Premier League er i gang, og på mange måter er alt som det pleier å være. Det er som om vi aldri har hatt noen pause. Som om sommeren og VM bare var en drøm. Det lyseblå Manchester-toget dundrer videre, det samme gjør Salah og resten av Liverpools angrepsrekke. Richarlison er tilbake hos Marco Silva, Manchester United vinner med ett mål og hos Tottenham finner vi den samme gamle gjengen. Men selv om Premier League starter hjemmekoselig og fint, er det mer enn nok å ta tak i fra den første runden.
Her kommer sju ting jeg bet meg merke i:
1. Luke Shawshank Redemption
Da Luke Shaw gikk fra Southampton til Manchester United for fire år siden var han et av Englands største talenter. Siden den gang har det bare gått nedover, med lange skadeavbrekk og lite spilletid. Han har blitt avskrevet, utskjelt og latterliggjort. Mourinho har ikke vært nådig med sin unge disippel, og unggutten har måttet tåle krass kritikk. Men på fredag skjedde det et lite mirakel på Old Trafford. I sin seniorkamp nummer 141 kom Luke Shaws aller første scoring. En scoring hele fotballverden unner ham. Det er lett å glemme at Shaw bare er 23 år gammel. Kanskje kan fredagens kamp gi ham en ny vår. Kanskje var dette akkurat det han trengte for å få ut det potensiale vi alle vet bor i ham.
2. Kaptein Paul
Paul Pogba kom ikke bare tilbake fra Russland som verdensmester. Han kom også tilbake fra Russland som en leder. Både på bana, i garderoben og under feiringa hjemme i Frankrike har han stått fram som en av de virkelige lederne i det franske laget. Det var derfor mange av oss som lurte på om han kunne overføre dette til klubblaget. På fredag kom han ut på Old Trafford med kapteinsbindet. Og da Manchester United fikk straffe tre minutter inn i den nye sesongen, ga Pogba tydelig beskjed om at han er fus. Alexis Sánchez måtte pent rusle vekk fra straffemerket. Men selv om Pogba starta sesongen med både scoring og kapteinsbind, går det fortsatt rykter om at det er brann i rosenes leir. Forholdet mellom Pogba og Mourinho har blitt diskutert opp og ned og i mente, og Pogba gjorde lite for å dempe ryktene etter kamp.
Richarlison setter inn sitt andre mål for dagen. (Foto: Scanpix)
3. Love you can’t defend
Vi har snakket om det i ukesvis. Richarlison er tilbake hos Marco Silva. Av og til finner to mennesker sammen på en måte som skaper ren magi. Av og til virker det som om to mennesker bare er skapt for hverandre. At de hører sammen. Slik er det med Richarlison og Marco Silva. I fjor høst så Richarlison ut til å bli en av de nye stjernene i Premier League, men da Marco Silva forlot Watford i januar sa det bråstopp for den unge brasilianeren. Alle Richarlisons mål og målgivende forrige sesong kom i den perioden Marco Silva hadde ansvaret på sidelinja. Nå er de to turtelduene gjenforent i Everton, og da spretter ballen endelig riktig vei igjen. Richarlison sa etter kampen at Marco Silva er som en far for ham, og har tidligere sagt at han er en av verdens beste trenere. Everton-supportere bør håpe på at den faderlige kjærligheten kan løfte Richarlison og Everton til nye høyder denne sesongen.
4. New kids on the block
Chelsea er et av lagene jeg er mest spent på denne sesongen. De av oss som også følger italiensk fotball, har latt oss begeistre av Sarriball i Napoli og Empoli. Den tidligere bankmannen er eksentrisk, kontroversiell og har en fotballfilosofi det er utrolig lett å forelske seg i. Men vil det fungere utenfor Italia? Hvor fort kan man få et lag til å gå fra Conte-fotball til Sarriball? Det er selvsagt altfor tidlig å konkludere, men med seg fra Italia har Sarri en viktig ingrediens for å få overgangen til å flyte best mulig: Jorginho. Jorginho var helt sentral i Sarris system i Napoli. Da Sarri satte kursen for England ble den brasilansk-italienske midtbanegeneralen med på lasset. Det er ikke bare bare å være håndplukka av den nye treneren. Fallhøyden er stor. Men Jorginho viste denne helga at han ikke lar seg affisere av den slags. Han gikk fram da Chelsea fikk straffe, og satte straffen like iskaldt som en napolitansk mafioso.
