Før Tour- starten samlet Team Sky til pressekonferanse på Korsika, øya hvor sirkuset rullet i gang for 100- gang den 29. juni. Blant journalistene tilstede var den irske journalisten Paul Kimmage. Den tidligere proffsykkellisten var svært utholdende og modig kritiker av Lance Armstrong. Der andre journalister kvier seg for å stille vanskelige spørsmål, går Kimmage rett i strupen på sine intervjuobjekter. Kimmage er en viktig journalist, som dessverre har blitt saksøkt, truet og trakassert for sitt uredde engasjement og trang til å opplyse verden om sannheten.
På pressekonferansen på Korsika fikk Kimmage nok en gang oppmerksomhet for sitt kritiske blikk. Denne gang- og til en kjærkommen forandring- handlet ikke irens skepsis om doping. Blikket var på det sportslige og Edvald Boasson Hagen. Kimmage mener stortalentet har stagnert og ikke i nærheten av publikums forventninger siden han signerte sin første profesjonelle kontrakt med T- Mobile (senere team High Road) i 2008.
Den anerkjente sykkeljournalisten sier han forventet at nordmannen skulle bli en ny Eddy Merckx, og at han er skuffet over utviklingen.
Eddy Merckx er litt av en sammenligning. Belgieren vant blant annet Tour de France fem ganger og fikk kallenavnet kannibalen for hans sult og evne til å vinne alle typer ritt.
Den belgiske sykkelkongen er tidenes mestvinnende sykkelrytter, og for Edvald Boasson Hagen er det i beste fall et kjempekomplement å sammenlignes med legenden.
Sammenligningen med Merckx og at han mangler utvikling er jeg uenig i.
Dessuten, å bli en Tour de France vinner krever tålmodighet. For en mann som en opptatt av ren idrett, burde Kimmage prise gradvis utvikling basert på tålmodighet. Vi lever i en ny verden, og har lært at bak ekstrem dominans ofte skjuler seg årsaker uforenelig med idrettens verdier.
Jeg tviler på at sammenlagtseier i et tre ukes etapperitt egentlig er et fokus området for Boasson Hagen. Om han plutselig skulle bestemme seg for en slik satsing kreves det ekstreme treningsmengder, vektfokus og annen optimalisering. For å nå toppen av sammendraget i et tre ukers etapperitt pålegges en tilværelse som til de grader preges av forsakelse.
Nylig sa Bradley Wiggins at han er usikker på om han noen gang kommer tilbake til Touren. Innsatsen bak de nødvendige forberedelsene har en pris. Slitasjen er stor både fysisk og mentalt.
Boasson Hagen er klar over alt arbeidet som ligger bak. Talentet er der, men for å ta steget kreves det enormt med offervilje og sult på suksess for å realisere den potensielle kapasiteten.
Har 26 åringen med millionkontrakter og allerede høy status sulten til å jobbe enda hardere med årene? Er han villig til å leve et enda snevrere liv for å ta de nødvendige stegene mot nye – og til en viss grad- ukjente utfordringer som sykkelrytter?
I dag har Boasson Hagens meget krevende oppgaver i kampen om topplasseringer i vår- klassikerne, på enkeltetapper i Frankrike rundt, og som hjelperytter for en av lagets mange sammenlagtspesialister i etapperitt. At det ikke satses på nordmannen er feil.
I klassikerne er han kaptein. En viktig status for en mann det mer er et spørsmål om når enn om han en dag er på pallen i en av de store monumentene (store en- dagsrittene).
Han får frihet på enkeltetapper i Touren samt et utvalg andre sykkelritt, og er en fantastisk bidragsyter til Sky i kampen om seier i de største etapperittene.
Han har en jevn og positiv utvikling. Den sterke rytteren klatrer stadig bedre. Årene med juling, bedret utholdenhet og redusert vekt gjør at han imponerer i fjellene.
