Det vil seg ikke for storlaget BMC Racing Team.
Det amerikanske sykkellaget ble spådd en dominerende rolle før 2012- sesongen da de signerte flere sykkelstjerner inkludert Philippe Gilbert, Tayler Phinney, Tejay Van Garderen og Thor Hushovd.
Rytterne ble fristet av topp oppfølging og en lønningspose ingen andre kunne tilby. Det siste kanskje det viktigste for at rytterne blir værende, fordi det sportslige virker for dårlig til at de mange sterke rytterne skinner som forventet i BMC drakten.
Siste nedturen kom i VM lagtempo. Da måtte laget ta til takke med den sure fjerde plassen.
I forkant ble laguttaket endret i siste liten, og Thor Hushovd ble utelatt fra den tilsynelatende sterke troppen som fikk sølv på distansen i fjor.
Meldingene i forkant fortalte om et amerikansk uttak som utslagsgivende for at nordmannen igjen måtte bite i seg skuffelsen over vraking.
Ikke første gang nordmannen settes på sidelinjen av den nye arbeidsgiveren, men Hushovd opplever en ny realitet i BMC som skiller seg fra tidligere lag hvor han har god erfaring med planlagte sesongopplegg, utarbeidet måneder før sesongstart.
En kan forsvare BMC med at det sikkert er likt for alle. Hvis tilfelle er det kanskje grunnen til at laget underpresterer?
Laget består av rytterne regnet blant de største talentene i verden, flere med lang erfaring som profesjonelle. Tidligere har de vært kapteiner og prioriterte ryttere med frihet til å velge opplegg best egnet for å prestere mest mulig optimalt.
I BMC virker de samme rytterne å være under et regime mest vanlig for ryttere lengre ned på rangstigen. For lavere rangerte ryttere er hverdagen et uforutsigbart rittprogram og kontinuerlig press for resultater. En type sportslig opplegg som gjør det vanskelig å planlegge formtopper og legge et skikkelig treningsgrunnlag. Konstant jag etter resultater, og usikkerhet om laguttak, gjør det vanskelig å gjennomføre nødvendig periodisering for varig og optimal belastning på trening og konkurranse. Usikkerhet kan føre til både fysisk- og mental overbelastning, og deretter mangel på nødvendig overskudd for å lykkes i toppen.
Inntrykket er at laget er dårlige til å planlegge ideelt rittprogram og samlinger for å lykkes i de viktigste rittene. På tross av enkeltprestasjoner som Cadel Evans tredje plass sammenlagt i årets Italia rundt (rittet var egentlig ikke på australierens rittprogram), sterke plasseringer fra Greg Van Avermaet og Philippe Gilbert, i tillegg til flere gledelige resultater fra Thor Hushovd, er det vanskelig å tro at lagets ambisjoner er tilfredstilt. Til det er resultatene for dårlig i ritt hvor det gjelder mest.
Utskiftning i ledelsen etter Tour de France har ikke skapt umiddelbare resultater, og fjerde plassen i lagtempo VM er et varsel om at det sportslige opplegget i BMC fremdeles ikke er godt nok. Rytterne underpresterte og var for langt fra medalje.
Min umiddelbare gjetning er at rytterne som slet seg igjennom de tøffe 56,8 kilometerne utenfor Firenze kom stinne av melkesyre til start.
Laget gjennomførte en tøff uke med beinharde lagtempodrag og amerikanske uttakning i forkant. Høy intensitet i statisk og uvant tempostilling forårsaker stor muskulær belastning. Slikt skaper dårlige sykkelbein. Sykkelbeina som i miljøet er kjent for sin ømfintlighet om de kjøres for hardt, men som heldigvis kommer raskt tilbake i form med de rette treningstiltak og justering av belastning.
Kanskje var det bra at Hushovd ble spart for den belastende nedturen i lagtempo VM?
Da BMC laget på en skuffende måte sleit seg igjennom årets Frankrike rundt uttalte Oksen fra Grimstad at han egentlig var glad han slapp. Hvem som helst kan forestille seg den dårlige stemningen i laget etter hvert som resultatene uteble og lagledelsen kranglet om ansvaret.
La oss håpe han tenker det samme nå, og at det alternative opplegget er mer oppbyggende både fysisk og mentalt.
Mads!