VINNERNE
Everton
Lenge virket det som de ikke skulle gjøre mye på markedet. Så kom en uke i september som kan ha forandret veldig mye for denne sultefôrede klubben som lenge har slitt med å leve opp til fansens høye forventninger. Inn kom i tur og orden Allan, James Rodriguez og Abdoulaye Doucouré. Dette er tre signeringer som hver for seg kunne gjort noe, men ikke enorm forskjell. Sammen er de en pakke som har fikset midtbanen til Everton i overskuelig framtid. Doucourés erfaring fra Premier League har hjulpet ham å gli sømløst inn i laget. Allan er med sin blanding av knallhard jobbing, muskler i nærkampen og gode ferdigheter med ball skreddersydd for engelsk fotball. Prislappen på litt over 20 millioner pund gjør brasilianeren til et kupp. Han hadde forsterket hvilket som helst lag i Premier League. Den mest gledelige overraskelsen er hvor god James Rodriguez er – også i denne ligaen. Etter å ha gått i glemmeboka til mange er han plutselig tilbake og dominerer på den store scenen. Allan og James Rodriguez er gode eksempler på hvordan en stor manager tiltrekker seg spillere. De er begge tidligere elever av Carlo Ancelotti, og uten italieneren ved roret hadde de ikke endt opp i Everton.
I tillegg har de kjøpt midtstopperen Ben Godfrey fra Norwich. Også denne avtalen på ca. 20 millioner pund ser ut som god butikk. Fortsetter Godfrey utviklingen sin er han verdt mye mer om et par år. Jordan Pickford har også fått noe som ligner på konkurranse i den svenske landslagskeeperen Robin Olsen.
Etter å ha famlet i blinde flere år har Everton nå funnet sin plass og sine metoder for å nærme seg sine mål. De snapper opp spillere som ikke har fått ut sitt fulle potensial og derfor har sunket i etterspørsel og pris. Andre eksempler på dette er Lucas Digne, Yerry Mina og André Gomes.
Aston Villa
Forrige sesong så det lenge mørkt ut for den største klubben i Englands nest største by. Før jul lå de under streken da nøkkelspiller John McGinn pådro seg en langtidsskade, som skulle vise seg å holde ham borte fra 15 kamper. Laget lekte som en sil, hadde ingen målfarlige spisser og dermed ble det opp til Jack Grealish å bære laget i sikkerhet på sine skuldre. De skjerpet seg, mobiliserte, Grealish fikk hjelp av de andre og plassen ble sikret på sesongens siste dag. Da var de fleste sikre på at det dessverre ikke var mulig å beholde lagets bestemann. Jack Grealish var såpass mye bedre enn sine lagkompiser at en exit virket uunngåelig.
Tiden gikk og ingen nyheter var gode nyheter for Villa-fansen, som i likhet med Everton var svært aktive i september. To av Championships beste spillere Matty Cash og Ollie Watkins ble hentet for nærmere en halv milliard til sammen. Dette måtte være brorparten av pengene de ventet å få inn for Grealish? Nei da. 15. september kom nyheten om at gullgutten hadde skrevet under på en ny femårskontrakt.
Som om ikke det var nok ble de siste ukene med åpent overgangsvindu brukt til å kjøpe angrepsspiller Bertrand Traoré fra Lyon og Arsenals solide keeper Emiliano Martínez. Etter sesongstarten å dømme kan Aston Villa utfordre om en plass på øvre halvdel av tabellen.
José Mourinho
6. plass i ligaen, pinlig exit i Champions League, gigantisk gjeld for deres nye stadion, underpresterende storkjøp, pandemi og så videre. Etter å ha sett den nye tv-serien om Tottenham vil jeg tippe tankesettet til Mourinho var noe i retning av ”we are f****d”.
Eller kanskje han allerede visste at klubben skulle benytte seg av denne tidens gode rentevilkår og ta opp et solid lån for å styrke spillerstallen.
