Angrepsspill uten sluttprodukt. Hva skjer med United?

Fotball – bloody hell. Tenk tilbake, var det ikke smått surrealistisk hvordan det kunne snu så totalt for United da Ole Gunnar Solskjær tok over? «The Special One» hadde kjørt laget i grøfta, men vår mann fra Kristiansund fikset det. Omtrent bare med å stille opp. De pøste inn mål, rasket med seg poeng og vant, vant, vant. Ubeseiret første 12 i Premier League, målforskjell 20-9 og det lyste spilleglede av gjengen. Men det er òg smått surrealistisk hvordan pendelen nå har svingt helt tilbake igjen. Hva er det som skjer?

Ole Gunnar Solskjær har fått se laget sitt sløse med sjansene denne sesongen.

OK, United spilte mye bedre med Ole Gunnar enn med Mourinho, men de fikk også overbetalt på sjansene. Plutselig gikk det meste inn for dem, mens motstandernes sjanser havnet andre steder enn i nettet. Men de beste spissen er ofte effektive, og ligger litt over det antall scoringer du skulle forvente ut fra sjansene (Expected Goals). Og i en klubb som United er vel spissene i kategorien «de beste?» Og med De Gea i mål var det vel som det burde være, at det var litt vanskeligere for motstanderen å score på sine sjanser? Dette hørtes ut som en naturlig forløsning – «The Evil One» var borte, endelig kunne spillerne slippe seg løs og vise hva som egentlig bodde i dem.

Men over tid er det likevel veldig vanskelig, for ikke å si umulig, å overprestere foran mål som de gjorde. Det drifter tilbake mot normalen. Hvor mange mål du scorer henger sammen med hvor mange gode sjanser du skaper. Hos United har det imidlertid ikke driftet tilbake til normalen. Det har blitt verre enn vi skulle forvente.

En vanlig feil jeg mener vi gjør med Expected Goals (xG), er utelukkende å bruke det som en måte til å måle effektivitet. Hvor mange mål scorer vi i forhold til hva vi «burde» ut fra sjansene? Det er to tall som er lette å sammenligne. Men vi må begynne med det viktigste: Hvor gode er vi til å skape sjanser? Effektivitet vil som nevnt alltid variere. Men om vi ikke skaper nok gode sjanser, altså en høy nok xG i utgangspunktet, får vi i lengden kjempeproblemer.

La oss sammenligne United med andre lag. De ligger akkurat nå på tolvteplass, og har scoret ni mål på åtte kamper. Ut fra Expected Goals burde sjansene deres gitt 11,23 mål, så ja, de har vært ineffektive. En xG på 11, 23 er imidlertid ikke så verst, og syvende best i Premier League. Leicester får jo mye skryt denne sesongen, men deres xG er 7,95, nest dårligst i Premier League. Dette kamufleres ved at de har dunket inn 14 mål på disse sjansene, men om de ikke blir bedre til å skape sjanser, går de tøffere tider i møte.

Graver vi dypere i Uniteds xG på 11,23, finner vi noen problemer. De har hatt fire straffer denne sesongen. Og Ole Gunnar mener at de burde hatt flere. En straffe i Premier League regnes som 79% sjanse for scoring, og disse fire alene utgjør derfor 3,16 (0,79 x 4) av Uniteds xG. Ingenting galt med straffer i utgangspunktet, men å lene angrepsspillet sitt på straffer, er lite bærekraftig. Når du i tillegg bommer på to av fire, er det absolutt ikke bra for blodtrykket til Ole Gunnar.

Marcus Rashford sliter med å spille seg til sjanser.

Om vi ser på Marcus Rashford alene, gjør de samme faktorene et kjempeutslag. Hans personlige xG er 4,09, og han har med det bare syv spillere i PL foran seg på lista. Det er bra . Men han har altså tatt tre straffer. Og straffer er på mange måter statistisk støy, i hvert fall for enkeltspillere. Du blir tildelt straffen, du spiller deg ikke løs for en 79% scoringsmulighet. På listen uten straffer er han plutselig nede på xG 1,73, og er nummer 31. Det er svært tynt for en angrepsspiller på Manchester United, på åtte kamper. Han er på plassen bak midtbanespilleren John McGinn fra Aston Villa … mange hevder Rashford ikke er god nok foran mål – han bommer på for mange sjanser. Og det stemmer. Med en xG på 1,73 hadde det vært fint om han hadde puttet to spillemål, i stedet for det ene han har. Men det er ikke hovedproblemet her. Hovedproblemet er at 1,73 er alt for lavt.

Og skrekk og gru, la oss gå videre på lista. De neste United-spillerne er på 55. plass, Daniel James, xG 1,21. På 63. plass Martial, xG 1,07. Og på 88. plass McTominay, xG 0,79.

Mohamed Salah er spilleren som er forventet å score flest mål for Liverpool denne sesongen, men Sadio Mané ligger ett foran.

Liverpools beste har til sammenligning 4,00 (Salah), 3,31 (Mane) og 2,80 (Firmino). Det er kontrast.

Ser vi på dødballer totalt, blir det klart at United ikke bare har bommet på to straffer, men også andre store sjanser. Da Harry Maguires ekstreme prislapp ble diskutert, sa mange: Men han scorer også en del mål hver sesong. Og det kommer han helt sikkert til å gjøre. Men foreløpig har han bare bommet. Blant annet på to store sjanser etter corner i lagets to siste tap. United har veldig dårlig uttelling på dødball, og det føles unødvendig. De har ikke scoret på corner siden februar. Med et ganske stotrende angrepsspill, er dødballer en mulighet til å kompensere. Deres xG på dødball er omtrent den samme som fra åpent spill denne sesongen. Men to straffemål er alt de sitter igjen med. Men dette kommer de til å fikse. Det bør de greie. Du kan til og med leie dødballkonsulenter som kun driver med dette, og garanterer bedre uttelling. Om de får jobbe med en klubb som United, tar de helt sikkert på «no cure, no pay.» (Dette kommer nok ikke til å skje, men disse folkene finnes.)

Harry Maguire har hittil vært en del av et svært solid United-forsvar – statistisk sett.

Vi har over trukket straffene fra Uniteds xG, og sett at den da fremstår betraktelig tynnere. Trekker vi også fra sjanser etter andre dødballer, blir det rett og slett lite igjen. Og stats er fint om det avslører noe, og bringer fram nye elementer. Men her bekrefter det bare det alle kan se. At i åpent spill sliter United i angrep. De vet ikke helt hva de skal gjøre. Det ser i hvert fall ikke sånn ut. Så er spørsmålet – kan det fikses? Og får Ole Gunnar tid til å gjøre det? Jeg tror det er mulig. Skader har skapt problemer. Får en folk tilbake på banen, kanskje henter inn en spiss til i januar, jobber med angrepsmønstre på treningsfeltet, kanskje til og med får litt flaks når de behøver det? Ting kan snu, og jeg elsker når det gjør det. Når gribbene sirkler, men gjengen samles og slår tilbake. Og la meg hente fram de store positive tingene for United denne sesongen: De traff på kjøpene i sommer. Og forsvaret er (på en måte!) best i Premier League. De har den laveste Expected Goals Against i ligaen. Det er et veldig godt grunnlag å bygge på. Så selv om de har sluppet inn åtte mål, og Liverpool bare seks, har den totale kvaliteten på sjansene motstanderne har fått, vært lavere hos Manchester United. Nå på søndag blir det ett godt angrep og to gode forsvar. God kamp.