Gratulerer, City! Hvilken toppklubb i England har egentlig ikke brukt store summer på å forsterke laget?

Det er fem år siden Pep Guardiola tok over Manchester City. Tirsdag kveld kunne han skryte av å putte sin tredje Premier League-tittel i lomma.

Da han ble ansatt som City-trener, var instruksjonene veldig klare: Dominer i hjemlig serie og etabler klubben som en av de beste i Europa – en klubb som nesten alltid bør komme seg til en Champions League-semifinale.

Den jobben er utført! Manchester City forbereder i disse dager seg til klubbens første Champions League-finale i historien.

Men selv de som lykkes, har sine motstandere.

Hans kritikere hevder at han har hatt stor suksess fordi klubben har øst ut enorme summer på å hente stjernespillere. Det er sant, men det blir også en for enkel måte å se det på. Hvilken toppklubb i England er det som egentlig ikke har brukt store summer på å forsterke laget?

Manchester City er åpenbart blant Premier Leagues mest kjente “pengebrukere”, men kostnaden for deres mest brukte ellever (499,8 millioner pund) er faktisk lavere enn Manchester United (504 millioner).

Hvis du har mye penger, kommer du alltid til å kunne kjøpe de beste spillerne. Men det kommer ikke til å garantere deg stabiliteten som kreves for å vinne titler. Det gir det heller ikke evnen til å revitalisere John Stones sin karriere, maksimere potensialet til Phil Foden eller å få Ruben Dias til å bli en stor leder i det som er det beste forsvaret i Premier League.

Guardiola har utrettet en forskjell fordi han har maksimert, og radikalt forbedret, de spillerne han har til sin disposisjon.

Det har ikke vært en enkel sesong. Laget slet mye med skader og koronasykdom tidlig i sesongen, noe som førte til at det ble uavgjort mot Leeds, West Ham, Liverpool og Manchester United.

Noe manglet. Det var ingen gnist i måten Manchester City angrep på, til tross for at de som alltid hadde mye ball inne på motstanders banehalvdel. Det ble ikke skapt nok sjanser, og det som ble skapt, ble ofte sløst.

På et tidspunkt var City så lavt nede som en 10. plass, etter å ha tapt 2-5 mot Leicester City. Hva i all verden var det som skjedde?

Hvis det var folk som tvilte på Guardiolas evne til å snu situasjonen, så var de i hvert fall ikke fra styrerommene på Etihad Stadium. Det lå lenge i lufta at han ville få en ny kontrakt og alt ble ordnet på under 24 timer.

Guardiola signerte en ny kontrakt, noe som viste tegn på gjensidig tro. Det har bidratt til å legge grunnlaget for suksessen laget nå har. Han fikk bare en betingelse da han ble tilbudt en ny kontrakt: Hvis han en dag bestemmer seg for å forlate klubben, så må han gi beskjed i god tid, fordi det kommer til å bli svært vanskelig for klubben å finne en god erstatter for ham.

Hvis han ønsker det selv, strekker avtalen seg hele syv sesonger fram i tid. Det er et sikkert tegn på at klubben har hatt stor tro på ham hele veien.

Det gikk lenge rykter om at Paris Saint-Germain ville bli neste destinasjon for Guardiola, men det stemmer ikke i det hele tatt – selv om franskmennene virkelig kunne ha tenkt seg å ha ham som trener.

Abu Dhabi-eierne hadde sett på det som en svik om spanjolen hadde byttet bort dem med Qatar-eide Paris Saint-Germain.

Da han forpliktet seg til en ny avtale, visste han at han måtte gjøre endringer på laget. Den opprinnelige ideen var at fire eller fem av den “gamle garden” var uerstattelige. Men det ble raskt revurdert på grunn av pandemien og en bedring i form hos spillere som Stones og Cancelo.

15. desember spilte City uavgjort mot West Bromwich. Guardiolas menn lå da på 6. plass. Det var tid for en dyp refleksjon over situasjonen.

Mangelen på hvile førte til at laget virket ut av form og uinteressert. Det var mangel på den entusiasmen som krevdes for å vinne fotballkamper.

Med utgangspunkt i sine tidligere erfaringer fra Barcelona og Bayern München, begynte Guardiola å tenke på at hans elever kanskje var lei av å høre ordene hans. Han åpnet i stedet døren for at spillerne kunne ha mer kontakt med hans assistenttrener – og ikke bare ham.

