Premier League-sesongene er relativt like hvert eneste år, og derfor er det også relativt greit å sammenligne dem direkte opp mot hverandre.
Jeg snakker selvfølgelig om kalenderen, kampbelastningen, antallet fotballkamper som spilles og lagene man spiller mot.
Hvert lag spiller 38 kamper, hvorav 19 hjemme, og i månedsskiftet oktober/november har man som oftest spilt rundt ti av kampene.
Tidligere Premier League-profil og nåværende TV 2-kollega Brede Hangeland fortalte forut for storkampen mellom Tottenham og Manchester City mandag at det internt i ligaen er noen stadier i sesongen der det er veldig vanlig å ta en ekstra titt på tabellen. Runde 10, runde 20, runde 30 og runde 38 var det han omtalte som «de naturlige punktene å gjøre opp status».
KUN EN GROV BOM UNNA POENG MOT LIGALEDEREN: Erik Lamela skyter over i sluttminuttene i 0-1-tapet mot Manchester City mandag. Det var tredje gang denne sesongen Tottenham tapte en Premier League-kamp. Foto: Paul Childs/Reuters
Da kan man også veldig enkelt sammenligne sesong mot sesong, noe som den siste uken er blitt veldig populært med tottenhamske øyne, all den tid manager Mauricio Pochettino selv uttalte at han hadde en følelse som var «den verste han hadde hatt» i løpet av sine fem år i klubben.
Og selv om Pochettino ikke snakker om poengfangsten, som selv etter mandagens tap for City er rekordhøy i moderne tid etter ti kamper, er det lett å kjenne seg igjen i beskrivelser fra omgivelsene som går på at de andre lagene drar fra og hever listen for hver sesong.
Negativiteten som har oppstått i enkelte spalter, på folkemunne og i supporterkretser er allikevel i mine øyne ganske lite reflektert.
Ja, det er ingen tvil om at sommerens manglende overgangsaktivitet var meget spesiell i en fotballverden der en er blitt vant til at store summer kastes rundt omkring ved hver eneste anledning.
Ja, det har ikke gått veien i Champions League for Tottenham i høst, og det er lett å skylde på manglende troppbredde for dette. Skader på utsatte spillere har preget et lag som kanskje mer enn noen andre også var slitne som resultater av VM, og et ekstra ansikt og to inn i sommer kunne kanskje gjort klubben bedre stilt i denne perioden.
Men, og dette er et stort men, nå er sesongen godt i gang. De ti første Premier League-kampene er unnagjort, og Spurs har aldri gjort det bedre resultatmessig etter at ligaen ble re-brandet i 1992. Aldri.
NERVØS PÅ KLUBBENS VEGNE: Mauricio Pochettino har vært tydelig i uttalelsene sine den siste tiden, og mener klubben har tenkt for lite på å vinne ting. Foto: John Thys/AFP
Jeg har sett litt nærmere på de fem sesongstartene Tottenham har hatt under Pochettino, i det som uansett hva folk måtte mene må sies å være en svært imponerende periode i Spurs’ nyere historie. Det er lenge siden glansdagene med ligatittel i 1961, og også en stund siden man begeistret så mange på 80-tallet. Og selv da var kun tre 3. plasser (1984/85, 86/87 og 89/90) beholdningen. Sammenligningsgrunnlaget for årets tall blir derfor dem fra de fire foregående imponerende sesonger.
Debutsesongen til Pochettino i 2014/15 endte med 5. plass, før argentineren deretter har ledet klubben til to 3. plasser og en 2. plass i Premier League – og det i en tid der konkurransen fra de andre topp seks-klubbene er enorm og der konkurrentene bruker betydelig større midler på overgangssummer.
Interessant nok er det ikke bare den nåværende poengfangsten etter ti kamper som er den sterkeste siden Pochettino ankom Nord-London, men det er omtrent på den tiden av året som vi nå går inn i at de liljehvite har fått små formdupper som har vært direkte utslagsgivende for at de ikke har kunnet henge med helt inn når det deles ut pokaler i mai.
Kan de klare å unngå det denne sesongen, vil de kanskje være i rute til noe virkelig stort?
DEN STØRSTE TRIUMFEN: Vi skal ikke lengre tilbake enn august for å finne Mauricio Pochettinos største triumf i sin tid som Tottenham-manager. Da vant klubben hans 3-0 på en bane de tradisjonelt har slitt enormt på. Foto: Dave Thompson/AP
Faktum er nemlig at dersom Spurs kun skulle klare å vinne to av sine kommende fem Premier League-kamper (de møter Wolverhampton og Crystal Palace borte, Chelsea hjemme, Arsenal borte og Southampton hjemme i disse kampene), vil de allikevel ha tangert sin beste «15 kamper fra sesongstart-periode» under Pochettino.
Laget har nemlig aldri under argentinerens ledelse hatt mer enn 27 poeng etter 15 kamper (I 2.plass-sesongen i 2016/17). Og etter ti kamper denne sesongen har de allerede 21.
Hvem har de møtt – og hvor?
