Etter 12 år ute av det gode selskap er Saudi-Arabia tilbake i VM. Siden de kvalifiserte seg har de sparka to trenere, sendt ni spillere til Spania og henta inn Juan Antonio Pizzi som ny landslagstrener. 14. juni får de æren av å sparke i gang VM 2018 mot de russiske vertene.
I januar i år annonserte plutselig flere spanske klubber at de hadde signert saudiarabiske spillere på lån. Det skapte ikke så rent lite forvirring, før det kom fram at det saudiarabiske fotballforbundet hadde inngått en avtale med La Liga. Avtalen innebar at Saudi-Arabia skulle finansiere låneoppholdene, i håp om å få mer erfarne spillere i retur. Om prosjektet lykkes på sikt gjenstår å se, men foreløpig har det blitt lite spilletid for gjengen i Spania.
Fahad Al-Muwallad er en av spillerne som ble sendt til Spania, og endte opp i Levante. Det var Al-Muwallad som sendte Saudi-Arabia til VM, da han smalt ballen opp i nettaket i den avgjørende kampen mot Japan. Men selv om Al-Muwallad er regna som et av Saudi-Arabias virkelig store talenter, har den 23 år gamle vingen bare fått to korte innhopp i La Liga. Salem Al-Dawsari (Villarreal) kom inn som innbytter i sesongavslutninga mot Real Madrid, men har ellers ikke spilt siden han ankom Spania. I Leganés har Yahya Al-Shehri, en av nøkkelspillerne på landslaget, ikke fått spille ett eneste minutt siden overgangen i januar. Det er grunn til å spørre seg om utlån med minimal spilletid har vært den beste oppladninga til VM.
Se alt om Saudi-Arabia i episode 5 av Veien til VM på TV 2 Sumo
Saudi-Arabia har kun vunnet to VM-kamper, og begge seirene kom i VM-debuten i 1994. Om de skal rette på denne dystre statistikken, må de håpe at Mohammad Al-Sahlawi er i form. Den 31 år gamle spissen ble Saudi-Arabias toppscorer på veien til Russland med 16 mål, og har nå 28 mål på 38 landskamper. Det er verdt å merke seg at fem av målene kom da Saudi-Arabia slo Øst-Timor hele 10-0. Etter at VM-billetten var sikra, har Al-Sahlawi gått målløs av bana i alle fem landskampene han har spilt.
I forsvarsrekka må landslagskaptein Osama Hawsawi (Al-Hilal) bruke alt han har av rutine om han skal kunne holde orden på spillere som Salah og Suarez i gruppespillet. Sammen med midtbanespiller Taisir Al-Jassim er Hawsawi lagets mest erfarne spiller, og til sammen har de to spilt drøyt 250 landskamper for Saudi-Arabia.
En annen viktig brikke blir Nawaf Al-Abed (Al-Hilal). Playmakeren har slitt med skade siden kvalifiseringa, og ble i januar sendt til Frankrike for å opereres. Al-Abed er så viktig for landslaget at myndighetene i Saudi-Arabia betalte for både operasjonen og oppholdet, og det kom som en stor lettelse da Al-Abed varsla at han er skadefri og klar for VM.
Al-Sahlawi i aksjon mot Japan. (Foto: Scanpix)
Det er få nordmenn som har noe særlig forhold til saudiarabisk fotball. Men det finnes noen, og en av dem er Charlotte Lysa. Charlotte tar en doktorgrad på Universitetet i Oslo, der hun blant annet forsker på fotball i midtøsten. Jeg har bedt henne om hjelp til å forstå fotballens status i Saudi-Arabia, og derfor går vi nå over til intervju i bloggform:
Hvordan ble du interessert i saudiarabisk fotball?
«Det begynte da jeg tok Midtøstenstudier og skrev masteroppgave om VM i Qatar. Så dro jeg på hospitantopphold ved den norske ambassaden i Saudi-Arabia i 2014, hvor jeg blant annet skrev om saudiarabiske kvinners undergrunnsfotball. Nå jobber jeg med en doktorgrad der jeg bruker fotball som case for å diskutere samfunnsutviklinga i gulfstatene. Fotballen speiler på mange måter samfunnet, og er en unik kraft.»
Hva er det viktigste vi bør vite om fotball i Saudi-Arabia?
«Det viktigste er å forstå hvor vanvittig stort fotball er. Det er utrolig populært. Når det er fotballkamper er det helt stille i gatene, men enorme folkemengder utenfor stadion. Folk har et utrolig sterkt forhold til de lokale klubbene, i større grad enn her i Norge.
Saudi-Arabia og andre gulfstater har vært gjennom en rask utvikling med modernisering av hele samfunnet. Man har fått veldig globale storbyer, og det påvirker også supporterne. Man har nå en situasjon der supporterne på den ene siden har en veldig sterk tilknytning til sin lokale klubb, samtidig som man har en enorm interesse for internasjonal fotball, spesielt La Liga og Premier League. Jeg var på kamp i Doha da saudiarabiske Al-Ahli møtte Barcelona til en oppsvisningskamp i 2016. Mange saudiarabiske supportere hadde reist over for å se kampen, og de jubla like høyt for begge lag. Denne kombinasjonen av det globale og det lokale speiler på mange måter samfunnet.»
Du er en av få kvinner som har vært på fotballkamp i Saudi-Arabia. Hvordan var det?
