Små detaljer vil avgjøre alt

Første halvdel av Champions League-semifinalene ble spilt denne uken, og selv om begge resultatene var logiske, er det interessant å se hvordan kampene utspilte seg i turneringen som alltid skaper store øyeblikk.

I Madrid fikk vi se et ungt og relativt uerfarent Chelsea-lag spille med masse energi, noe som tvang Real Madrid til å få det beste ut av sine to toppspillere for å endre dynamikken i kampen.

Chelsea åpnet kampen bra, og de visste nok at Real Madrid ville være sårbare defensivt med en trebackslinje. Det er en formasjon de har brukt før, men de har ikke nok trening og erfaring med å spille på den måten.

Det skulle bare ta 14 minutter før Chelsea utnyttet dette. Antonio Rudiger fant Christian Pulisic med en lang pasning i bakrom, og amerikaneren skaffet seg god vinkel før han plasserte ballen i mål mellom to stoppere.

London-klubben fikk en tidlig opptur i kampen, men da jeg snakket med Pulisic etterpå, ville han ikke feire noe som helst. Han insisterte på at de ikke har oppnådd noe ennå, og at det fremdeles er en kamp igjen.

Det kunne nemlig sett bedre ut for Chelsea. Fem minutter etter 1-0-målet fikk Timo Werner en stor mulighet alene med Thibaut Courtois, men belgieren reddet – en bedre avslutning av Werner kunne hindret det.

Hvis Courtois oppfylte sin stillingsbeskrivelse i mål, så er det ingen overraskelse at Karim Benzema også gjorde det i den andre enden av banen. Spissen sendte først en advarsel etter 22 minutter med et skudd fra distanse som traff stolpen, før han deretter utliknet med et fantastisk mål på volley.

Franskmannens scoring gjør at han har utliknet Rauls 71 mål i turneringen. Han har bare Robert Lewandowski, Lionel Messi og Cristiano Ronaldo foran seg på listen over de med flest mål i Champions League-historien. Det serverer oss en ny påminnelse om at han i skrivende stund er en av verdens beste spillere, noe som gjør at Chelsea vet at ingenting er over.

Flere i Chelsea-troppen har aldri kommet så langt i Champions League før, men Thomas Tuchel følte nok at hans unge og relativt uerfarne lag hadde fortjent mye mer, spesielt med tanke på hvor modige de var uten ball.

Men Real Madrids erfaring gjorde at de tok grep i andre omgang. Zinedine Zidane justerte forsvarslinjen litt høyere opp i banen, noe som gjorde at midtbanen kunne presse mye mer uten å løpe så mye. Det hindret Chelsea fra å utnytte bakrommet i like stor grad som det de gjorde de første 45.

Som et resultat av alt dette, endte begge lag opp med å være relativt fornøyde med uavgjort. Men for Real Madrid var egentlig resultatet ufortjent. Etter at de utliknet, fokuserte de mye mer på å ikke tape. De virket slitne, tok ikke risiko og angrep ikke noe særlig.

Det har vært for mange kamper på kort tid, og med det nye Champions League-formatet ser det ut som at det skal bli enda flere kamper. Da vil vi nok få mindre spektakulære resultater. Er det egentlig det vi vil?

Fra Madrid til Paris. Den påfølgende kvelden var det duket for den andre semifinalen. Paris Saint-Germain tok imot Manchester City – til en kamp som levde opp til den oppbrukte klisjeen: “A game of two halves”.

Manchester City manglet aggressivitet i spillet sitt i første omgangen, mens Paris Saint-Germain – anført av Marquinhos og flere andre – ofte så etter Neymar, som var villig til å ta mye risiko i spillet sitt på midtbanen.

Vertene tok en fortjent ledelse da Marquinhos nikket inn en nydelig heading på et godt slått hjørnespark av Angel Di Maria. I begynnelsen av andre omgang kunne de ha doblet ledelsen, men Marco Verratti klarte ikke å få kontroll på ballen etter et strålende forarbeid av Kylian Mbappé.

Etter det fikk vi se et helt annet City-lag på banen.

Mange – inkludert Arsene Wenger – brukte pausepraten på å kritisere falsk nier-systemet til Manchester City. Sannheten er at det ikke var systemet som var feil, men det var noe galt med måten de lyseblå spilte på.

Pep Guardiola gjorde et par endringer. Zinchenko kom inn som venstreback i stedet for Joao Cancelo. Det ga Phil Foden mer frihet til å gå innover i banen og samarbeide med Kevin De Bruyne. Bernardo Silva og Riyad Mahrez ble også mer delaktig i spillet, og Paris Saint-Germain ble tvunget til å ligge dypt med mange mann bak ball.

Det viktigste var å ta Neymar ut av kampen. City-treneren ga instrukser til Rodri, Kyle Walker og alle andre om å dekke rommene brasilianeren opererte i. En risikabel avgjørelse, siden stopperne ofte måtte spille i områder som er utenfor deres komfortsoner, men det fungerte. Og heldigvis for bortelaget hadde ikke Mbappé sin beste dag på jobben.

Nok en gang fikk vi se to slitne lag, men det er en stor forskjell på disse lagene: Pep Guardiola har jobbet med dette prosjektet i fire og et halvt år, mens Mauricio Pochettino knapt har vært i Paris i fire måneder.

Paris Saint-Germain har individer som Neymar og Mbappé. Det er spillere som alltid kan skape ting, og de er mye av grunnen til at de har slått ut Barcelona og Bayern München (ufortjent) på veien til semifinalen.

Hvis du ser bort fra De Bruyne, så har Paris Saint-Germain de to beste individene, men Manchester City har jevnt over et bedre lag. Den generelle følelsen blant flere av spillerne i Paris-leiren er at de ikke har den soliditeten som kreves for å opprettholde stabilitet over 90 minutter mot de aller beste lagene.

Manchester City fortjente seieren etter å ha spilt en god andre omgang, men la oss heller ikke glemme at begge deres mål kom etter to store forsvarstabber som kunne ha blitt avverget.

Så hvem er det som går videre?

Chelsea går sannsynligvis inn i returkampen som små favoritter, selv om jeg for lenge siden har sluttet å vedde imot Real Madrid. London-klubben har fremdeles poeng å kjempe for i Premier League dersom de skal klare en Champions League-plass, og så har de en FA Cup-finale 15. mai.

Real Madrid har fremdeles muligheten til å vinne LaLiga, men jeg føler at de ikke har et like stort fokus på det som de hadde forrige sesong. Returkampen på Stamford Bridge er sesongdefinerende for Real Madrid, og hvis historien har fortalt oss noe, så er det at Zidanes menn alltid møter opp til de viktigste kampene.

Paris Saint-Germain er på sin side involvert i et bikkjeslagsmål med Lille og Monaco om å vinne den franske ligaen. Manchester City er derimot ti poeng over lag nummer to på tabellen i Premier League, og med fem kamper igjen å spille går de mot deres tredje ligagull på fire sesonger.

Begge kamper vil bli avgjort på små detaljer og tilfeldigheter.

Oversatt av Shayan Jalilian.