På den 18 etappen fikk Chris Froome tidsstraff for å ta imot en sportsgel (eller sjokoladebar?) fra lagkameraten Richie Porte siste gang opp Alpes d’ Huez.
Reglene på gårsdagens klatreetappe, var at lagning fra bil ikke var tillat de siste seks kilometerne av etappen. Hvor langt fra mål rytterne kan motta lagning varierer mellom de ulike etappene. Det vanlige er siste 10- 20 kilometer.
For regelbruddet fikk Froome og Porte 20 sekunder hver i tidsstraff og 200 sveisiske franc i bot.
Den franske sportsdirektøren i Sky, Nocolas Portal fikk bot på 1000 sveitser franc, noe som gjorde sjokoladen (eller sukker- gelen?) til tidenes dyreste.
I teorien var det kun Porte som skulle straffes, da det var han som slapp seg ned til lagbilen og mottok den ureglementerte lagningen. Men alle forstår at Porte gjorde dette som en tjeneste for lagkapteinen Froome, og at det derfor er rimelig at begge straffes.
I etterkant var meningene mange. Noen mente næringsinntaket burde straffes hardere. Flere dristet seg til å spekulere i hvor mye Froome kan ha spart av tid ved inntaket av de ekstra kaloriene i kampens hete. Noen mente få sekunder, andre mente mange minutter. Uansett en tilnærmet umulig oppgave å kalkulere.
Med litt fantasi kan debatten tolkes som at rytterne er gitt en viss dagsrasjon mat, og at Froome jukset ved å spise mer enn tillat. Spekulasjonene dreide i en slik retning, at det for uvitende kunne forveksles med juks på linje med doping. Helt ute av alle proposisjoner.
For at debatten skal dreies i riktig retning er det viktig å være klar over hensikten med regelen.
Regelen er ikke laget for at rytterne skal nektes tilstrekkelig næringsinntak.
Snarere tvert i mot. Rytterne utsettes for voldsom belastning og ingen ønsker at rytterne skal gå næringstomme med alle de uheldige konsekvenser det har på det sportslige, og ikke minst på helsa til de utmattende og ekstremt nedkjørte kroppene. I ytterste konsekvens vil tilstrekkelig og riktig næring virke forbebyggende i kampen mot doping. Alle naturlige og sunne metoder som bidrar til å forebygge doping ønskes velkommen, og observasjoner av feltet viser stadig større bevissthet rundt detaljer som bidrar til helhetstanken rundt gode prestasjoner.
Tilbake til regelens funksjon. Meningen er at regelen skal forebygge mot muligheten for fordelaktig assistanse ved skjerming for vind
– og (særlig) at ryttere skyter ekstra fart via såkalte ”limte flasker”.
”Limte flasker” er et uttrykk i sykkelsporten for å beskrive det som i utgangspunktet ser ut som lagning av mat eller drikke, men som dessverre – og ofte åpenlyst – er juks gjennom bidrag til ekstra fart fra følgebilen. Alle som har fulgt godt med på sykkelsport har sett ryttere som holder litt ekstra på flasken når den gis gjennom bilruta til følgebilen. Slik skyter rytterne fart, som er særlig viktig å avverge i rittets avgjørende øyeblikk.
Tatt regelens mening i betraktning er straffen mot Froome derfor tilstrekkelig, fordi han mottok ikke fysisk hjelp ved å holde i bilen. Dessuten, det er ikke et mål at utmattende utøvere skal nektes næring når de utsettes for belastninger på grensen til det uforsvarlige. Straffen handler heldigvis ikke om selve næringsinntaket, men om assistanse fra bil for å forebygge kyniske former for juks. En type juks vi ikke var vitne til på etappen til Alpes d’ Huez.
Mads!