Eller: Velkommen til Wales, Renato Sanches.
Med dette kan vi slå fast tre ting: Walisisk er et rart språk, Google Translate er fantastisk, og en av de mest spesielle overgangene i Premier League-historien må være Renato Sanches til Swansea.
Ingenting galt med Swansea, men Sanches vant EM med Portugal i fjor sommer, og var en 18 år gammel sensasjon. Ikke bare fordi han var så ung, eller bare fordi han var så god, men fordi kombinasjonen av disse to ga oss hakeslipp. Han var så bra at det kom beskyldninger om aldersjuks. Relativt uvanlig for spillere født i Europa. (Og de påstandene har forresten blitt motbevist.)
Han var råsterk, rask, hadde super ballkontroll og gled forbi folk som om de var kjegler på trening. Og normalt ville dette mesterskapet skapt kniving blant de største klubbene i verden om å sikre seg hans signatur. Men Bayern Munchen hadde som ofte før, vært et skritt foran. Allerede i mai hadde de fått en deal på plass. Karl-Heinz Rummenigge var ekstremt stolt over å ha lurt Manchester United, som lenge hadde vært interessert. «Hadde vi ventet til etter EM, hadde vi aldri hatt råd», sa han. Så god var han altså under mesterskapet. Men Sanches var altså Bayern-spiller fra 16/17 sesongen. Og akkurat der starter også nedturen.
Men hvor lett er det egentlig for en tenåring å få en gigantisk prislapp rundt halsen, dra til et fremmed land med uforståelig språk, og møte knallhard konkurranse fra en haug med verdensstjerner? Er en god å spille fotball, fikser en det, tenker vi kanskje. Og det er selvsagt personavhengig. Noen tar det i steget. Men de fleste vil få perioder der de sliter. For Sanches varte den perioden omtrent hele sesongen.
Det er jo heller ikke lurt å legge ut en film av seg selv på sosiale medier, der du teller – og koser med – verdens største seddelbunke. Da kommer fort spørsmål om hvor fokuset ditt er.
Og så langt hadde han bare hatt suksess. Ikke så lenge – han var jo bare 18 år og hadde kun 24 A-kamper i ligaen – men likevel, ingen store nedturer. Og han fikk starte kamper i begynnelsen i Bayern også, men plutselig stemte det ikke. Han ble stoppet når han skulle gli forbi, mistet ballen i farlige soner, kroppspråket til lagkameratene sa sitt, reaksjonene på tribunen var ikke til å ta feil av, og på TV satt folk og slaktet ham. Sånt gjør noe med deg. Spørsmålet er hva det har gjort med Renato Sanches.
Totalt startet han fire Bundesligakamper, og fikk spille 90 minutter i bare en eneste av disse. Totalt ble det 25 kamper i alle turneringer, for til sammen 903 minutter. Det forteller om mange innhopp. De kalde facts forteller også om en lite produktiv sesong: Ingen mål. Ingen assists.
Lothar Matteus kåret ham til en av tre dårligste spillere i Bundesliga. Og da sommerens U-21 startet, var han på benken for Portugal. Ett år etter å ha vunnet med de store gutta.
Så Swansea får en spiller som kan være fantastisk, men som ikke har vært det på en stund. Forresten, de får vel to i den kategorien?? Stig fram, Wilfried Bony.
Så to spillere lave på selvtillit, der teorien sier at tillit, frihet til å utfolde seg, en arm rundt skulderen, ros og mye oppbakking, skal få dem tilbake på sporet.
Dette blir et spennende prosjekt å følge. At Paul Clement med sine kontakter i Bayern Munchen, greide å dra låneavtalen for Sanches i land, er jo smått sensasjonelt. Men den største jobben gjenstår.