En kjapp titt på den nye Barcelona-troppen er alt man trenger for å skjønne at dette er et lag som nesten garantert kommer til å være mye nærmere å kjempe for LaLiga-tittelen denne sesongen. Hvordan de kom der med en blanding av nye lån og ved å selge store deler av sine verdier, er en diskusjon for senere. Barcelona-supportere kan glede seg over at i dette overgangsvinduet har klubben prestert like godt utenfor banen som de tidligere har gjort.
Med spillere som Robert Lewandowski, Raphinha og Jules Koundé hentet inn for å styrke laget over hele banen – sammen med gratisovergangene Franck Kessié på sentral midtbane og Andreas Christensen i midtforsvaret for å styrke bredden – har Xavi Hernandez fått det han har ønsket. Vel, nesten … men ikke helt.
Det han gjerne ønsket seg som den siste brikken i puslespillet, var Manchester Citys Bernardo Silva. Og Leo Messi.
Og grunnen til at Xavi ønsket Silva så voldsomt, var å utnytte rommet bak når lag presser høyt og det som trengs er muligheten til å kjapt kjøre overganger. Det er kontroll med Gavi, Pedri og de Jong, men Silva ville ha gitt ham bedre valg i den siste tredjedelen mot de bedre lagene når rommene er små.
Silvas agent Jorge Mendes møtte Laporta ved starten av sommeren, og presidenten sa at han var definitivt interessert selv om ingen bud kom.
Barcelona ønsket å tvinge Frenkie de Jong ut av klubben for å få inn Silva, men tallene gikk ikke opp. Eller så fant de ikke ut hvordan de skulle gjøre det.
Silva ville ikke vært fremmed for en overgang til Barcelona, men det eneste tilbudet som kom inn var fra PSG – som han selv hadde bestemt seg for å avslå.
Men ikke misforstå, dette er fortsatt høyt oppe på Xavis «to do»-liste. Om det ikke blir Bernardo Silva, hvorfor ikke Leo Messi? Den fantastiske argentineren forlot klubben på grunn av at klubbens situasjonen tvang ham ut.
Det var den gang, og nå vil Barcelona utvilsomt se på muligheten for å hente ham tilbake i fremtiden fordi Messi vil være perfekt for hva Xavi prøver å få til med dette Barca-laget. Det vil fullt og helt være opp til Messi selv, og ingenting vil skje før VM.
Det har åpenbart ikke manglet skjær i sjøen i dette overgangsvinduet for Barcelona.
Xavi har alltid ønsket to spillere i hver posisjon, og har nå blant annet tre venstrebacker etter ankomsten av Marcos Alonso på «Deadline Day» som en del av avtalen som sendte Pierre-Emerick Aubameyang til Chelsea.
Det oppsto utålmodighet da Koundé ventet på å bli registrert, og presidenten og klubbkassereren måtte personlig garantere at pengene (rundt 110 millioner kroner) skulle bli betalt på en eller annen måte før vinduet stengte. Hvis Barcelona ikke hadde funnet pengene, ville regningen landet på dørmatta deres.
Noen måtte ut; Aubameyang passet inn i regnestykket. Barcelona krevde rundt 200 millioner kroner, men Chelsea tilbød 120 millioner kroner pluss Marcos Alonso. Barcelona ville ha en litt annen avtale der Alonso ikke ble en del av ligningen, med et håp om at Chelsea lot ham gå gratis.
Da det ble klarere at Jordi Alba ikke skulle noe sted, fant Xavi plutselig ut at venstrebackplassen var overbemannet. Samtidig var det en lettelse for Joan Laporta og klubbkassereren fordi avtalen med Chelsea betød at de ikke måtte legge inn deres egne penger.
Xavi har dog ikke fått det han ønsket på høyrebackplassen heller.
Han ønsket seg Thomas Meunier fra Borussia Dortmund, men det han fikk var Hector Bellerin fra Arsenal på en gratisovergang.
Nok en gang var det spor av galskap fra alle sider. Ved å la Bellerin gå gratis selv om han hadde ti måneder igjen av kontrakten, sparte Arsenal lønnen på en spiller de sannsynligvis ikke kom til å bruke. De mottok også 25% av signeringsbonusen.
Til syvende og sist er det fortsatt en eim av kompromiss og pragmatisme over begge avtalene fordi det betyr at effektive Barcelona har byttet ut en bra målscorer til to backer som på dette tidspunkt ser ut som mer enn bare to spillere i troppen.
Noen ganger er det enkleste ved å drive en fotballklubb er å la det avhenge av hva som skjer på banen.