Det er ikke rent sjelden drømmer blir virkelighet i fotballen. Men noen må gjennom mye, og vente lenge, og da føles det helt spesielt.
Så selv om det ikke var skjebnebestemt, eller at «det måtte skje» som kommentatorer (inkludert meg selv) har en tendens til å ty til – så var det noe de aller fleste som kjenner til Billy Sharp håpet på, da han kom inn snaut ti minutter før slutt i Premier League-åpningen til Sheffield United.
Billy Sharp er født og oppvokst i Sheffield som United-supporter. Han har vært en notorisk målscorer gjennom hele karrieren. Siden ligadebuten i 2005, hadde han før denne sesongen scoret 217 ligamål.
Flest av samtlige aktive spillere i den engelske ligasystemet (de fire øverste nivåene).
Men ingen av dem i Premier League.
Da Sheffield United var i Premier League, var en ung Billy Sharp stort sett lånt ut. Da de rykket ned fikk han spille, men det endte til slutt med et ganske omflakkende fotballiv, først som leiesoldat, deretter permanent tilbake i Sheffield United og så rundt om i ulike klubber.
Han scoret ni ganger på elleve starter i Championship da Southampton rykket opp. Men etter innhopp i de to første kampene i Premier League-comebacket, ble det ikke flere muligheter der (til tross for at han scoret i sin eneste start for sørkyst-klubben den sesongen, i Ligacupen).
De totalt 20 minuttene den sesongen var hans eneste smak av Premier League-fotball. For målscoreren har, som så mange andre målscorere nedover i divisjonene, levd med stempelet som en målscorer som ikke kan score på det øverste nivået – uten at noen har gitt ham muligheten til å motbevise det.
Men det blir uvesentlig med tanke på det Billy Sharp opplevde for ganske nøyaktig åtte år siden.
Da mistet han sin nyfødte sønn Luey Jacob til en medfødt sykdom etter kun to dager.
Og kun tre dager etter dødsfallet til sin førstefødte spilte Billy Sharp igjen. Og selvsagt scoret han.
«That’s for you, son» sto det på trøya han hadde under drakten. Og det er kanskje eneste gang jeg kan huske at en spiller ikke har fått gult kort for å dra opp drakten med et budskap under.
Men alle kunne føle Sharps smerte. Hele Fotball-England samlet seg i sorgen. Det ble spilt med sørgebånd i kamper Sharp ikke var involvert, han ble sunget for av motstanderes supportere – og hans gamle fans i Sheffield United applauderte i det 24. minutt i sin kamp mot Stevenage. 24 var Billy Sharps draktnummer da han spilte i klubben.
Senere opprettet han et fond i sønnens navn «LJS Foundation» for å samle penger til å forske på gastroschise.
Sommeren 2015 kom Billy Sharp tilbake til barndomsklubben Sheffield United, nok en gang. Men denne gangen føltes det annerledes. Etter et par målløse kamper i starten, scoret han i seks strake ligakamper.
21 ligamål var hans beste på ni år. Sesongen etter ble han utnevnt til kaptein av en annen Sheffield-gutt – den nye manageren Chris Wilder. Og Sharp responderte med 30 ligamål da The Blades rykket opp fra League One.
Forrige sesong var hans kanskje aller beste i karrieren. For et Sheffield inne i sin kun andre sesong i Championship, var Billy Sharp kaptein, scoret 23 ligamål og styrte dem til opprykk.
Nå er Billy Sharp 33 år. Før denne sesongen hadde han scoret 217 ligamål i karrieren.
Nå var tidspunktet. Ganske nøyaktig 15 år etter ligadebuten for barndomsklubben Sheffield United.
Bournemouth – Sheffield Utd 1-0.
81.29: Chris Basham off, Billy Sharp on.
87.30:
Ball inn i boks. Rot. Ollie McBurnie er etter ballen. Billy Sharp setter den
inn.
Hans 218. ligamål i karrieren. Hans første i Premier League.
Han kunne det. Kapteinen for barndomsklubben. Målscoreren fra «lower leagues». Han kunne også score i Premier League.
For min egen del, kan jeg ikke si annet enn at det er fantastisk. Jeg har fulgt Billy Sharp i mange år. En fantastisk målscorer. En person som har jobbet et helt fotballiv for å komme til scoringen på lørdag. Et menneske som har opplevd motgang og stor sorg på veien.
This is for you, Billy Sharp