Klubben hadde fått nok. Fansen hadde fått nok. Nå var det blitt pinlig. Så ut fra følelser er det forståelig at Mourinho fikk sparken. Men tar vi et steg tilbake og ser kaldt på fakta – fikk han som fortjent?
Det er aldri vakkert å se en mann under press, som hele tiden leter etter nye måter å selge et hult budskap på. Særlig når den mannen har vært alfahannen, «The Special One», seiersmaskinen. Muligens bare elsket av sine egne, men fryktet av alle. Som nå må stille til intervju med noe som ligner på keiserens nye klær, altså ingenting. Og ja, han kan gjerne holde opp fingre i ulike antall for å vise hvor mye han har vunnet før. 20 pokaler (og da tar vi ikke med Community Shield-er og Supercuper). Det er enormt. Han kan fortelle at han alltid har kvalifisert seg til Champions League – og den ene sesongen han ikke gjorde det, vant han Europaligaen. Han kan til og med fortelle alle at han mellom 2002 og 2011 ikke tapte ÉN ENESTE hjemmekamp i ligaen, med noe lag. Det er sykt, det. Og ingen var raskere til 100 seire i Premier League enn Mourinho – han gjorde det på 142 kamper. 20 færre enn Ferguson.
OPP- OG NEDTURER: Det har vært en berg- og dalbane for Manchester United med José Mourinho ved roret. FOTO: REUTERS/Stefano Rellandini/File Photo
Men vil han backe seg selv med historiske fakta, er der et problem. Vi kan legge de ferskeste historiske fakta på bordet, og de viser at dette går rett utforbakke. Her er det ikke bygge stein-på-stein, utvikling og framdrift. Det vi finner denne sesongen er kollaps. Og ha i bakhodet at det er Manchester United, verdens største klubb, vi snakker om:
Dette er den dårligste starten deres i noen Premier League-sesong. De er 19 poeng bak Liverpool, etter 17 kamper!
Manchester United har nå før jul allerede sluppet inn flere mål i ligaen enn hele forrige sesong. Flere enn Huddersfield, som ligger nest sist.
De har hatt 165 avslutninger denne sesongen. Det er like mange som Fulham. Som ligger sist.
Men kanskje United har hatt uflaks – stang ut? En får jo ikke alltid som fortjent. De har 26 poeng nå, men ifølge Expected goals, som lar Big Data beregne scoringssjanser for og mot, hadde 23,5 poeng vært normal uttelling. Og de skulle vært bak både Watford, Leicester og Wolverhampton på tabellen. Til og med ganske langt bak Wolves.
Seiersprosenten i Mourinhos tre sesonger i United har gått opp, og så rett ned: 47%, 66%, 41%…..
Siden han tok over laget er de totalt sett det femte beste laget i England, og har minst 20 poeng mindre enn Tottenham, Liverpool og Chelsea. Byrival Man City har tatt 46 poeng mer.
Scoringssnittet under Mourinho er nå dårligere enn det var under Moyes: 1,62 vs 1,65
Så både emosjonelt og statistisk – han måtte ut. Men vi blir så farget av det vi til enhver tid har foran oss, at jeg ofte hører: Men er spillerne så gode da? Ja, det er de. Klubben har en sterk stall. ikke på City-nivå, men mer enn gode nok til at de raskt kan bli et mye bedre lag. Derfor sitter jeg og tripper litt akkurat nå, og håper på Ole Gunnar Solskjær. Det hadde vært veldig gøy – og se den rekken med kamper de har foran seg: Cardiff, Huddersfield, Bournemouth, Newcastle. Her er det store muligheter for en ny mann til å komme inn, lette på trykket, ta noen enkle grep, få fram positivitet og spilleglede igjen og vinne kamper. Og ledelsen i United er tydeligvis mer opptatt av hva han gjorde med reservelaget i klubben, enn hva han gjorde med Cardiff i Premier League. Exciting times!!