«Det var veldig spesielt. Jeg hadde vært i Saudi-Arabia i seks måneder, og hadde hele tiden prøvd å komme meg på kamp gjennom diverse kontakter. På den tiden var det ikke lov for kvinner å være på stadion, men jeg visste at det var enkelte kvinner som hadde sluppet inn. Da Al-Hilal møtte Western Sydney Wanderers i finalen i Asia Champions League fikk jeg sjansen. Via kontakter på den australske ambassaden fikk jeg tak i billett.
Vi var 10-15 damer på stadion, og vi var plassert på VIP-tribuna fordi vi fikk beskjed om at stadion ikke hadde fasiliteter til å ta i mot kvinnelige supportere andre steder. Hele resten av stadion var fylt opp av unge saudiarabiske menn. Kampen skapte vanvittig entusiasme. En rik forretningsmann hadde kjøpt opp alle billettene og delte dem ut gratis. Det ble helt kaos. Under hele kampen så vi folk komme klatrende over stadionveggene, og det var enormt mye lyd. Det var sanger, trommer og store tifoer. Stemninga var helt vanvittig, selv om australierne til slutt vant trofeet.
Nå er lovverket endra. I høst ble det annonsert at kvinner skulle få lov til å gå på kamp, og mange stadioner har allerede tilrettelagt egne kvinneseksjoner.»
Charlotte Lysa i Saudi-Arabias hovedstad Riyadh. (Foto: Privat)
Hvordan var stemninga da Saudi-Arabia kvalifiserte seg til VM?
«Jeg kom til Saudi-Arabia kort tid etter at de kvalifiserte seg, og det er klart det var utrolig stort. De har ikke vært med i VM siden 2006, og mange av mine kontakter var helt klare for å reise til Russland. Men supporterne har en realistisk tilnærming til sommerens turnering. De er vel inneforstått med at Saudi-Arabia ikke akkurat er uslåelige, så de har også ganske nøkterne forventninger til laget.»
De aller fleste på landslaget spiller i den saudiske ligaen, og få saudiarabiske spillere drar til utlandet. Har du noen tanker om hvorfor?
«Det er vanskelig å si, men det det kan være flere grunner. Når du har den vanvittige supporterkulturen i Saudi-Arabia er det jo gøy å spille der. Oppslutninga rundt de fire store klubbene er enorm, og den saudiske ligaen har høy status blant supporterne. Dermed har du kanskje færre intensiver til å dra ut, så lenge man ikke har muligheten til å dra til en storklubb. Man vil kanskje heller være helt i den saudiske ligaen enn å spille for et middelmådig europeisk lag.»
Hvordan lader Saudi-Arabia opp til VM?
«Akkurat nå er det to store nyheter som preger saudiarabisk fotball. Den ene kom søndag kveld. Det har lenge vært en diskusjon om finansieringa av saudi-arabiske klubber og statlig innblanding. Flere klubber har slitt økonomisk. Søndag kom nyheten om at kronprinsen i Saudi-Arabia har donert 340 millioner dollar til klubbene slik at de kan kjøpe seg fri fra gjelda de har. Det var nesten litt komisk, for plutselig la samtlige klubber ut twittermeldinger med takkebilder av kronprinsen.
Den andre store saken er hvordan man skal vise VM. I juni i fjor valgte Saudi-Arabia og flere andre land i regionen å bryte alle bånd til Qatar. De innførte blant annet økonomisk blokade. Problemet er at Qatar eier beIn Sports, og det er beIn Sports som har så godt som alle fotballrettighetene i gulfstatene, inkludert rettighetene til VM. Og så lenge Saudi-Arabia har en blokade mot Qatar, vil de heller ikke vise beIn Sports. Nå som Saudi-Arabia skal spille VM, er det jo selvsagt et folkekrav at man skal få se mesterskapet. Så det Saudi-Arabia har gjort er å lansere et piratnettverk som heter Be Out Q, der de skal vise VM. Så sånn det ligger an nå, kommer hele VM til å vises på en ulovlig piratkanal.»
Avslutningsvis må jeg jo spørre deg om undergrunnsorganiseringa du har skrevet mye om. Hvordan gikk damene fram for å få på plass egne lag?
«I starten var det utrolig vanskelig å organisere disse lagene. Det var trøbbel med finansering, få tilgjengelige baner og umulig å få tak i ting som fotballsko til de kvinnelige spillerne. De fleste skolene i Saudi-Arabia hadde ikke gymundervisning for kvinner, og det var ingen lovlige treningssentre. Man prøvde å løse det ved å ha skjulte treningssentre. For eksempel kunne man bruke en frisørsalong som skalkeskjul. Man hadde en liten salong foran, og så treningssenter på bakrommet. Men det er jo ikke akkurat optimale forhold.
Det aller største problemet var faktisk å tilegne seg kompetanse. Man måtte lære seg helt grunnleggende ting som hvordan man trener et lag. Løsninga ble å sitte timesvis på YouTube og se filmer for å lære hvordan man trener, taktikk osv. Folk som reiste utenlands fikk med seg bøker og treningsmanualer hjem.»
Er det noe du vil legge til, sånn på tampen?
«Frem til i fjor hadde man i praksis ingen andre underholdningstilbud. Man hadde ikke kino, konserter, teater, ingenting. Så fotballkamper har egentlig vært den eneste underholdningsarenaen i Saudi-Arabia. Det har vært det eneste stedet man får utløp for den energien, når man samles og synger, jubler og fortviler sammen. Det er ingen andre steder enn på fotballstadion du ser så mange folk samla.»
Vil du lese mer VM-stoff? Les gårsdagens tekst om Serbia.