9erne er tilbake. Kan de gjenerobre toppscorertronen?

I år er det 25 år siden Premier League var et faktum, og 24 år siden spillerne begynte å spille med faste draktnummer.

De seks første sesongene med faste draktnummer i Premier League, ble en spiller med nummeret 9 på ryggen ligaens toppscorer. Siden har det kun skjedd to ganger.

Nå tyder mye på at «målsnikdrakten» igjen kan hevde seg helt øverst på listene.

Jeg er barn av 90-tallet. Oppvokst med Premier League, og med klistremerkebøker av de store stjernene som noen av de første minnene fra den nydelige engelske fotballen. 1994/95-sesongens utgave av Merlin’s klistremerkebok er ett av bildene som sitter sterkest på netthinnen, og albumet hadde fire mann på forsiden: Manchester Uniteds Eric Cantona, Arsenals Alan Smith, Newcastles Andrew Cole og Blackburns Alan Shearer. De tre sistnevnte hadde alle nummer ni på ryggen.

Rush, Fowler, Ferdinand, Cole og Shearer
Jeg fattet interesse, og lærte meg raskt at 9’eren var spesiell. I Liverpool tilhørte den først den gamle legenden Ian Rush, før Robbie Fowler overtok. Les Ferdinand hadde den i QPR, og deretter i Newcastle, mens Andrew Cole etter hvert tok den med seg over til Manchester United. Navnene var mange, og en ung fotballfan var frelst.

Jeg lærte raskt at han i den blå og hvite Blackburn-drakten på forsiden av boken var den mest målhungrige av dem alle. Alan Shearer var min første ordentlige 9’er. Og selv om det var Cole som ble toppscorer i Premier League den første sesongen man hadde faste draktnummer, var det som da var Newcastles nummer ni med sine 34 scoringer kun tre foran Shearer også i 93/94-sesongen.

De tre neste årene var Shearer best både i draktnummer ni og i ligaen totalt, først med to år til i Blackburn og deretter ett i Newcastle. Og selv da Shearer tilbrakte 97/98-sesongen store deler på skadestuen, steg 9’erne fra andre klubber fram og gjorde det stort.

Delte troner – men alltid en nier
Hans tidligere spisspartner Chris Sutton hadde overtatt draktnummer i Blackburn, og sammen med Coventrys Dion Dublin sørget han for at 9’er-drakten tronet på toppen av scoringslisten i Premier League selv i Shearers fravær. Kun en jypling av en Michael Owen, med draktnummer 18 (9×2) i Liverpool ødela statistikken som gikk på at 9’erne tronet alene påtopp. De tre delte nemlig toppscorertittelen den sesongen, med 18 scoringer hver.

Året etter hadde Owen overtatt 10’eren i Liverpool, og delte denne gang toppscorertittelen med Manchester Uniteds nyervervelse Dwight Yorke (med nummer 19 på ryggen) og Leeds’ Jimmy Floyd Hasselbaink. Og hvilket nummer hadde Hasselbaink? Selvfølgelig nummer ni. Det skulle jo ikke skje at en 9’er ikke var på toppen.

Phillips-sjokket som ødela mønsteret
I hvert fall ikke oppe i mitt hode skulle det skje, så da overraskelsesmannen Kevin Phillips scoret 30 ligamål for Sunderland med draktnummer 10 og snøt en skadefri Shearer (23 mål) for tronen i 99/00, var det ikke bare overraskende for Premier League-fans verden over. Det var også overraskende for en 13 år gammel gutt i Norge som hadde blitt vant til at en av toppscorerne i Premier League skulle ha nummer ni.

Den påfølgende sesongen gjenfant man roen i rekkene da Hasselbaink igjen, denne gang som Chelsea-spiller, ble toppscorer i ligaen iført nier-drakten. Nederlenderen scoret 23 ganger i det som var comeback-sesongen i engelsk fotball etter et år i Atlético Madrid der hans 24 scoringer ikke var nok til å hindre et ekstremt overraskende nedrykk fra La Liga.

