Real Madrid stiller mot Barcelona denne helgen hele 15 poeng foran sine eldste og argeste rivaler og med ligatittelen i kikkerten.
Men, la oss ikke glemme at det er El Clásico vi snakker om her. Til tross for poengforskjellen mellom de to lagene, kan denne spesielle utgaven av en av de mest sette kampene i verden bevise seg godt verdig til sin grandiose tittel.
Dette oppgjøret har alltid vært prydet av ekte superstjerner, og ingen større denne sesongen enn Karim Benzema, som for øyeblikket er milevis foran alle andre i spansk fotball. Denne sesongen har han vært involvert i 33 Real Madrid-mål: 22 mål og elleve assist.
Den nærmeste personen til ham er lagkameraten Vinícius Júnior med 22, mens Iago Aspas fra Celta er spilleren med flest bidrag fra en annen klubb med litt over halvparten så mange (17), etterfulgt av Raúl de Tomás (Espanyol) og Ángel Correa (Atlético), begge med 16.
Og det virkelig bekymringsverdige for motstanderne, ikke minst Barcelona, er at Karim ser ut til å bli bedre for hver uke. Vi har alltid visst at han var en god spiller, men mot PSG viste han at han nå også har blitt en dødelig målscorer med nyanser av det Ronaldo og Messi gjorde i årevis mot motstanderne sine.
Så god er han faktisk at Real Madrid har prøvd å overbevise Erling Haaland, som de har kastet et grådig blikk på, om å bli ett år ekstra i Dortmund. Dette fordi de åpenbart tror at hvis han skulle komme til Madrid ville han ikke være nødvendig før franskmannen må erstattes.
La meg oppdatere deg med det siste om Haaland mens vi er i gang. Han har fortalt de interesserte klubbene at han vil bestemme seg i løpet av de neste par ukene. Han vil til Real Madrid, men signeringen av Mbappé og Benzemas form får ham til å tvile. Barcelona kan tilby en mer eller mindre lignende økonomisk pakke som resten, men det avhenger mye av salg av spillere, at de må kvitte seg med store lønninger og andre forhold.
I en normal verden ville Haaland tatt steget til LaLiga, det er det han vil. Men City forteller ham at han er ung, at han kan reise til Spania om tre eller fire år, og at selv Pep tenker på å bli lenger i City hvis han kommer. Å bli i Dortmund er fortsatt en mulighet, og det vil bety at han vil gå til Barcelona eller Real Madrid om ett år. Bayern er ute av ligningen.
Tilbake til Karim. Nok en gang befinner Benzema seg som en kandidat for neste utgave av Ballon d’Or. Denne gangen er det derimot mer sannsynlig for ham å vinne, fordi det ikke avgjøres på kalenderåret, men på fotballåret.
Og likevel… han kan mangle i El Clásico ettersom han plukket opp en skade mot Mallorca, og det er et slag som Real Madrid ikke har vært i stand til å takle. Tenk tilbake til den første PSG-kampen hvor Benzema nesten var fraværende etter ikke å ha kommet seg helt etter skade, og Real Madrid kunne ha tapt kampen i Paris.
Men han er absolutt ikke den eneste juvelen i Real Madrid-kronen for øyeblikket. Vinícius Júnior har forbedret seg utover et nivå som få forventet av ham, mens Modrić, som de beste årgangsviner, ser ut til å forbedre seg med alderen. Kroaten feiret seieren over PSG sammen med alle Real Madrid-spillerne, med entusiasmen til en tenåring.
Han har ennå ikke signert en forlengelse av Real Madrid-kontrakten, men samtalen som kommer ut av leiren hans er at å gjøre det bare vil ta noen få minutter.
Hans rolle på Real Madrids midtbane er avgjørende for klubben når de kontrollerer kampen, men han kan også tilpasse seg et kontringsspill og starte raske overganger slik de gjorde mot PSG. Forvent mer av det samme mot et Barcelona, som liker å stenge inne sine rivaler som i gamle tider og tvinge dem til å forsvare seg for dypt.
Toni Kroos er i mellomtiden ikke så produktiv som han har vært tidligere fordi han er i ferd med å komme seg etter skade, mens Casemiro har vært det svake leddet på det området. Han var heldig som ikke ble utvist i helgen, har mistet ballen oftere enn han burde og tvinger laget til å spille for dypt.
