Colombias sultne tiger

Colombia ble en ny favoritt for mange i Brasil for fire år siden. Men selv om Colombia hadde en fin turnering, var det en viktig ingrediens som mangla: El Tigre. Nå er tigeren  tilbake, mer sulten enn noen gang.

11. oktober 2013 brøt jubelen løs i Colombia. For første gang siden 1998 hadde de kvalifisert seg til VM. Til pause leda Chile 3-0, men etter en enorm opphenting endte kampen 3-3 og Colombia fikk resultatet de trengte. To av målene ble scora av Radamel Falcao, Colombias El Tigre. Med hele ni scoringer gjennom kvaliken hadde han vært helt sentral i å bringe Colombia tilbake til VM.

Colombia endte opp med å spille sitt beste VM noensinne, og kom helt til kvartfinalen før de ble slått ut av Brasil. James Rodríguez ble VMs toppscorer og en av mesterskapets store stjerner. Men Radamel Falcao fikk aldri være med på Colombias VM-eventyr. Han måtte følge lagkameratene fra tribuna, etter å ha fått en alvorlig kneskade i januar.

Historien om Falcao er historien om en spiller som gikk fra superstjerne til superflopp, en spiller som har vært gjennom skader og gjentatte skuffelser. Men det er også historien om tigeren som aldri gir seg, og som innbitt kjemper seg tilbake.

Falcao på pressekonferansen der det ble annonsert at han ikke rakk VM i Brasil. (Foto: Scanpix)

Falcao har levd med fotball hele livet. Faren var selv fotballspiller, og ga sønnen mellomnavnet Falcao etter brasilianske Paulo Roberto Falcão som herja i VM 1982. Som barn flytta han rundt i Colombia og Venezuela i takt med farens karriere, men skulle selv nå langt lenger enn faren noensinne kunne drømme om. Han starta som forsvarsspiller da han var barn, men utvikla seg etter hvert til en av verdens giftigste spisser.

Som 13-åring ble Falcao tidenes yngste spiller på Colombias nest øverste nivå. Fra Colombia gikk veien videre til Argentina og River Plate, før han tok turen over havet til Porto. Falcao ble en voldsom suksess i Porto, og scora 41 mål på 51 seriekamper for klubben. Han ble toppscorer i Europa League 2010/11 med hele 17 mål, og skjøt Porto hele veien til topps i turneringa. Året etter gjentok han bragden med Atlético Madrid, og på sine to sesonger i La Liga scora han drøyt 50 mål. Sommeren 2013 dro han videre til Monaco og Frankrike, og det så ut til at alt lå til rette for at han skulle bli Colombias store spiller i VM. Men med kneskaden i januar sa det bråstopp for El Tigre.

Han la ned enormt mye arbeid for å bli klar til VM, men måtte til slutt gi tapt. Etter VM var han i sentrum av en av sommerens store Deadline-dramaer. “Alle” var enige om at han skulle til Real Madrid, før konsensus ble at han skulle til Manchester City. Han endte riktignok i Manchester, men i den røde delen. Det som skulle bli en drømmesignering ble i stedet en av sesongens store skuffelser. Van Gaal fikk aldri fart på tigeren, og det toppet seg da Falcao gikk målløs av bana i en kamp for Uniteds U21-lag. Folk snakka om at den stolte El Tigre hadde blitt en tam huskatt, og at han aldri ville komme tilbake til nivået han var på før kneskaden. Sesongen etter prøvde han seg i Chelsea, men heller ikke der klarte han å finne tilbake til den spilleren som var en av Europas aller beste spisser. Året i Chelsea ble prega av skader og innhopp fra benken.


Se alt om Colombia i episode 16 av Veien til fotball-VM 2018 på TV2 Sumo.

Men tigeren har aldri gitt seg. Sommeren 2016 dro han tilbake til Monaco, og endelig var den gode gamle Falcao tilbake. På 29 seriekamper scora han 21 mål, og også i årets sesong har målene rent inn. El Tigre er tilbake, og er nå klar for sitt aller første VM. Han har blitt et levende bevis på at man aldri skal gi opp. Denne sommeren kan en av hans store drømmer gå i oppfyllelse:
“Jeg har ofte sett for meg at jeg scorer i VM. Jeg kan ikke si hvor mange ganger, men det er mange ganger.”

Falcao er ikke i Russland alene. James Rodríguez (Bayern München) er med også i år, og var Colombias toppscorer i kvalifiseringa. Han vil få mye ansvar offensivt, både når det gjelder å skape sjanser for andre og å avslutte selv. På vingen skal Juan Cuadrado (Juventus) prøve å gjenskape magien fra 2014, da han ble VMs assistkonge. Lenger bak på midtbana er Carlos Sánches (Espanyol) en nøkkelspiller. Han har ikke fått kallenavnet “La roca” (fjellet) uten grunn, og skal gi Colombia defensiv trygghet og balanse. Han er en av Colombias mest erfarne landslagsspillere, og det kan være en viktig faktor for Colombias unge midtstopperpar.

Han er ikke akkurat Colombias mest glamorøse spiller, men Carlos Sánchez er en viktig brikke i laget. (Foto: Scanpix)

Etter alle solemerker blir Yerry Mina (Barcelona) og Dávinson Sánchez (Tottenham) Colombias stopperpar. Yerry Mina er 23, mens Sánchez nettopp fylte 22. Yerry Mina har ikke fått mye spilletid siden han dro til Barcelona, og fremstår fortsatt som en uferdig midtstopper. Potensialet er der, men det blir tidvis tydelig at han mangler en del rutine. Dávinson Sánchez hadde en strålende sesong i Ajax i fjor, og har i år imponert i sin første sesong i Tottenham.

En svakhet i det Colombianske laget kan bli venstrebacken. Førstevalget Frank Fabra ( Boca Juniors) ble skada rett før VM, og det ser ut til at det blir Johan Mojica som tar plassen hans. Mojica har hatt en god sesong på lån i Girona, men har lite erfaring som landslagsback.

Colombia er i gruppe H, sammen med Polen, Senegal og Japan. I den første kampen møter de Japan, en gammel kjenning fra VM i Brasil. Den gangen var Colombia klart best og sendte Japan hjem med 1-4 i sekken. Colombia bør ha gode muligheter til å ta seg videre fra gruppa, og mange håper at de skal klare å matche prestasjonene fra 2014. Mannen som skal bære kapteinsbindet i VM er Falcao, og hele Colombia venter på at han endelig skal få sin VM-scoring.

Vil du lese mer om VM? Sjekk gårsdagens innlegg om Spania.