Kun én på 16 år
Lite visste jeg da at det i løpet av de neste 16 årene ikke skulle være mer enn én (1!) 9’er som skulle klatre til topps på Premier Leagues scoringsstatistikker ved sesongslutt.

Thierry Henry (14), Ruud van Nistelrooy (10), Didier Drogba (11), Cristiano Ronaldo (7) og Nicolas Anelka (39) var alle fantastiske angripere som stakk av med både individuelle troféer som mestscorende i ligaen og troféer i form av klubbene deres sine prestasjoner, men ingen av dem hadde nummer ni. Og det irriterte meg.

Hvor var det blitt av 9’erne som skulle snike i boksen og sette 20+ hver sesong? Nieren var ikke det den engang var, og ett av de beste lagene var det som irriterte meg mest. Nemlig Chelsea. Chelsea vant to ligatitler på rad, med Mateja Kezman og Hernán Crespo med draktnummeret på ryggen, og selv om ingen av de to var i nærheten av å nærme seg toppen av statistikkene så var det i hvert fall angripere.

«Useriøse» Chelsea-niere
Men da Khalid Boulahrouz, det hardeste man får av en midtstopper, fikk drakten etter Crespo forut for 06/07-sesongen, kjente jeg at jeg ble forbannet. Hvor var respekten for trøyen som Jimmy Floyd Hasselbaink hadde blitt toppscorer i ligaen med kun fem år før. Trøyen som verdensstjernen Gianluca Vialli hadde båret med ære tiåret i forveien? Chelsea hadde gitt opp.

Og det ble ikke bedre da Steve Sidwell, selve prototypen på en sentral midtbanespiller som aldri kan nærme seg toppscorermateriell, fikk overta den sesongen etter. Kunne ikke bare Drogba hatt nummer ni da? Det virket nesten som om de gjorde det for å irritere.

Nå skal det sies at Chelsea siden den gang har returnert drakten til angripere, men det kan jo kanskje se ut til at trøyen har bestemt seg for å skape en liten voodoo-aktig aura rundt seg, all den tid verken Fernando Torres (3,5 sesong) eller Radamel Falcao (1 sesong) kan sies å være enorme suksesser i Premier League for den regjerende ligamesteren. Denne sesongen er det Álvaro Morata sin tur, og foreløpig kan det se ut til at ting kan være i ferd med å snu. (Mer om det litt senere her.)

Men selv om Chelsea skuffet mest, med tanke på hvem de delte ut drakten til, var det også andre giganter som skuffet meg på denne fronten utover på 2000-tallet. I Newcastle klarte aldri verken Obafemi Martins, Andy Carroll eller Papiss Cissé å ta opp arven etter Shearer, mens El-Hadji Diouf og Djibril Cissé aldri klarte å ta opp arven etter Fowler på Anfield.

Tottenhams niere taler vel også for seg. I tur og orden har Roman Pavljutsjenko, Roberto Soldado og Vincent Janssen blitt hentet for store summer for å score mål i draktnummer ni siden 2008. Totalt har de tre scoret 29 mål, fordelt på sju sesonger. Det er like mange mål som Spurs’ nummer ti, Harry Kane, ble toppscorer med forrige sesong.

Berbatov – det hederlige unntaket
Selv Manchester United og Arsenal, som alltid var i toppen, hadde ikke lenger førstevalg i nierdrakten som scoret mål på bestilling. Louis Saha kunne sikkert vært toppscorerkandidat om han hadde hatt en mer sentral rolle i United-laget, og noe mer medgjørlig kropp, mens verken Davor Suker, Francis Jeffers, José Antonio Reyes, Júlio Baptista eller Eduardo var i nærheten av å bli noen Arsenal-toppscorer i Premier League forrige tiår.