5. Målfesten fortsetter
Det mestscorende lagene i fjor var selvfølgelig Manchester City med 106 mål, men Liverpool kom på en respektabel andreplass med sine 84 scoringer. Og er det et lag som virkelig har fått føle effekten av Liverpools angrepsarsenal er det West Ham. For fjerde gang på rad måtte de plukke fire baller ut av nettet i møte med Klopps gutter. Salah fortsatte der han slapp forrige sesong, og Mané satte to. Naby Keita viste at den som venter på noe godt ikke venter forgjeves, og hadde en imponerende debut. Til slutt fikk Liverpool-supporterne også gjensyn med en gammel kjenning og en feiring som tidligere gikk som en farsott på Merseyside. I det 87. minutt kom Daniel Sturridge inn som innbytter. Med sin første touch på ballen satte han inn 4-0. Livet har ikke bare vært lett for Sturridge etter at han satte fyr på Liverpool sammen med Suarez og Sterling i 2013/2014-sesongen. En skadeliste lang som et vondt år har gjort at Sturridge har blitt forbigått både på klubblaget og landslaget. Det blir nok ikke mange kamper fra start i år heller, men med scoring i sesongpremieren er smilet og dansen tilbake.
Gutta er tilbake på jobb. (Foto: Scanpix)
6. Shark Team
I fjor måtte Mendy slå i hjel tiden som SoMe-ekspert, klassens klovn og influencer. I går var han på plass på bana igjen, og feira det med to målgivende pasninger. Sammen med resten av Peps disipler ga han Unai Emery et ublidt møte med Premier League. Arsenal viste at de fortsatt har en lang vei å gå før de kan spise kirsebær med de store gutta, mens Manchester City ikke ser ut til å ville hvile på laubærene. Bernardo Silva viste hvorfor Guardiola har rost ham opp i skyene før sesongstart, og Raheem Sterling var definitivt tilbake i kjent stil etter VM-pausa. Og Mendy må nok belage seg på å bruke mindre tid på sosiale medier i tida framover. Peps sitater etter kamp var temmelig tydelige:
«Mendy er Mendy. Noen ganger vil vi drepe ham, og andre ganger tenker du wow, for en spiller vi har. Han gir oss energi. Mendy har mange ting han må forbedre, og forhåpentligvis kan vi overbevise ham om å legge vekk sosiale medier litt og forbedre et par ting.»
7. Norske briller
Joshua King har allerede etablert seg som en nøkkelspiller for Bournemouth og Eddie Howe. Alexander Sørloth må finne seg i å være bak Christian Benteke i spisskøen hos Roy Hodgson, men fikk et innhopp mot slutten. I tillegg fikk vi to nye debutanter i helga. Stefan Johansen må belage seg på mindre spilletid etter Fulhams shoppingrunde i sommer, men fikk ti minutter på tampen i the Brede Hangeland Derby. I Southampton jobber Mohamed Elyounoussi med å finne seg til rette i et nytt land og en ny klubb, og kom inn rett før det var spilt en time. I likhet med større og mer etablerte stjerner klarte han ikke å bryte ned Burnley-forsvaret, men får skryt av trener Mark Hughes. Det blir spennende å se om Moi er med fra start når Southampton besøker Everton på lørdag.
Én runde er spilt, 37 runder gjenstår. Det er alltid en deilig følelse å være helt i starten av en ny sesong. Alt kan skje, ingenting er avgjort. Nye helter skal vinne supporternes hjerter, trenere vil komme og gå. Spillere skal avskrives og genierklæres, lag skal dømmes til nedrykk og gjenoppstå som fønikser. Galskapen er i gang. Velkommen tilbake!