For direkte å kunne sammenligne sesong mot sesong, er det også greit å se på hvilke motstandere man har hatt i innledningen av sesongen. Dersom vektingen av hjemme- og bortekamper er veldig ulik eller en større eller mindre andel av kampene har vært mot andre topp seks-kandidater, er kanskje sammenligningsgrunnlaget tynt, vil enkelte gjerne argumentere med.
Derfor er det interessant å se at tallene her i hvert fall ikke taler i positive Spurs-supporteres (om disse finnes?) disfavør. Direkte sammenligninger mellom de fem foregående sesongstartene viser nemlig at kvaliteten på motstanderne har vært noenlunde lik hver eneste høst. Bortekamp på Old Trafford (tre av fem) og hjemmekamp mot Liverpool (fem av fem) går igjen, og i fire av fem sesonger har også ett annet topp-seks lag vært motstander i tikampersperioden fra sesongstart.
Den største forskjellen ligger faktisk i hvor kampene er spilt, for i alle de andre Pochettino-sesongene har Tottenham åpnet med fem hjemmekamper og fem bortekamper. Denne sesongen har de spilt fire hjemme og seks borte, og faktisk vunnet hele fem av seks bortekamper og topper bortebanetabellen i Premier League med 15 poeng totalt.
Dersom man vil gå enda hardere inn i materien, kan en også bemerke at man i de tilsvarende seks bortekampene forrige sesong – uavhengig av når i sesongen man spilte dem – tok elleve poeng. Altså ligger de fire poeng foran skjema på bortebane om en kun ser direkte på motstanderne en har møtt.
På hjemmebane er de forresten også ett poeng foran skjema, med seks poeng i boks totalt etter kamper mot Manchester City, Liverpool, Fulham og Cardiff til nå i høst. Dette er til informasjon et tilpasset skjema der resultatene mot de to sistnevnte – som er nyopprykkede lag – sammenlignes med resultatene mot Swansea og WBA forrige sesong. (Fordi dette var de to lagene som til slutt rykket ned som Spurs møtte på hjemmebane tidligst forrige høst).
HAR SLITT MER TIDLIGERE: Stjernene Dele Alli og Harry Kane fortviler under 0-0-kampen hjemme mot Swansea, som senere skulle rykke ned, forrige høst. Foto: Tim Ireland/AP
Her følger en liten oversikt over de fem Pochettino-sesongene til nå, med nøkkelord:
2018/19: 5. plass. 21 poeng.
Av topp seks-lagene har de til nå møtt Manchester United borte, Manchester City og Liverpool hjemme. De har spilt fire hjemmekamper og seks bortekamper.
I løpet av de neste fem kampene skal de av topp seks-lagene møte Chelsea hjemme og Arsenal borte.
2017/18: 3. plass. 20 poeng.
Av topp seks-lagene hadde de da møtt Manchester United borte, Chelsea og Liverpool hjemme. Fem hjemmekamper og fem bortekamper.
På sine neste fem kamper tok de deretter fem poeng, og var nummer seks med 25 poeng etter 15 kamper. I den perioden møtte de Arsenal borte.
Endte på 3. plass med 77 poeng.
2016/17: 5. plass. 20 poeng.
Av topp seks-lagene hadde de da møtt Liverpool og Manchester City hjemme. Fem hjemmekamper og fem bortekamper.
På sine fem neste kamper tok de deretter sju poeng, og var nummer fem med 27 poeng etter 15 kamper. I den perioden møtte de Arsenal, Chelsea og Manchester United borte.
Endte på 2. plass med 86 poeng.
2015/16: 6. plass. 17 poeng.
Av topp seks-lagene hadde de da møtt Manchester United borte, Manchester City og Liverpool hjemme. Fem hjemmekamper og fem bortekamper.
På sine fem neste kamper tok de deretter ni poeng, og var nummer fem med 26 poeng etter 15 kamper. I den perioden møtte de Arsenal borte og Chelsea hjemme.
Endte på 3. plass med 70 poeng.
2014/15. 8. plass. 14 poeng.
Av topp seks-lagene hadde de da møtt Manchester City og Arsenal borte og Liverpool hjemme. Fem hjemmekamper og fem bortekamper.
På sine fem neste kamper tok de deretter sju poeng, og var nummer ti med 21 poeng etter 15 kamper. I den perioden møtte de Chelsea borte.
Endte på 5. plass med 64 poeng.
Dårlig i cupene – heller ikke noe nytt
Alle tall tyder med andre ord på at Tottenham er blitt bedre i Premier League denne sesongen. Og det til tross for at de spillemessig har sett svakere ut. Til tross for at de har hatt skader på nøkkelspillere. Til tross for at de ikke hentet noen spillere i sommer. Til tross for Pochettinos uttalelser. Og til tross for at stadionproblematikken fremdeles svirrer rundt dem.
