Det har vært mange intense kamper om LaLiga-tittelen gjennom årene. 2021/2022-kampanjen – Real Madrids 35. ligagull i historien – var på ingen måte en av dem.
Faktisk er dette uten tvil det enkleste ligagullet siden Tita Vilanovas Barcelona-lag i 2012/2013-sesongen. De holder rekorden etter at de vant tittelen med en 15 poengs luke til andreplassen.
Real Madrid er for øyeblikket også 15 poeng foran, og om de holder foten på gasspedalen skal man ikke se bort i fra at de slår den gamle rekorden.
En komfortabel 4-0-seier over et umotivert Espanyol, som allerede hadde gjennomført den harde jobben med å garantere plassen deres i toppdivisjonen neste sesong, betydde at Los Blancos kom seg over målstreken med fire kamper å gå på.
Det ble spesiell personlig triumf for Carlo Ancelotti, som i september i fjor nådde milepælen av 800 ligakamper som manager for klubber i Europas topp fem ligaer. Han ble historisk som den første manageren som har vunnet en ligatittel i alle fem: Spania, Tyskland, Frankrike, England og Italia.
Ikke dårlig for en mann som faktisk var fjerdevalget for jobben, bak Antonio Conte, Massimiliano Allegri og Mauricio Pochettino, da han ble ansatt i juni etter at Zinedine Zidane tok farvel med klubben.
De som kritiserer både ham og laget hans vil så klart si at Atlético Madrids manglende evne til å opprettholde noe som helst form nødvendig for å forsvare en tittel, samt de godt dokumenterte feilene i Barcelona i en rotete overgangsfase, gjorde det til lite mer enn en lett jobb for Real Madrid.
Ingen av disse faktorene vil plage Ancelotti. Han vil utvilsomt påpeke at laget hans kan kun slå motstanderne de møter, og at Real Madrid-laget hans lå på topp fra november og ut sesongen.
Siden har de spilt 22 ligakamper, med 54 av 66 poeng, bestående av 17 seiere, tre uavgjort og kun to tap. La oss heller ikke glemme at de har en plass i semifinalen i Champions League, som de på et eller annet vis klarte å oppnå med usannsynlige seiere over PSG og Chelsea i de foregående oppgjørene.
I starten av desember var de allerede åtte poeng foran Sevilla, ti foran Atlético og 16 foran Barcelona.
Det har imidlertid ikke vært helt plettfritt for den italienske treneren denne sesongen, og til tross for deres ligaplassering var posisjonen hans i klubben truet – ikke minst etter at de uten tvil var det dårligste laget i den første kampen mot PSG.
Det var definitivt noen flauser på veien for Ancelotti, som tap mot Sheriff Tiraspol i Champions League, cuptap mot Athletic Bilbao, og i ligaen mot Espanyol, Getafe og Barcelona.
Men til syvende og sist leverte Ancelottis Real Madrid når det gjaldt som mest, fordi de har vist oss gang på gang at dette er rett og slett det Real Madrid gjør; over alt annet er dette et lag som aldri er forberedt på å akseptere tap.
Ancelottis suksess i klubben denne sesongen har oppstått av flere grunner.
Hans “hands-off, laissez faire”-tilnærming til taktikken og laget hans betyr at han – utenom å spille en grunnleggende 4-3-3 – ikke har mye i form av en spesifikk kampplan. Det han har i massevis er en overlegen tro på ferdighetene til individene han har til å gjøre en jobb på banen.
Så langt, så bra.
Denne sesongen har han vanligvis brukt en utvalgt gjeng på 16-17 spillere. Viktigst av alt, har han klart å skape en blanding av unge spillere – spillere som Rodrygo, Asensio, Valverde – for å mer eller mindre ha sømløse overganger når de erstatter veteraner som må hvile.
Det ene unntaket er definitivt Karim Benzema. Franskmannen er juvelen i Madrid, som med 42 mål og 12 målgivende på 42 kamper, udiskutabelt er verdens beste spiller for øyeblikket. Real Madrids opptredener uten ham i laget – ikke minst 0-4-tapet på hjemmebane mot Barcelona – viser hvor mye de savner ham når han ikke er tilgjengelig.
I Vinícius Júnior har de en framtidig verdensstjerne, som 21 år gammel allerede har etablert seg som en av de mest avgjørende spillerne i Europa. Han er i klubben han alltid har hatt lyst å spille for, en klubb som har innsett hvor uvurderlig og potensielt matchvinnende hans elektriske hastighet kan være.
Ingen har scoret mer enn Real Madrid denne sesongen, og kun Sevilla har sluppet inn færre mål.
Ser man bort i fra kamper og til treningsanlegget har det også vært forbedringer. «Sersjanten» Antonio Pintus ble signert på ny i juni i fjor som klubbens sjef for fysisk forberedelse.
Italienerens drakoniske og enormt krevende fysiske regime har utgjort en gigantisk forskjell for formnivåene i klubben, og har skapt de nødvendige forholdene for å unngå skadeplagene de led under forrige sesong.
Real Madrid har vunnet ligaen uten å bruke en formue på overgangsmarkedet denne sesongen. Kun Eduardo Camavinga har fått Florentino Pérez til å få fram sjekkheftet, og til og med da har salget blitt mer enn kompensert med salget av Raphaël Varane til Manchester United og Martin Ødegaard til Arsenal. Dette betyr at de har et overskudd av rundt 50 millioner euro fra å kjøpe og selge spillere denne sesongen.
Det ser virkelig ikke lyst ut for Real Madrids rivaler neste sesong. Skal ryktene tros, er blant annet Kylian Mbappé og Antonio Rüdiger stadig nærmere en overgang til de kongehvite.
Den høyst sannsynlige ankomsten til Mbappé fra PSG kommer uten tvil til å koste. Men den utgiften vil bli dekket av nyheten om at Rüdiger ser ut til å komme gratis, noe som ikke ser bra ut for noen av klubbens største rivaler.
Til og med på dette stadiet i sesongen, før støvet har lagt seg, er det allerede vanskelig å se for seg hvem som kan utgjøre en trussel for Real Madrid neste sesong.
Den ene personen som helt sikkert ikke kommer til å være der for å nyte det som kan være en ny suksessæra, er Gareth Bale. Kontrakten hans utgår i slutten av juni, og alt peker på at han forlater klubben.
Fotballens luner er dessverre slik at han ikke kommer til å bli husket som en spiller som vant 15 trofeer med Real Madrid, inkludert tre ligaer, fire Champions League og én Copa del Rey, eller som mannen som scoret et av de største målene noensinne i finalen mot Liverpool.
I stedet kommer han til å bli husket som en som valgte å ikke ta del i feiringen som fulgte etter lørdagens gullsikrende kamp.
For en forferdelig trist affære.