For en etappe igjen. Seieren fredag bekreftet det Edvald har vist så mange ganger, at han allerede er en av verdens beste til å avgjøre når mindre grupper kommer mot mål. Han har stor spurtkraft, men bruker den ikke, som jeg har sagt, fornuftig nok i massespurter for ikke å risikere farlige velt med skader som resultat.
Lørdagens etappe viste at Edvald har en stor sammenlagtrytter i magen. Jeg har lurt på om han klatrer godt nok, om han i det hele tatt vil opparbeide seg den egenskapen. Det kan både du og jeg ta med ro, i dag viste han at han kan bli en rytter også for sammenlagtlistene i de store Tourene. Kan lagkameratene Michael Rogers og Kim Kirchen kjøre inn til topp-10 plasseringer i Tour de France, kan Edvald også. Det er jeg nå helt sikker på. Hvilke Tourer det ligger an til de kommende årene? Det kommer til å bli TV-underholdning nummer én i norsk idrett. Vi skal jo også ha glede av Thor og Kurt noen år til. Edvald har, i tillegg, et potensial til å bli en av de store temporytterne i bransjen. Det er vel knapt en rytter som harmonerer et så høyt maksimalt oksygenopptak med evne til å produsere en meget høy watt på maksimal belastning. En slik kombinasjon gir et tempodyr, minst på nivå med Fabian Cancellara. Ryttere med ekstremt høyt maksimalt oksygenopptak er gjerne lette fjellgeiter. Som, mangler kraften. Nå har vi en nordmann som er i ferd med å bli en ener i internasjonal sykkelsport. Bedre enn noen syklist vi har hatt før…
Team Columbia-laget dominerte igjen. Hyggelig at det store talentet, og tidligere U23-verdensmester, Kanstantsin Siutsou holdt unna til mål. I gruppen satt laget med Rogers, Edvald og Lövkvist.
Jeg ser at det spekuleres i at Edvald bør utnytte sin markedsverdi nå som kontrakten hans løper ut, men det lureste han kan gjøre, etter min mening, er å være iskald og innse at han er på verdens beste sykkellag, som utvikler sine ryttere etter topp moderne prinsipper. Hvor det er et meget godt lagspill og tilsvarende relevant matching med mange likeverdige ryttere. Jeg ville spurt meg selv, hvor er det størst mulighet til å utvikle det idrettslige potensialet? En optimalisering av talentet gir alltid mest avkastning på lang sikt. Kortsiktig gevinst biter ofte de grådige i halen. Med stagnasjon som resultat. Men det er mange som skal mene noe, ikke minst agenter. Jeg har et langt liv i internasjonal toppidrett, og har sett altfor mange ganger at økonomisk grådighet ikke samsvarer med den beste idrettslige utviklingen.
Men la oss gledes over det som har skjedd. Jeg påstår at det Edvald har gjort siden starten av Giroen forrige lørdag er helt på linje med det beste som er prestert i norsk idrett så langt i år. Det ligger ikke noe bak det Bjørndalen og Northug har gjort. Sykkel er en stor idrett, det er over 3000 profesjonelle syklister i verden. Det Edvald gjorde lørdag var en åpenbaring om hva som vil komme. Vi kan jo fantasere litt over hva som hadde skjedd i dagens avslutning hvis det ikke var lagkameraten som satt foran til slutt? Da ville Team Columbia hatt fire mann til å kjøre inn bruddet, og i en spurt med få er Edvald den beste. Du husker vel fredag, og spurten om 2.plassen lørdag. Men, nå var det ikke slik. Som min bestefar sa: «Hadde bestemor gått på hjul så hadde hun vært en omnibuss».
Og, så vant Enga – det er flust med grunner til å feire nasjonaldagen omgående. Jeg er i gang, vær klar over det…