26. september 2015 la min venn og kollega Sander Smørdal ut dette bildet på sin Instagram-konto.
En da arbeidsledig Sam Allardyce var hovedpersonen i et lagbilde som vi begge var stolte av å være del av. Bildeteksten lød som følger:
«Sam Allardyce som manager og @helgeprat som trenar. Ikkje rart det blei fire strake sigrar i gruppespelet»
Selv skal jeg ta lite av æren, men det er klart at godeste Smørdal hadde et poeng:
- Allardyce = Resultater.
- Allardyce = Spesialist.
Han har hele pakken når det gjelder redningsaksjoner, som kollega Simen Stamsø Møller så fint også formulerte det onsdag
Ringreven hadde på dette tidspunktet nettopp gitt seg som manager i West Ham, og var gjest i vårt Premier League-studio. I den anledning tok han turen innom Nordnes kunstgress for å bivåne TV 2 Sports lag i gruppespillet i den årlige medieturneringen som arrangeres i Bergen, der det overnevnte bildet også ble tatt.
Senere på dagen fortalte «Big Sam» om at han elsker presset, om at gjennomsnittstiden en manager sitter i Premier League for tiden er 18 måneder til to år og at han trodde fem managere ville få sparken før jul. «Alle får panikk på grunn av pengene», uttalte han.
Og Allardyce visste hva han snakket om. På det tidspunktet hadde han i Premier League selv ledet Bolton (1999-2007 ), Newcastle (2007-2008), Blackburn (2008-2010) og West Ham (2011-2015), og var midlertidig «ute av gamet».
Skjønt, det kunne ikke vare. Premier League trengte ham. Han trengte Premier League. Og siden den gang har det virkelig stormet.
9. oktober, altså to uker etter han var «lagleder» for «stjerner» som Mini Jakobsen, Sigve Kvamme og Frederik Gnatt på Nordnes kunstgress, overtok han et Sunderland-lag som så ut til å være på strak vei ut av Premier League.
Under Big Sams ledelse holdt de skuten flytende (kunstig, vil noen kanskje si), før hovedpersonen selv forsvant videre til England-jobben. Nok er skrevet og sagt om den (korte )tiden, men faktum er uansett at da Crystal Palace trengte tilsvarende redningsmann forrige sesong, var det selvsagt Allardyce de strakte seg etter.
Nok en gang med suksess, og da Big Sam ledet sitt Palace-lag til 4-0-seier over Marco Silvas Hull i nest siste serierunde i fjor satt jeg selv på tribunen og bivånet et Selhurst Park i fyr og flamme. Triumfen betød nemlig fornyet kontrakt for The Eagles og nedrykk for portugiserens lag. Nok en gang hadde redningsmannen lyktes med nettopp det han var ansatt for: Å redde et lag.
Når han så onsdag får jobben i Everton, burde ikke det komme som noen enorm overraskelse. Han var allerede den i ligaens historie som hadde ledet flest ulike klubber med seks, og når han for første gang tar på seg trenerfrakken for Merseyside-klubben i helgen har han altså sju Premier League-klubber på samvittigheten.
Og felles for dem alle? De har gjort det dårligere etter Allardyce forsvant.
Bolton ble omgjort til et stabilt Premier League-lag og ble nummer åtte, seks, åtte og sju i hans fire siste sesonger, mens de ble nummer 16, 13, 14, 14 og 18 i de fem neste. Etter nedrykket i 2011/12 har de aldri vært i nærheten av å returnere til Premier League, og var sågar nede på nivå tre forrige sesong.
Newcastle, som sparket Allardyce allerede før hans første sesong var unnagjort, fulgte opp med å bli ledet av fire ulike menn og rykke ned i den neste, mens Blackburn også rykket ned i sin første sesong uten Allardyce ved roret. Som Bolton har de aldri klart å komme tilbake, og rykket i sommer ned til nivå tre for første gang siden 1979.
I West Ham var Allardyce ferdig da kontrakten hans gikk ut sommeren 2015, og det kan selvsagt argumenteres for at de umiddelbart fikk en opptur under Slaven Bilics ledelse med 7. plass i første sesong post-Allardyce.
Men glem ikke at da Big Sam overtok var de et Championship-lag, og at han i løpet av fire sesonger ledet dem til opprykk og 10., 13. og 12. plasser i Premier League. I fjor ble de nummer 11, og per nå er The Hammers som kjent i nedrykksstriden etter at nevnte Bilic måtte gå tidligere i høst.
I de to redningsaksjonene Allardyce har foretatt med Sunderland og Palace de to siste sesongene, har de vært liten tvil om at hans tilstedeværelse har vært monumental for å få ut det beste av dem som allerede har vært der – kombinert med teft på overgangsmarkedet. At Sunderland rykket ned i forrige sesong uten Big Sam, og at Palace i øyeblikket befinner seg sist på tabellen i sin første variant etter vår manns exit, understreker vel bare poenget?
Enkelte vil kanskje hevde at Allardyces pengebruk og manglende evne til å se bak selve resultatene er det som får klubbene til å havne i uføret med en gang han forlater sin post, men det blir eventuelt en annen side av problemstillingen. For at Allardyce (som oftest) gjør jobben han er satt til, kan vel ikke være noe annet enn hevet over enhver tvil?
Forskjellen fra denne jobben er kanskje at forventningene til klubben han nå overtar i utgangspunktet var større. At Sunderland og Palace ville slite i bunnen var kanskje ingen overraskelse, og Allardyce kunne komme inn som et friskt pust overfor en spiller- og supportergruppe som anså ham for det han var: En redningsmann.
I Everton, der forventningene var enorme før sesongstart, har det vært snakket om Thomas Tuchel, Carlo Ancelotti, André Villas-Boas og sågar Diego Simeone som Ronald Koeman-erstatter, og dermed har kanskje Big Sam – for første gang på lenge i en ny jobb – en del motstandere allerede fra første sekund.
Men først og fremst handler fotball om resultater. Og i resultatbransjen er det få som kan måle seg med Big Sam når det gjelder akkurat den jobben han nå er ansatt for å gjøre: Få en Premier League-klubb opp av gjørmen.
So, start digging, Big Sam. Og takk for sist.