Den uunngåelige endringen

Det mest overraskende ved beslutningen fra toppklubbene i Europa om å danne en utbryterliga, er ikke at det har skjedd, men at det har tatt så lang tid.

Dette har vært visjonen til Real Madrid-president Florentino Pérez over en lengre periode. Vi alle er kjent med Galactico-strategien. Man må innrømme at han er en person som liker å tenke stort.

I en god stund har dette initiativet vært fotballens verst bevarte hemmelighet. Media har stilt mange spørsmål om muligheten for at en slik liga skulle bli dannet, men ofte har det vært nektende eller tomme svar som “vi trenger å vite mye mer om saken før vi kommenterer”.

Nå er deres planer i det minste avslørt, selv om man trygt kan fastslå at det vi er vitne til bare er begynnelsen. Det føles som starten på en saga.

Da Florentino Pérez ble Real Madrid-president i 2000, lovet han å hente inn verdens beste spillere for å gjøre klubben til den største i verden. Det faktum at det ikke lyktes på banen var nesten irrelevant. Ideen dreide seg først og fremst om å skape en merkevare og knytte den til Real Madrid.

En av grunnene til at det ikke lyktes, var at laget måtte bruke så mye tid på å promotere seg selv, samarbeide med sponsorer og dra på pre-season-turer. En spiller sa engang at “det å spille kamp på en pre-season-tur føltes ut som å få en dag fri fra jobb”.

Det hele toppet seg i Champions League-kvartfinalen i 2003/04-sesongen. Real Madrid vant første kamp 4-2 mot Monaco, men i returoppgjøret ble de slått ut etter å ha tapt 1-3 i Frankrike. Da spillerne var på vei inn til garderoben på resultatet 1-1, sa en fortvilet Zidane til Fernando Morientes, som hadde blitt leid ut til Monaco: “Fernando, vi er alle ødelagte”.

Jeg får virkelig en deja-vu-følelse.

Santiago Bernabéu, som var Real Madrid-president tidligere, var en av pådriverne for den gamle Europacupen på midten av 1950-tallet. Nå brer det seg en følelse om at Pérez og Real Madrid mener at tiden er inne for å endre på strukturen i verdensfotballen.

Det vil imidlertid være feil å kun klandre Pérez, selv om han utvilsomt er den første som er forberedt til å stikke hodet fram. Jeg husker at jeg snakket med ham for en stund siden, da pressen i England meldte at deres klubber ikke under noen omstendigheter ville være med på en ny Superliga.

Han nektet for dette, og la til at klubbene bevisst villedet media og at de hadde vært involvert i samtaler hele veien. Manchester United skal spesielt ha vært veldig proaktiv i alle forhandlinger, og det var ikke slik at de andre lagene hadde blitt tvunget til å delta mot deres vilje.

Jeg vet at ingen hører på dem, men klubber som Atlético Madrid har fått sine egne grunner til å være med. Ikke bare penger som gir dem en mulighet til å konkurrere, men den tredje plassen i Spania ville ha blitt gitt til noen andre om de ikke hadde tatt den. I tillegg til at disse klubbene får mer penger og kontroll, kan de også ta opp kampen mot de klubbene som eies av stater. Klubber som har endret reglene i markedet fullstendig.

Klubbene i den nye Superligaen hevder at de kan distribuere en milliard euro på tvers av fotballen, noe som er mye mer enn det UEFA tilbyr. Samtidig vil vinneren av denne turneringen få rundt 350 eller 400 millioner euro, noe som er mye mer enn det vinneren av Champions League får.

Det er bare dersom de faktisk får de pengene de forventer fra turneringen, men vi vet ikke alle detaljene ennå.

De har allerede fått på plass deres juridiske team, som skal forsvare dem og sørge for at alt går som det skal. UEFA måtte på sin side vente til søndag, den dagen kunngjøringen om de nye planene kom, før de kunne agere.

Det er interessant å se at formuleringene fra FIFA ikke var så sterke som noen hadde forventet, men det skal sies at vi er i en tidlig fase fortsatt. Vi har trolig heller ikke sett alle kortene Superliga-grunnleggerne har på hånda. De ønsker ikke å vise det i starten av det som blir lange forhandlinger.

