Tilbake i 2004 var Villarreal i forhandlinger med Manchester United om en overgang for den uruguayanske spissen Diego Forlan. Overgangen var nærmest sluttført da klubbpresident Fernando Roig ba sin administrerende direktør, Jose Manuel Llaneza, om å få med en treningskamp mot Manchester United i Spania inkludert i avtalen.
United avslo det forslaget. De mente at de var en for stor klubb til å forplikte seg til en treningskamp i en liten by på østkysten av Spania. Roig vendte seg til Llaneza og sa: «Ikke bekymre deg. En dag blir de forpliktet til å komme hit, og da trenger vi ikke betale dem engang».
Villarreal slapp å vente lenge. Omtrent 13 måneder senere – i 2005/06-sesongen – møttes lagene i gruppespillet i Champions League. Det første av fire møter mellom disse to klubbene i Europa-sammenheng.
Det var verken første eller siste gang at milliardæren Roig skulle få rett. Han er en forretningsmann av rang, keramikkprodusent og medeier av den spanske matvareforhandleren Mercadona. Han er en visjonær som kjøpte klubben i 1997, og senere har han sagt følgende om klubbens tilstand:
«Klubben hadde en stor gjeld og spilte i 2. divisjon. Da jeg kom til Villarreal var Llaneza der … og en skrivemaskin … og supporterne. Det var ingen treningsbaner, og El Madrigal hadde en tilskuerkapasitet på 3000».
Ved å bruke sine kontakter i Sør-Amerika, klarte han å overtale toppspillere om å bruke Villarreal som springbrett i karrieren. Han hentet blant annet inn spillere som Diego Godin, Juan Riquelme, legenden Marcos Senna, Robert Pires og Diego Forlan. Alle disse trivdes i den lille byen i Spania.
Men hans største prestasjon er nok byggingen av klubbens akademi og sportssenter, som for øyeblikket er blant de beste i Europa. Han finansierte også oppgraderingen av det nye stadionet, som i dag heter Estadio de la Ceramica. Det er et toppmoderne stadion som ligner et kunstverk.
Roig har gått fra å ta over en liten klubb, til å nå ha det femte største budsjettet (€145m) i Spania. Villarreal har for eksempel et større budsjett enn Athletic Club (€120m) og Valencia (€103m). Det er bare Sevilla (€186m), Atlético Madrid (€253m), Barcelona (€383m) og Real Madrid (€468m) som har mer penger enn den gule ubåten.
Økonomiske midler, solid drevet og med en lojal supporterskare har Villarreal alt de måtte ønske seg – bortsett fra et stort trofé…
Roig har aldri vært redd for å ta kontroversielle beslutninger. Det var tidligere Villarreal-trener, Manuel Pellegrini, som en gang sa at «i Villarreal forventes det alltid at du skal levere gode resultater».
Ved å sparke Javi Calleja til fordel for Unai Emery, viste Roig hans intensjoner om at tiden er inne for å ta klubben ett steg videre. Klubben har vært i en semifinale i Champions League-tidligere, samt tre semifinaler i Europa League, men dette er første gang de har spilt seg fram til en finale.
Til tross for suksessen klubben har hatt, er det ingen tvil om at den store mangelen nå er et trofé. Det er den store elefanten i rommet.
Onsdag kveld får de en mulighet til å ta et trofé i Gdansk, Polen. Det er femte gang Villarreal og Manchester United møtes til dyst. United har selvsagt vært her før, og hvis de vinner er de opp i 67 trofeer totalt.
Hvis tidligere møter mellom disse to lagene telles, så kan vi kanskje ikke forvente oss en klassiker. De siste fire kampene har inneholdt flere utvisninger (Rooney og Capdevilla) enn scoringer (0).
Da Emery møtte Villarreal-troppen i begynnelsen av sesongen, spurte han spillerne hva deres mål for sesongen var. Han ble umiddelbart fortalt: «Du vet hvordan man kommer til Europa League-finaler. Få oss dit».
Og det kan han faktisk alt om. Han vant turneringen hele tre sesonger på rad med Sevilla, og kom seg også til finalen som Arsenal-trener, men da ble det tap mot Chelsea. Villarreal levnes ikke store sjanser av ekspertene til å stikke av med pokalen, men så var det heller ikke mange som trodde at Emerys Sevilla skulle klare å slå Liverpool i 2016-finalen.