Tottenham behøvde høyreback, venstreback, midtstopper, en sentral midtbanespiller og gjerne bedre dekning i angrep. Inn kom på løpende bånd fullblods Premier League-spillere i Matt Doherty og Pierre Emile-Højbjerg, Real Madrid-duoen Sergio Reguilón og Gareth Bale(lån), samt målfarlige Carlos Vinicius(lån) fra Benfica. Før overgangsvinduet stengte for godt sikret de seg også den lovende walisiske midtstopperen Joe Rodon fra Swansea.
TAPERNE
Manchester United
Denne sommeren og høsten skulle være Uniteds mulighet til å kappe innpå sine argeste konkurrenter ved hjelp av sin store pengesekk. De skulle i hvert fall kjøpe kometen Jadon Sancho og en midtstopper i verdensklasse. Idet vinduet stenges har Ole Gunnar Solskjær fått en litt bredere stall, men ingen klare forsterkninger av startelleveren. Dette skyldes trolig det enorme tapet av billettinntekter, overprising av spillere når United ringer og manglende vilje til å strekke seg litt ekstra for å lande de beste spillerne.
Donny van de Beek blir nyttig og kommer til å score mål. Dersom Edinson Cavani finner tilbake til sin beste form er han god for mye, men det spørs om han klarer å utkonkurrere Anthony Martial eller Marcus Rashford. I skrivende stund er Alex Telles den av de nye som er nærmest en plass i Solskjærs foretrukne ellever.
Det finnes enorme kvaliteter i Manchester United. Akkurat nå er det for mange som underpresterer kolossalt. Spesielt forsvarsspillet er grusomt for tiden. Uten ønske/mulighet/vilje til å løse disse problemene på overgangsmarkedet er Solskjær prisgitt en gjeng som må finne tilbake til sin beste fotball før både det ene og det andre toget går.
Sean Dyche
Han skal ha mye av æren for at Burnley går løs på sin sjette Premier League-sesong på syv år. For første gang disse årene har den karismatiske manageren gått offentlig ut med krav om forsterkninger til klubbstyret. Allerede i sommer gikk det rykter om at forholdet mellom Dyche og sjefene var på bristepunktet. Siden den gang har han fått inn spillere med minimal erfaring på det øverste nivået. Den mest drevne er Brighton-krigeren Dale Stephens. På banen har det blitt tre tap på tre kamper. Lenge har Dyche fått maksimalt ut av sin tropp, men med en muggen manager og forsterkede konkurrenter spøker det for klubbens framtid i den øverste divisjonen.
Spillerne i fryseboksen
Fotballspillere tjener en formue på å gjøre det de elsker. Men for noen forsvinner den siste biten. De tjener penger på å trene og sitte på benken eller tribunen. I Premier League-klubbene sitter mange spillere i sin beste alder og støver bort. Hva går gjennom hodet til John Stones når Manchester City nok en gang bruker en milliard kroner på forsvarsspillere? Mesut Özil er over middagshøyden, men det er uansett hvordan man vrir og vender på det trist at han forrige sesong spilte 1448 minutter i Premier League, og antakelig kommer til å spille mye mindre i det som trolig er hans siste år i Arsenal. Hva skjedde egentlig med Manuel Lanzini, som burde være selvskreven i West Ham-laget? Xherdan Shaqiri har sine skadeproblemer, og når han er frisk er det ikke bare bare å få spilletid. Antonio Rüdiger spiller for det tyske landslaget, men ikke for Chelsea. En tanke går også til tidligere VM-finalist Sergio Romero, som sitter bom fast i Manchester United. Det ser også ut til å bli et rolig år for 28 år gamle Phil Jones …
Joshua King
”De verste to månedene i livet mitt”, kalte King tiden som endte i at han dro tilbake til Bournemouth. Nordmannen har i kjølvannet av vinterens nesten-overgang til Manchester United blitt lovet noe som ikke har blitt holdt.
Han skal nå spille Championship-fotball for en klubb som har mistet eller solgt pilarene Eddie Howe, Nathan Aké og Callum Wilson. King har møtt motgang tidligere i karrieren. Den har han møtt med en proff innstilling og knallhard jobbing. Gjør han det samme igjen kan veien tilbake til Premier League være kortere enn den føles nå.