Les også: Tottenham kan sette europeisk gjeldsrekord
Så vil kanskje noen dra argumentasjonen om cupene. Og, ja, forrige sesong gjorde Tottenham et strålende gruppespill i Champions League. De imponerte hele Fotball-Europa, og hadde i månedsskiftet oktober/november (som vi fremdeles bruker som sammenligningsgrunnlag) tatt ti poeng på fire gruppespillkamper, inkludert fire mot Real Madrid og tre mot Borussia Dortmund.
UNNTAKET: Forrige sesongs imponerende gruppespill-opptreden i Champions League har vært unntaket, snarere enn regelen, for Tottenham under Mauricio Pochettino. Foto: Ian Kington/AFP
De var imidlertid ute av ligacupen, der det ble exit på hjemmebane mot West Ham. Onsdag gikk de i år videre til kvartfinalen i samme turnering, etter seier mot det samme (om ikke et bedre) West Ham-laget. Nå venter kvartfinale borte mot Arsenal i neste runde.
Forrige sesongs suksess i den europeiske cupen stod også i sterk kontrast til den foregående Europa-høsten under Pochettinos ledelse. I 2016/17 hadde de nemlig kun fire poeng etter fire kamper i en Champions League-gruppe med Monaco, CSKA Moskva og Bayer Leverkusen. De var også da videre i ligacupen, men hadde underprestert på kontinentet.
Ser en på 2015/16 hadde de heller ikke imponert der, med fire poeng på tre kamper i Europaligagruppe med Qarabag, Monaco og Anderlecht, samt exit i ligacupen mot Arsenal, mens de i 2014/15 hadde fem poeng etter tre kamper i en Europaligagruppe med Partizan, Besiktas og Asteras Tripoli (pluss avansement i ligacupen).
Det er med andre ord ikke veldig uvanlig at Pochettinos Tottenham kommer varierende og skjevt ut i cupene heller. Allikevel er det plutselig denne sesongen et argument for at troppen er altfor tynn og at de andre topplagene har hevet listen til et nivå som er umulig for Tottenham å holde følge med.
Ingen signeringer. Men har Pochettino lyktes akkurat der?
De høyeste ropene kommer kanskje nettopp fordi det ikke ble investert i sommer. Argumentet er kanskje uangripelig. Det hevdes at man alltid bør hente inn noe ferskt til en tropp, for å holde folk på tå hev, og fordi nye ansikter alltid er med på å gjøre noe med en tropp. Allikevel ble ord som «sympatisk» og «forfriskende» brukt i sommer.
EN ANNEN TID: Det er ikke mer enn fire år siden banestormere tok selfie sammen med Kyle Naughton under en 0-0-kamp hjemme mot Partizan i Europaligaens gruppespill. Foto: Ben Stansall/AFP
Er det egentlig veldig sannsynlig at Tottenham hadde hatt mer enn 21 poeng i Premier League denne sesongen dersom de hadde hentet for eksempel Jack Grealish før overgangsvinduet stengte? Neppe. Og i lys av hva Pochettino faktisk har hentet i siste halvdel av august de siste sommerne, var det kanskje like greit at det ikke ble «panikkhandlet» i siste liten?
Sommeren 2014 kom Federico Fazio og Benjamin Stambouli. Sommeren 2015 kom Clinton N’Jie og et (etter hvert) hederlig unntak i Heung-min Son. Sommeren 2016 kom Georges-Kévin N’Koudou og Moussa Sissoko. (Og selv om sistnevnte var blant banens beste mot City mandag, har han fremdeles til gode å prestere stabilt for de liljehvite).
Forrige sommer var det Davinson Sánchez, Paulo Gazzaniga, Juan Foyth, Serge Aurier og Fernando Llorente som ble hentet til Tottenham for til sammen over 800 millioner kroner den siste uken av overgangsvinduet. Kun førstnevnte har virkelig bevist at han var verdt pengene.
Så kanskje var det ingen enorm krise at ikke Pochettino fikk forsterket i sommer?
Det skrikes for eksempel etter et alternativ på spissplass som kan avlaste Harry Kane. Når spissene Pochettino har hentet til Nord-London heter Vincent Janssen, Fernando Llorente og Clinton N’Jie, kan man kanskje klare seg med alternative spissvarianter i Son, Lucas Moura og Erik Lamela i stedet?
Og sånn for å bruke direkte sammenligningstall bare en siste gang før dere er helt lei. La oss se på Harry Kane. Mannen som mer enn noen andre kanskje har vært symbolet på Spurs under Pochettino. Gjennombruddet kom i Pochettinos debutsesong, og han har scoret 21, 25, 29 og 30 ligamål de fire årene Pochettino har ledet Spurs.
Men hvor mange mål hadde Kane etter ti kamper?
Tallenes tale er klar:
2014/15: 1
2015/16: 4
2016/17: 2
2017/18: 8
2018/19: 5
Han er med andre ord i rute til å gjøre sin nest beste sesong til nå …
I RUTE, SELV OM MAN IKKE SKULLE TRO DET: Harry Kane jubler for scoring i Champions League mot PSV. Der har han scoret to ganger allerede, mens han i Premier League står med fem mål etter ti kamper. Det er hans nest beste start noensinne i ligaen. Foto: Andrew Couldridge/Reuters