Etter lange analyser med trenerteamet og hans mentor, Juan Manuel Lillo, bestemte han seg for å endre litt på måten laget spilte.

Han plasserte angrepsspillere som Phil Foden og Raheem Sterling bredere i banen. Det ble skapt mer rom på innsiden, noe Ilkay Gundogan, Kevin De Bruyne, Bernardo Silva og Joao Cancelo kunne utnytte i mye større grad.

Gundogan begynte å score flere mål, og Foden blomstret virkelig. Engelskmann har notert seg for bedre statistikk enn David Silva hadde i sin første sesong i Manchester City. Det er imponerende.

Laget begynte å angripe med mye større ro, med større tålmodighet og flere pasninger. Spillerne sluttet å bevege seg over hele banen. Det ble mye bedre struktur i det de foretok seg offensivt.

Han ønsket at spillerne skulle forbli i deres posisjoner, at vingene skulle holde seg bredt i banen og at midtbanespillerne skulle komme i bedre scoringsposisjoner. Litt etter litt ble tempo i spillet høyere, ballen ble vunnet tilbake raskere og kontringene ble mer effektive.

City var endelig tilbake til det nivået de hadde vært på de to siste sesongene, men med det kom også et sett av nye problemer.

Laget angrep med mange mann, noe som gjorde dem sårbare for kontringer imot. Manchester City slapp inn fem mål på kontringer imot i Guardiolas første sesong i klubben. Det føltes mye verre ut, fordi de virket alltid usikre da de skulle stoppe lag som kom på farlige kontringer.

Det likte ikke Guardiola. Han måtte gjøre endringer, og denne sesongen har City ofte to midtstoppere og to midtbanespillere bak ball. Det har gjort at baklengsmål på kontringer har gått fra fem til et.

City har blitt mer solide og pragmatiske. En større soliditet i laget har brakt med seg 1-0-seiere over Southampton, Brighton og Sheffield United.

Guardiola elsker å se estetisk, offensiv fotball. Men han har skjønt at det er viktig å være mer pragmatisk og at man noen ganger må kjempe for seierne. Manchester City er kanskje ikke like underholdende som før, men de er åpenbart mer stabile i sine prestasjoner.

Nøkkelen til det kom for alvor mot Chelsea 3. januar. City lå på 8. plass, syv poeng bak daværende serieleder Liverpool. Guardiola valgte å bruke en 4-3-3-formasjon med De Bruyne som falsk nier og Sterling og Foden på topp.

Det ble en vild åpning på kampen. Det tok bare 18 minutter før Gundogan sendte dem i ledelsen, fire minutter senere doblet Foden og etter 34 minutter ledet City med tre mål. En “masterclass” av Guardiola.

Alle brikkene falt på plass – laget var tilbake. Smilet var også tilbake på spillernes lepper. Det var den halvtimen på Stamford Bridge som la grunnlaget for resten av sesongen. Noen uker senere knuste de Liverpool 4-1 på Anfield, med samme formasjon og spillestil.

Hva skjer i framtiden?

Guardiola vet bedre enn alle andre at man ikke kan stå stille. Han vet at det alltid er rom for forbedring og at klubben må benytte seg av markedet.

Det er mye positivt som foregår i klubben nå, men Sergio Aguero gir seg etter sesongen. Raheem Sterling bommer på altfor mange sjanser. En ung toppspiss står nok på toppen av deres ønskeliste på overgangsvinduet.

Drømmen ville nok vært å få Lionel Messi til Etihad, men ingen – inkludert ham selv – vet hvor han spiller neste sesong.

Det ideelle vil være å få en ung spiss som kan bøtte inn scoringer de neste fem-seks årene. Det er derfor de, sammen med 13 andre toppklubber, følger situasjonen til Erling Braut Haaland tett. Han er ung, sulten, ambisiøs og tikker alle boksene klubben ser etter.

City vil selvsagt gjøre alt de kan for å overbevise ham om å velge dem.

Tiden vil vise hva som kommer til å skje, men Guardiola kommer uansett til å ha et stort fokus på å bygge et nytt City-lag den neste tiden. Det blir hans største oppgave – å bygge et lag som kan oppfylle hans drømmer.