Manchester United mot Liverpool har en helt spesiell klang. Det er de to mestvinnende klubbene i England, 38 ligatitler har de seg imellom (20-18).

Det er historie og rivalisering på et nivå som er unikt i engelsk fotball, og det er fortida alt har handlet om når de har møtt hverandre de siste årene. Denne gangen er det annerledes. Møtet på Old Trafford peker framover.

Professor og forfatter Lawrence M. Miller har skrevet boka ”Barbarians to bureaucrats”. Den handler om livssyklusen til alle store nasjoner, sivilisasjoner og organisasjoner. Felles for dem er jakten på rikdom og suksess, en periode med totalt herredømme, og til slutt kaos og kollaps. Romerriket, Aztekerne, Mayaene, Enron, Lehman og hundrevis av andre sivilisasjoner og selskaper har lidd samme skjebne. Fotballklubber også.

Liverpool var totalt dominerende på 70- og 80-tallet. Nå er det snart 30 år siden laget vant ligaen. Manchester United hadde samme status i tiårene som fulgte, og selv om det er for tidlig å snakke om en historisk kollaps, er det verdt å minne om at det allerede er seks år siden Ferguson gikk og United var det beste laget.

Kurven Miller bruker for å illustrere dette poenget ser slik ut:

Faksimile fra «Organization Life Cycles: The Creation and Destruction of Wealth»

Barbarene er ledere i den første fasen, under oppturen. Sterke, egenrådige og karismatiske (Ferguson). Når alt rakner, er det byråkratene som har overtatt en tungrodd og dysfunksjonell organisasjon – de gode tidene er over (Woodward?).

Dette er naturligvis en forenklet variant av ganske komplekse årsakssammenhenger, men la oss se på hva Miller mener må til for å motvirke nedturen. Det handler i stor grad om å ta affære FØR toppen av kurven er nådd. Idet man merker nedgangen, er det allerede for sent. Dette rimer godt med mantraet om at selv lag som vinner suverent, må forsterke. Det som var godt nok i fjor, holder ikke i år. Her er det også fascinerende å se hvordan Alex Ferguson kvittet seg med spillere som på ingen måte var på vei ned; Stam (riktignok en tabbe, iflg sir Alex), van Nistelrooy, Beckham, Keane. Beintøffe avgjørelser, ulike årsaker, men samme mål: Å bygge det neste store laget!

VANT, OG BLE ERSTATTET: Både David Beckham, Jaap Stam og Roy Keane hadde flere gode år igjen som fotballspillere da de forsvant fra seiersmaskineriet Manchester United. Foto: AP/Koji Sasahara

Liverpools fall er et klassisk eksempel på hovedpoenget her. En klubb så suveren at den trodde ting gikk av seg selv. Husk at også i sesongen etter siste ligagull,  1990-91, så alt lyst ut. Liverpool vant de åtte første kampene og var uten tap de første 14. Ved juletider det året tenkte ingen at dette er starten på slutten for Liverpools dominans.

Men klubben neglisjerte forretningsdelen av virksomheten og kom i bakevja økonomisk. Etter hvert ble tradisjonen med å rekruttere manager internt (the boot-room) vraket og Houllier kom inn. På dette tidspunktet var ikke lenger Liverpool attraktiv nok for de beste spillerne, og fansen måtte ta til takke med litt spredt cupsuksess, som i 2001 og fire år senere under Benitez. Utålmodigheten som preger klubber med så rike tradisjoner som United og Liverpool er også med på å forverre situasjonen.

Det er ikke tid til å bygge langsiktig, panikken brer om seg og i Liverpools tilfelle endte det opp med et absolutt nadir under feil eierskap (Hicks og Gillett) og med Roy Hodgson som manager. Det er mindre enn ti år siden Liverpool nådde nullpunktet som kanskje var nødvendig for å starte den omstendelige prosessen med å skape et nytt topplag. Nå er alle forutsetningene på plass; stabile eiere, en topp manager som skjønner klubben og tiltrekker seg gode nok spillere, kontinuitet og en spillestil som harmonerer med fansens oppfatning av LFC.

LYKTES ALDRI: Roy Hodgson ble ansatt på Anfield sommeren 2010, men klarte aldri å få til miraklene som han har utrettet i mindre meritterte klubber. Foto: AP Photo

Det besnærende med Millers teori er at ingen slipper unna. Manchester United har så mye penger at forutsetningene for å slå tilbake raskt, er gode.

Og likevel – seks år er allerede gått, det er stabilitet som preger topplagene rundt dem, veien tilbake krever mer enn cash. Det krever en plan, en infrastruktur og, ikke minst, et riktig valg; hvem skal være manager ?

Og da er vi tilbake ved begynnelsen – dette oppgjøret mellom Manchester United og Liverpool handler om framtida – for begge. Mange mener at Ole Gunnar Solskjær får manager-jobben med seier her. Vel virker det latterlig at ett resultat skal avgjøre så store spørsmål, men samtidig vet vi at noen kamper har kolossal symbolsk betydning. Det var tapet mot Liverpool som til slutt felte Mourinho. Det var i praksis tapet mot Liverpool som markerte slutten for ”the chosen one”, David Moyes også. Solskjærs største triumfer har kommet på bortebane – de to største skuffelsene (Burnley og PSG) på Old Trafford.

En seier mot Liverpool øker sjansen for å bli topp fire, og samtidig ødelegger det for Liverpools mulighet til å vinne sitt 19. ligagull. Jeg har ennå til gode å møte en United-supporter som foretrekker Liverpool framfor City som PL-vinner – det forteller egentlig det meste om betydningen av søndagens kamp. Det er ikke her Solskjær vil bli påført sitt første ligatap, for å si det mildt. Og selv om Solskjær vinner søndag og får jobben, er det ingen garanti for at United er i stand til å utfordre om ligatittelen neste år. Det er den harde virkelighet for Manchester United akkurat nå.

FORELØPIG SISTE TITTEL: Sir Alex Ferguson poserer med Premier League-trofeet i mai 2013. Foto: AFP/Andrew Yates

For Liverpool er det også åpenbart at denne kampen gjelder mer enn tre poeng. Klopp har bygd et fenomenalt lag i løpet av tre og en halv sesong  – et lag som nå har sjansen til å stille savnet hos alle røde scousere etter ligatroféet som ble paradert rundt på Anfield så ofte i glansdagene. Det vil være Klopps første med Liverpool, og sikre ham en plass blant de største i fansens hjerter. Og viktigere enn det, det vil øke sjansene for mer suksess i årene som kommer.  Det første troféet er en barriere – det kommer gjerne flere tett på.

Laget til Klopp har ikke gnistret på denne siden av nyttår, tross overkommelig kampprogram og to turer til varme strøk for å trene. Det som kunne vært ti poengs ledelse med seier over City 3. januar, er ingenting hvis det blir tap på Old Trafford. Når City omsider skal møte sin byrival om nøyaktig to måneder, er det bare fire runder igjen av sesongen. Spørsmålet er om tittellkampen lever i slutten av april.

Sjansen for det øker betraktelig med Liverpool-seier. Sjansen for at Solskjær leder United til høsten øker betraktelig med hjemmeseier.

Dette er 90 minutter for evigheten.