Tid for hjelp!

I kveld skrives det historie, videodømming tas i bruk i England for første gang i en tellende match, FA cup-møtet mellom  Brighton og Crystal Palace. Også i onsdagens ligacup-semi på Wembley mellom Arsenal og Chelsea skal VAR (video assistant referee) testes. Ved sesongslutt skal PL bestemme om systemet skal innføres også i ligaen. I en sport såpass konservativ som fotball er dette spennende tider! Men er VAR det endelige svar?

Dommerne i England er under et kolossalt press, og de gjør feil. Ikke mange (96% treff, mener dommersjef Mike Riley), men noen grove og avgjørende. Det er uholdbart i dagens profesjonelle og pengedrevne fotball. WBA fikk et håpløst straffespark mot Arsenal, Llorrente var offside da han scoret mot Swansea, Mike Dean overså et frispark til West Ham like før Tottenham utliknet til 1-1, og minst to straffespark til Spurs i samme kamp.

KLAR OFFSIDE: Fernando Llorentes ledermål for Tottenham mot Swansea i forrige uke var av det kontroversielle slaget. Foto: Skjermdump fra TV 2 Sport Premium. Klikk på bildet for å se situasjonen.

Var det bedre før?

Feil har vi alltid levd med, jeg var selv til stede på Stamford Bridge i 2014 da Andre Marriner tok feil av Kieran Gibbs og Alex Oxlade-Chamberlain og viste ut gal spiller. Det har vært en aksept for at dommeren er menneskelig, og at mennesker gjør feil. Den aksepten er i ferd med å forsvinne.

Personlig har jeg vært skeptisk til VAR av flere grunner. Den viktigste er at med unntak av offside, vil alle avgjørelser ha et element av skjønn. Dermed vil en avgjørelse som tas etter stopp i spillet og en 30 sekunders pause ikke nødvendigvis være “riktig” i alles øyne. Tidligere dommere som Graham Poll, Mark Halsey og Mark Clattenburg er flittig brukt i diverse medier, og de har ofte veldig sprikende vurderinger av straffe-situasjoner, gule/røde kort osv, selv om de har sett situasjonene gjentatte ganger fra utallige vinkler.

Et annet dilemma er selvfølgelig hvor mye som skal revurderes. La oss si at VAR godkjenner en scoring som i utgangspunktet blir annulert for offside. Utmerket bruk av systemet. Så viser det seg at forsvarende lag skulle hatt et soleklart frispark i sekundene før scoringen. Skal den situasjonen også revurderes? Hvor skal grensen trekkes? Og så er det jo faren for en oppstykket fotballkamp, med lange avbrekk som dreper tempoet og ødelegger underholdningen. Dessuten elsker jeg den opphetede diskusjonen som oppstår i kjølvannet av kontroversielle dommeravgjørelser!

Den versjonen av VAR som nå ser dagens lys, tar hensyn til disse innvendingene. Fordi det kun skal anvendes i spørsmål rundt mål, straffespark, direkte røde kort eller identifisering av spillere. Det er kun dommeren som bestemmer når situasjoner skal revurderes, gjerne etter råd fra assistentene foran videoskjermene. Og avgjørelsen må tas før spillet settes i gang igjen, det blir altså ikke aktuelt å plutselig ta for seg en scoring fra 1. omgang når kampen går mot slutten. Dessuten ville Wilfried Zahas omstridte straffe i kampen mot Manchester City ikke blitt revurdert av VAR, fordi situasjonen ikke var “opplagt”.

Disse begrensningene har fotballen brukt de siste 18 månedene på å avklare. Og det er vel anvendt tid i mine øyne. Mange vil at hvert lag skal ha et gitt antall muligheter pr match til å utfordre en dommeravgjørelse. Da tror jeg vi beveger oss ut i farlig landskap, og risikerer for store inngrep i dette spillet som fascinerer og engasjerer oss så sterkt.

STRAFFESITUASJON: Crystal Palaces Wilfried Zaha gikk i bakken og fikk straffespark mot Manchester City. Foto: David Klein/Reuters. Klikk på bildet for å lese om kampen.

Dommerne trenger hjelp. Både fordi managere undergraver deres autoritet ved å stille spørsmål ved deres integritet, og fordi spillere altfor ofte forsøker å lure dem. Derfor er tiden inne til å ta i bruk VAR. Mållinje-teknologien var en kjærkommen nyvinning som faktisk også skapte god underholdning ved den grafiske fremstillingen av en uomtvistelig fasit. Ballen var/var ikke inne.

Nå vil dommerens umulige jobb bli litt enklere, samtidig som en rekke kontroversielle situasjoner fremdeles vil skape debatt på pubene etter kampslutt. Målet er å gå fra 96% til 98% korrekte avgjørelser, og fjerne de store skandalene, som offside-mål. Vi kommer fint til å tåle at kampen stoppes en eller to ganger for å gi svar på vanskelige situasjoner som er helt avgjørende for kamputfallet. Dommeren gjør et firkant-tegn for å markere at han vil sjekke noe på skjermen ved sidelinja etter tips fra kolleger i studio. Han har fremdeles siste ord, og kan overprøve sine assistenter. Det går et halvt minutt, og så fortsetter kampen i et annet klima ettersom publikum vil akseptere avgjørelsen som er tatt. Matchen flyter, feilene blir færre, men diskusjonen lever likevel videre . Jeg tror fotballen her har funnet et godt svar på et veldig krevende spørsmål!

Noe av hemmeligheten bak fotballens suksess er at endringene i regelverk har vært ytterst få og forsiktige. Store grep, som tilbakespillsregelen, ble tatt for å øke underholdningsverdien – gi publikum mer fotball – og det har vært en ubetinget suksess. VAR er en revolusjon, men en fredelig sådan. Det håper og tror jeg vil styrke verdens kuleste spill.

Noen land har innført det allerede, og senere denne måneden møtes International FA board (Ifab) for å diskutere videre fremdrift.
Skal det tas i bruk i VM til sommeren?
Skal alle kamper i en runde ha VAR?
Kan det gjennomføres i land uten de store ressursene som f.eks. England besitter?

Mange spørsmål og en lang innkjøring ligger foran oss, men jeg mener tiden er inne for en forsiktig lansering av teknologi som hjelpemiddel for den ensomme mannen med fløyta.

Les også: Fransk spiss etter testkampen i fjor:– Det dreper spillet