Jeg kan uansett ikke se for meg at noe skjer før 2024. Det er først da kalenderen blir nullstilt og endringer i TV-rettighetene trer i kraft.

Regjeringene og de nasjonale ligaene vil nok også på et tidspunkt bli engasjert i dette. Det er også store muligheter for at supportere går sammen for å kjempe mot det de føler er et steg i feil retning for fotballen.

Ja, supporterne! Husker du dem?

De samme supporterne som hittil har blitt behandlet dårlig av klubber og styrende organer. Det er den gruppen mennesker som mest sannsynlig har minst makt akkurat nå, selv om de hele tiden får høre hvor vitale de er.

UEFA ber nå om at de skal blande seg inn og la deres stemmer bli hørt, fordi de trenger dem mer enn noensinne før.

De trengte dem selvfølgelig ikke da de skulle utforme det nye Champions League-formatet, eller da de bare delte ut 17.000 billetter til hver av lagene i Champions League-finalen mellom Liverpool og Tottenham. 30.000 billetter ble delt ut til sponsorer, bedrifter og et uspesifisert antall UEFA- / FIFA-tjenestemenn og deres kamerater.

Arsenal og Chelsea ble heller ikke konsultert før det ble delt ut 6 000 billetter til en Europa League-finale som ble spilt i Aserbjajdsjan – et av de mest utilgjengelige stedene i europeisk fotball for fans.

Realiteten er at de nye planene kun handler om to ting: Penger og kontroll.

Det handler om kapitalismen og at de rike vil bli enda rikere. Det handler om å skape en egen trygg boble for deres egne investeringer. Det handler om å sikre tilgangen til enorme summer.

Det blir interessant å se hvordan de med makt kommer til å reagere nå. Fra i dag har de muligheten til å utestenge klubber gjennom deres prosedyrer.

Det sies at de kan forby lag fra å delta i Champions League og at de kan forby spillerne å delta i EM. Kommer de til å gå den veien?

Jeg tviler veldig. Skøyteunionen (ISU) hadde i 2017 en sak i høyesterett, der de ønsket å stoppe individuelle utøvere fra å delta i konkurranser de ikke arrangerte. Den saken fikk de ikke igjennom – det var ikke lov.

For meg ser dette ut som noe mer enn bare å tjene mer penger – det ser ut som en måte å markere ønsket om større kontroll. Og hvis det er noe vi har lært, så er det at de store klubbene som regel får det som de vil.

Juventus’ styreleder Andrea Agnelli har spilt en interessant rolle i dette. Som leder av den Europeiske klubbforeningen (ECA) var han instrumental i planleggingen av et nytt Champions League-format, før han plutselig stakk og skiftet side da planene om Superligaen ble offentliggjort.

Hvorfor i all verden valgte han å gjøre det?

Florentino er på sin side fast bestemt på at dette kommer til å skje, selv om de første reaksjonene utad viser at dette er en plan som trenger PR-ledelse. Det har vært store protester mot Superligaen, og mye av det er som følge av at det strider mot mye av det fotballen i utgangspunktet står for.

Dette har hele veien vært uungåelig. Den brutale virkeligheten er at selv om disse klubbene har slått seg på brystet og tilsynelatende vært stolte over å representere lokalsamfunnet, har de ennå ikke fullført sine planer.

Noen av dem har et nærere relasjon til lokalsamfunnet, men for de fleste – spesielt når nye mennesker kommer inn – handler det om å tjene mer penger.

Men den ekte fotballen er fremdeles der ute, og det vil den alltid være.

Hvis du vil ha ekte fotball, så gå til din lokale klubb, gå tilbake til grasrota eller Biggleswade United, klubben der jeg er beæret over å være styreleder. Ta en øl, kjøp sesongkort og bli involvert. Det er der du finner essensen i spillet. Ikke i de glitrende troféskapene på Old Trafford eller Bernabéu.

Oversatt av Shayan Jalilian.