Da, som nå, fikk han belønning for sin unike evne til å endre taktikk underveis i kamper. Tre mål i andre omgang mot Liverpool sørget for at både han og Sevilla skrev sine navn i fotballens historiebøker.
Europa League er en turnering han tar svært seriøst. Det har ført til at lagets form i hjemlig serie har duppet mot slutten av sesongen. De gulkledde har tapt kamper hjemme mot Osasuna og Celta Vigo, noe som er kamper de i utgangspunktet burde ha vunnet. Det er seks poeng som til slutt kostet dem en Europa League-kvalifisering gjennom LaLiga-spill.
Emery kunngjorde allerede før Villarreals siste seriekamp mot Real Madrid at han hadde Europa League-finalen i sine tanker. Men det så ikke sånn ut, og Villarreal tok tidlig ledelsen i kampen. Så raknet det da Luka Modric avgjorde kampen for Real Madrid på overtid av andre omgang. Den gule ubåten endte dermed på 7. plass, noe som gir Conference League.
Villarreal kommer nok til å føle på en stor glede om de vinner Europa League-finalen onsdag kveld, men den store prikken over i’en her er at de også kvalifiserer seg direkte til Champions League neste sesong.
Kan de faktisk klare det?
LaLiga ga grønt lys til at siste serierunde skulle spilles på lørdag i stedet for søndag, noe som gjør at Villarreal går inn i finalen med 24 timer mer hvile enn United. Det må sies å være en stor fordel for spanjolene.
Den store bekymringen for United er at Harry Maguire mister kampen. Den bekymringen blir større for Ole Gunnar Solskjær når han ser formen til Villarreal-spissen Gerard Moreno. Han er for tiden den beste spanske spissen, og har 31 mål på 51 kamper for klubb og landslag denne sesongen.
Den potensielle innflytelsen han kan ha på kampen, og hans betydning for Villarreal kan ikke undervurdes.
Villarreals investering på ungdommen har også gitt resultater i form av mange gode, unge spillere. Det er spesielt to spillere som skiller seg ut: Samuel Chukwueze og Pau Torres.
Førstnevnte er bare 21 år. Han er et stort talent, som er desperat etter å komme seg videre til Premier League, men han må fortsatt utvikle seg og ta steg. Til tross for at han fremdeles har mye å gå på, er det en spiller som har ressursene som kreves for å plage Manchester United-forsvaret.
Så har man også 24 år gamle Pau Torres i den andre enden av banen. Han er født og oppvokst i klubben, og har tidligere vært ballgutt og en stor supporter på alle klubbens kamper. Midtstopperen blir tett fulgt av verdens største klubber, inkludert Manchester United. Mange ønsker å hente ham.
Spanjolen er utvilsomt den naturlige etterfølgeren til spillere som Gerard Pique og Sergio Ramos på det spanske landslaget. En av hans største beundrere er Luis Enrique, som er landslagstrener for Spania:
«Jeg liker alt ved Pau. Hans personlighet når han spiller, taktiske evner og evnen til å styre forsvaret. Han er høy, kjekk og en god gutt. Han har alt».
Emery har også hatt mange spillere utilgjengelig gjennom denne sesongen som følge av korona. Langtidsskader på Alberto Moreno og Vicente Iborra har også hemmet deres fremgang. De har spilt uavgjort i mange kamper der de egentlig burde ha vunnet. Hele 35% av alle LaLiga-kampene denne sesongen endte med poengdeling for Villarreal. Det må forbedres.
Seieren over Arsenal i semifinalen var veldig viktig for Emery. Først og fremst betød det en etterlengtet finale for klubben, men han fikk også sin revansj mot klubben som et par sesonger i forveien hadde sparket ham.
Selv om han fremdeles er såret over at han fikk sparken, har han ingenting personlig imot Arsenal som klubb. Han føler bare at han ikke fikk en rettferdig sjanse i London, siden alle hadde for store forventninger.
Nå kan man endelig se at Arsenal er der de er av andre grunner enn hvem som er trener. Deres spillere og økonomi tilsier at de per dags dato er et lag midt på treet i England. Det handler ikke om manglende ledelse.
Villarreal tok seg til finalen på hengende håret, men de klarte det. Ekspertene kommer til å fortelle oss at Manchester United har alt å tape i denne kampen. Det er sant at Villarreal går inn i kampen som underdogs, men Emery kommer til å fortelle sine menn at kamper vinnes på banen – og ikke på papiret. Det siste United bør gjøre, er å undervurdere dette laget.
Oversatt av Shayan Jalilian