Nå vil sikkert mange skrike etter Dimitar Berbatov, og joda, ganske riktig. Den elegante bulgarer overtok 9’eren i Manchester United etter Saha i 2008/09-sesongen, og svarte med å bli toppscorer i ligaen i sin tredje sesong. (Delt med byrival Manchester Citys Carlos Tévez, i draktnummer 32.) Men så er også Berbatov unntaket som bekrefter regelen. Den eneste nieren som er blitt toppscorer i Premier League siden Hasselbaink i 2001.

Nå er det håp igjen
Siden den gang har Robin van Persie (10 og 20), Luis Suárez (7) , Sergio Agüero (16) og Harry Kane (10) alle hatt mer eller mindre «nierroller» og toppscorerstatus i Premier League uten å ha nummer ni på ryggen.

Selvsagt har noen vært i nærheten. Zlatan Ibrahimovic var på vei mot noe forrige sesong, Jamie Vardy og Charlie Austin har begge vært outsiderkandidater, uten helt å nå opp, i de senere sesonger. Og Michu imponerte i Swansea i sin debutsesong. Men aldri klarte noen å skrive seg inn helt øverst når toppscorertittelen skulle deles ut. Aldri noen i nummer ni.

Men nå er det håp igjen. I åpningsrunden i Premier League smilte 9’er-hjertet mitt på ny. Seks av tolv niere i aksjon scoret mål. Flere av dem er åpenbare toppscorerkandidater denne sesongen. Manchester Uniteds Romelu Lukaku, som de siste sesongene har spilt med nummer 10 mens Arouna Koné har hatt 9’eren i Everton, scoret to ganger i sin Premier League-debut for klubben og er kanskje den største toppscorerkandidaten av dem alle.

Alexandre Lacazette i Arsenal scoret også, og har startet nedbetalingen av over 500 millioner kroner i draktnummer ni, mens Leicesters Jamie Vardy viste 2015/16-form med to scoringer for Leicester i samme kamp. Chelseas Morata er nevnt, og spanjolen er også en het kandidat til å melde seg på helt i toppen.

I den samme kampen scoret også Burnley-nier Sam Vokes, som er inne i sin beste tid i karrieren, to ganger. Waliseren har nå scoret sju ganger på sine siste seks kamper i Premier League. Han scoret kun fem på de 58 første. I tillegg scoret også Liverpools Roberto Firmino, som med status som straffetaker fort kan bikke 20 Premier League-mål denne sesongen.

Nye nierscoringer venter i kulissene
De seks som var på banen og ikke scoret i nierdrakten denne runden var for øvrig Bournemouths Benik Afobe, WBAs José Salomón Rondón, Evertons Sandro Ramirez, Stokes Saido Berahino, Huddersfields Elias Kachunga og Newcastles Dwight Gayle.

Tottenhams Vincent Janssen var ubenyttet reserve, mens Watfords Troy Deeney, Swanseas Fernando Llorente, West Hams Andy Carroll og Brightons Sam Baldock ikke var involvert i sine lags første kamper. Også her ligger det garantert flere scoringer og lusker i det fjerne. Kanskje allerede førstkommende runde?

Ledig nier i Manchester City – har Pep en plan klar?
Den observante leser vil også legge merke til at tre klubber ikke er nevnt. Og verken Crystal Palace, Southampton eller Manchester City har per dags dato noen nier i sine tropper. Det er med andre ord fremdeles ledige plasser til toppscorerkandidater også her. Og særlig Pep Guardiola og Manchester City har jo vært satt i forbindelse med både det ene og det andre navnet på angrepsplass denne sommeren…

Så hvem vet? Kanskje får tierne Agüero og Kane selskap ikke bare av Lukaku, Lacazette og Morata, men også nyinnkjøpte 9’ere hos noen av de andre klubbene på toppen av toppscorerlisten når Premier League-sesongen nærmer seg slutten?

Lite annet ville glede et draktnummerfiksert fotballhjerte mer.

Premier League-vennlig hilsen Helge
(i overkant opptatt av draktnummer, sære fakta og artige skråblikk på verdens beste liga)