Så til tross for Real Madrids høye plassering på La Liga-tabellen, er det helt klart et element av ubalanse i laget.
Mange mener at høydepunktet i sesongen kom mot PSG, mens de ignorerte realiteten av at de rett og slett ikke var gode nok i 150 minutter av kampen.
De burde vært døde og begravd i det første oppgjøret, slapp deretter inn tre mål på mindre enn en time i det andre, og var heldige at to av dem ble nektet for offside.
Det var Sir Alex Ferguson som sa at «angrep vinner dere kamper, men forsvar vinner dere titler», og i Thibaut Courtois har Real Madrid mannen som jeg mener er den beste målvakten i verden for øyeblikket.
Han er langt foran Neuer, Donnarumma, Ter Stegen og omtrent alle andre du kan tenke på. Jeg så nylig en artikkel som på uforklarlig vis ikke engang inneholdt ham på det som påstod å være en liste over de ti beste målvaktene. Bisart!
Ikke bare er han en god keeper, han er en stor leder i garderoben. Han snakker og andre lytter. Courtois er for øyeblikket den siste forsvarslinjen uten like i LaLiga.
Mot Barcelona vil Real Madrid forsøke å kontrollere ting på banen, og de vil nesten helt sikkert trenge det, fordi det vi nå ser er uten tvil sesongens beste Barcelona så langt.
Osasuna, før søndagens kamp på Camp Nou, var et av de seks beste lagene på bortebane, og Barcelona blåste dem av banen.
Det kom på grunn av en tilbakevending til de gamle styrkene til Barcelonas varemerkefotball, med en og to berøringer; flytende, rask, med en gjenopplivet Dembélé på høyresiden, en Gavi som kommer inn og så ut bredt på venstre side, og med en tidløs Jordi Alba som kom frem sammen med mange midtbanespillere og inn i boksen.
Det viktigste de også har nå er alternativer og løsninger tilgjengelig for dem, ikke bare i startelleveren, men også fra benken med slike som Depay, Traoré, Nico, Dest og til og med Frenkie de Jong, som de kunne hvile forrige helg.
De legger nå forholdene til rette for at vingene skal kunne utfordre én mot én mot forsvarerne, komme seg inn i boksen eller skyte fra utenfor den.
Dette Barcelona er ugjenkjennelig fra laget som slet i de tidlige delene av sesongen.
Intensitet er varemerket, og prestasjonen mot Osasuna i helgen kom på baksiden av Galatasaray-kampen, der de så ut til å slappe av og ikke produsere nok intensitet. Xavi krever det av laget sitt fordi han vet at når intensitetsnivået faller, mister de den kritiske faktoren de trenger som skiller dem fra motstanderne.
Og de kommer til å trenge det i overflod mot Real Madrid.
Det er først nå, når du ser hvor glade alle ser ut til å være i Barcelona, at du skjønner hvor langt de har falt den siste tiden.
Og det er fordi de kommer opp fra et så lavt punkt at den overdrevne optimismen til president Joan Laporta og den realistiske positiviteten til den nye treneren Xavi, sammen med de forbedrede prestasjonene til laget, tyder på at de er på rett vei og på bedringens vei.
De vet at ligaen, med unntak av en kollaps av astronomiske proporsjoner fra dette Real Madrid-laget, nå er ute av rekkevidde, og målet er nå det samme som på Koemans tid, nemlig en topp fire-plassering. Forskjellen nå er at det ser mer og mer sannsynlig ut for hver uke som går.
Og hvis Sevilla fortsetter å miste poeng slik de har gjort nylig (12 av de siste 24), kan Barcelona godt kapre andreplassen denne sesongen.
Uansett hva som skjer i El Clásico, er det en helt annen atmosfære for øyeblikket på Camp Nou, fordi alle forstår at alt nå er på plass for å starte en ekte gjenopplivning – spesielt hvis, som det har blitt foreslått, de denne sommeren vil være i posisjon til å signere en superstjerne som kan score målene for dem.
Og de håper fortsatt det kan bli Haaland.
Oversatt av Mathias Mæland.