Ny trener på vei inn – samme gamle problemer

Med en hurtighet som ikke overrasket noen har Quique Setién blitt avskjediget av Barcelona FC, med en mangel på verdighet, klasse, naturlig respekt og normal anstendighet som overrasker oss enda mindre. 

Ut av en svingdør går Setién, og inn gjennom en annen kommer den tidligere Barcelona-spilleren Ronald Koeman. Ingen pressekonferanse, ingen intervjuer, ikke en gang et raskt og overfladisk takk til Setién for hans innsats i klubben. 

Det er et smart trekk og intet mindre enn hva vi har lært oss å forvente fra det velkledde kaoset som utgjør Barcelonas styre og hvis viktigste prioritering nå er å prøve å skjule sine år med inkompetanse og vanstyre av klubben ved å få klubbens katastrofale 8-2-tap mot Bayern München til å kun virke som et managerproblem. 

Det er selvsagt mye mer enn det, og alle vet det. Setién var bare en mann på for dypt vann, fjerdevalget i januar, kun et offer for ledelsesmessig udugelighet og det komfortable livet spillerne hadde levd i garderoben og rundt kontraktsforhandlingsbordet i Barcelona mye lenger enn det som har vært sunt. 

Nå hører vi fra “kilder i garderoben” at Messi vil forlate klubben etter sammenbruddet mot Bayern og årevis med forsømmelse som har gjort at klubben har blitt svakere for hver sesong som går. Det høres ut som Leo legger kortene på bordet og på den måten forteller klubben at det må dramatiske endringer til for at han skal bli værende. Utkjøpsklausulen hans på 700 millioner euro gir Barcelona litt handlingsrom, men neste sommer kommer Leo til å være gratis. 

Er Messi på vei bort? (Foto: Scanpix)

Det er nå annonsert valg neste mars fordi Bartomeu og styret har frem til da på seg til å prøve å rydde opp i det redselsfulle økonomiske rotet klubben står i. Hvis de ikke gjør det, vil de bli holdt personlig ansvarlig for eventuell gjeld de etterlater seg. 

Så i bunn og grunn en ny trener og valg i mars, akkurat som det var planlagt før 8-2 i kvartfinalen. Akkurat som om ingenting hadde skjedd. Pinlig. 

Atter en gang har Barcelona ikke fått sitt førstevalg som manager. Bartomeu ville ideelt sett ha Pochettino, men selv om argentineren lyttet var han ikke videre begeistret over utsiktene til å skulle bli mannen som fikk oppgaven med å rydde vekk det uoverkommelig dyre daukjøttet som for tiden står på Barcelonas lønningsliste. 

Spillere som Gerard Piqué (33), Sergi Busquets (32), Luis Suaréz (33), Jordi Alba (31), Ivan Rakitic (32), Arturo Vidal har alle fortsatt minst ett år igjen av sine kontrakter, og noen har mye lenger. Spillere Barcelona ikke har råd til og som ingen andre – bortsett fra Suárez som er ønsket av Ajax – har råd til å overta. 

Rundt 70 % av inntektene i Barcelona går med til lønninger til A-laget. Frem til den dagen de er fjernet fra lønningsposten kommer det til å bli stadig vanskeligere for Barcelona å være en viktig aktør på overgangsmarkedet fordi de ikke ikke kommer til å være i stand til å tilby den typen summer som trengs for å tiltrekke seg toppspillerne. 

På grunn av motstanden mot Pochettino med hans kobling til Espanyol og det berømte sitatet “Jeg vil heller reise tilbake til gården min og kyrne mine enn å trene Barcelona” gikk Bartomeu for Koeman, hvis stil ikke har noe å gjøre med Barcelona-DNAet, selv om ingen helt vet hva det betyr lenger. Men i stedet for å gi ham en ettårskontrakt kommer han til å bli tilbudt en toårskontrakt selv om han nesten helt sikkert kommer til å bli erstattet av Xavi etter presidentvalget i mars. Det store flertallet av kandidater har uttalt at Xavi kommer til å være deres førstevalg hvis de vinner valget, så dermed kommer en av deres første jobber sannsynligvis til å være å betale ut kompensasjon til den avtroppende nederlenderen. 

Ansettelsen av Koeman er kun et første skritt i det som ligger an til å bli en lang og pinefull prosess. 

Og hovedskurken i hele denne katastrofen er Bartomeu. Statistisk sett har kun 10 % av spillerne som har blitt kjøpt under hans regime blitt en del av førsteelleveren til Barcelona, den typiske blåkopien av et lag som famler seg frem i overgangsmarkedet og så endrer sportsdirektør på jevnlig basis når ting går drastisk galt. 

Filmmogulen Samuel Goldwyn pleide å si at han kunne ta en “nobody” og gjøre dem til en stjerne. Bartomeu har på en eller annen måte klart å snu denne prosessen ved å kjøpe stjerner og klare og gjøre dem om til “nobodies”. 

Griezmann er den siste i rekken av dyre kjøp som ikke har slått til (Foto: Scanpix)

Spillere som Griezmann (108 millioner pund), de Jong (67.5 millioner pund), Dembélé (142 millioner pund), som alle frem til nå har vært store skuffelser.  

En mann som siden han tok over styringen i januar 2014, og som til og med hadde rundt 200 millioner pund etter salget av Neymar,  har brukt netto rundt 400 millioner pund på spillere som har bidratt til å gjøre klubben svakere samtidig som det har blitt delt ut kontrakter til gamle legender som har vært lite annet enn ekstremt lukrative pensjonsfond. 

Med unntak av Sergi Roberto har ikke det oppskrytte La Masia-akademiet produsert en eneste spiller som starter regelmessig siden Joan Laportas dager. Vi har sett spillere som Ansu Fati og Riqui Puig se ut som de er klubbens fremtid, før de til slutt faller gjennom. Ikke fordi de er dårlige spillere, for det er de virkelig ikke, men snarere fordi de har måttet vike for dyre og ineffektive signeringer. 

Og nå er det Ronald Koeman som skal prøve å ordne opp i dette redselsfulle rotet. Han må ha lykke til. Han kommer til å trenge det. 

Og hva med Messi? Hva kommer til å skje med ham? Fordi uansett hvor strålende han har vært og fortsatt så ofte er, så kommer tidens tann etter hvert til å ta ham igjen. Når hans nåværende kontrakt med Barcelona går ut neste år har han nettopp fylt 34 år. 

Han kommer nå til å snakke med sine nærmeste – hovedsakelig faren – og bestemme seg for om han vil være lederen for den overhalingen som sannsynligvis kommer til å ta et par år, en periode der Barcelona ikke kommer til å kunne konkurrere på det aller øverste nivået, eller akseptere et av de mange tilbudene der ute, spesielt fra PSG og Manchester City. 

Alt kan skje neste juli. Jeg vil ikke bli det minste overrasket over å se et scenario der Mbappé endelig går til Real Madrid mens Messi drar til PSG for en siste dans. Et scenario Leo aldri seriøst har vurdert før nå.