Men han er fremdeles langt under nivået til for eksempel Froome, og må derfor ta til takke med rollen som hjelperytter. I fjor ble han kåret til årets lagspiller av en samlet sykkelpresse. Det er liten tvil om at han er en av verdens beste sykkelryttere, også i rollen som hjelperytter.
Som jeg skriver over, han mangler kapasiteten i fjellene i forhold til sine beste lagkamerater og argeste konkurrenter som for eksempel Alberto Contador.
Boasson Hagen er per dags dato for tung til å prestere i toppen flere dager på rad med gjentagende ekstreme fjelletapper.
Om han har ambisjoner sammenlagt må han sannsynligvis ut av Sky.
Laget har flere av verdens mest talentfulle sammenlagtryttere inkludert Wiggins, Froome, Uran, Porte og Henao. Om det ble delt ut billetter til kapteinsrollen i sammenlagtkonkurransen, står alle foran i køen.
For å bli en sammenlagtrytter må Boasson Hagen inn i et miljø som gir han troen på at han kan ta steget inn i den gule trøya. Det skjedde med Wiggins da han gikk til Garmin i 2009. Jonathan Vaughters – manager i det amerikanske laget- ga Wiggins tro på at han hadde u- utnyttet kapasitet, og at han med endret treningsfokus og nødvendig vektreduksjon kunne lykkes sammenlagt i Tour de France. Briten brettet opp ermene og gjorde jobben som løftet han enormt. Ikke umulig at lignende kan skje med Boasson Hagen. Men en forutsetning er at han er villig til å ofre annen spisskompetanse, har troen og motivasjonen til å gjøre den ekstreme innsatsen som kreves.
Utviklingsmessig falt han igjennom i fjorårets største og lengste klassikere, men kom tilbake på slutten av sesongen med en fantastisk sølvmedalje i VM. Selv om han ikke lyktes resultatmessig i årets klassikersesong, har han tatt steg i riktig retning, og takler de ekstreme dagsdistansene bedre for hvert år. At han slet med en skade i forkant gjorde det sannsynligvis ekstra utfordrende å lykkes i årets klassikere. Spør Thor Hushovd om det er lett å lykkes i ritt som Flandern rundt og Paris- Roubaix. Hushovd brukte nesten ti år på å være med teten i finalen i de historiske rittene.
På enkeltetapper i Touren er han stadig vekk nær seier. Uten hjelp og opptrekk viser han enorme fysisk kapasitet. Seier på enkeltetappe er ikke langt unna.
Dessverre ble Geraint Thomas skadet på første etappe av årets Tour. En skadefri Thomas kunne hjulpet Boasson Hagen i spurtene, og gitt et positivt bilde av Skys satsingen på Boasson Hagen.
Det er kort vei mellom suksess og fiasko i idretten, og det er ofte små marginer som avgjør. Alt må klaffe for å nå helt til topps. At Thomas er skadet kan ha gjort den lille forskjellen som har avgjort til konkurrentenes fordel. Skader og små positiv steg i utvikling er nyanser som Kimmage og andre kritikere fort glemmer.
Nordmannen har i tillegg den fordelen at han klatrer bra. Kuperte etapper, hvor spurtsterke ryttere som Cavendish faller av lenge før mål åpner opp for sterke allroundere.
Edvald har en positiv utvikling og Sky virker å ha en plan bak alle utøverne. Slik blir oppholdet uansett en god skole som rytterne kan ta med seg videre om de velger å forlate det britiske superlaget.
At Kimmage har stor tro på det norske sykkeltalentet er positivt, men at Boasson Hagen ikke har lyktes som sykkelrytter er lite nyansert og mangel på respekt for hans mange imponerende prestasjoner.
Boasson Hagen er et fantastisk talent og en gave til norsk sykkelsport. Den sjenerte gutten fra Rudsbygd har gledet og imponert sykkelpublikum med sin allsidighet, enten det er i spurt, på tempo, i mesterskap, på etapper i store etapperitt eller som hjelperytter i verdens beste sykkellag. Hvor veien går videre blir spennende å se. Sikkert er det at han vil fortsette å glede det norske- og internasjonale sykkelpublikum.