For et par dager siden twitret jeg om Marc Biver, manageren til Dario Cologna. Biver var sportsdirektør i det kontroversielle sykkellaget Astana. I 2007, under Bivers ledelse, leverte laget flere positive dopingprøver, inkludert lagets kaptein Alexander Vinokourov. Samme år ble mannskapet og hele støtteapparatet kastet ut fra Tour de France. Sporten opplevde et av sine verste øyeblikk. Jeg skal ikke gå videre inn på Astana og lagets historie. Det er også viktig å presisere at Biver ikke er beskyldt for å være involvert i selve dopingpraksisen. Så vidt jeg vet har samme mann aldri vært etterforsket eller pekt ut som en tilrettelegger for ulovelig praksis. Jeg anklager ikke Biver for noe ulovelig.
VG spurte meg om hva jeg mente om at Biver er manager for skistjernen Cologna. I artikkelen er jeg riktig sitert. Kjapt oppsummert sier at jeg ville vært skeptisk til å anbefale et samarbeid med Biver.
Før jeg går inn på hvorfor vil jeg presisere noen forhold.
Colognas trener, Fredrik Aukland, får i samme artikkel sin rettmessige mulighet til tilsvar. Jeg forstår Auklands frustrasjon om at spørsmålet stilles i relasjon med det kontroversielle Astana laget. Det er forstålig om det føles urettferdig at ukulturen som herjet i Astana blandes med Dario Colognas gode navn og rykte. Vi må huske at det ikke er noen indikasjoner eller mistanker om doping mot Cologna. Derfor var det oppklarende og nyttig at Aukland får frem den viktige presiseringen av managerrollen til Biver. Forholdet mellom Cologna og Biver handler om rent økonomiske forhold via sponsorselskapet Tridem Sports. Samme selskap arbeider og har levert tjenester til flere arrangement og utøvere på elitenivå, inkludert Ski VM i Holmenkollen.
At spørsmålet allikevel stilles er dessverre naturlig og viser hvor farlige potensielt spekulative relasjoner er i idretten. Trodde folkene rundt Cologna at spørsmålet aldri ville blitt stilt? En dag ville det komme opp, med all den frustrasjon og tap av viktig energi slike medieoppslag fører med seg for berørte parter, skyldige som uskyldig. Som oftest på verst tenkelige tidspunkt, som nå under Tour de Ski.
Jeg gjentar at managerrollen mellom Biver og Cologna heldigvis ikke er en sak, og for de fleste idrettselskere er Cologna en troverdig og flott representant for idretten.
Men med den siste tids norske dopingkontroverser friskt i minne er det et relevant spørsmål hvilke reaksjoner det ville skapt om en norsk utøver (særlig sykkelrytter) hadde inngått samarbeid med en tidligere leder av et lag med kjente dopingproblemer. Ville det i det hele tatt blitt akseptert? Jeg er i tvil om et lignende samarbeid hadde blitt tolerert blant lederne i Norsk idrett. Forestill dere overskriften, ” Norsk utøver innleder samarbeid med tidligere leder i dopingbelastet sykkellag”. Unner ingen er slik belasting.
Nylig ble to norske semi- sykkelproffer på norske lag nektet et treningsopphold i Italia som inkluderte treningsråd fra den tidligere sykkelproffen Michele Bartoli. Den tidligere italienske sykkelstjernen er aldri tatt i doping, men det fryktes at Bartoli har en link til den spanske dopingsskandalen Puerto. Puerto- saken skal forhåpentligvis gjenåpnes i 2013, slik at vi kanskje får vite den fulle- og hele sannheten bak bedrageriet satt i system rundt dopinglegen Fuentes.
Poenget med å holde de to ambisiøse og talentfulle utøverne hjemme var føre- var – prinsippet. Norges sykkelforbund har lært av Kjærgård- saken og tar alle forhåndsregler. Ja, det er forskjell på sponsorsamarbeidet mellom Biver og Cologna, og treningssamarbeidet med de to norske sykkelrytterne. Men med dagens medieklima, hvor overskriftene bidrar til å skape betydelig mistanke, må alle forbund, idrettslag, utøvere og rådgivere av omdømmemessig og forebyggende hensyn være ekstremt varsomme med hvem utøverne deres omgås. Forhåndsdømmingen er dessverre betydelig blant publikum, og media (slike som meg inkludert)har et ansvar.
Det aktuelle samarbeidet viser også hvordan de samme folkene går igjen på tvers av ulike idretter som managere, trenere og medisinske rådgivere. Dessverre er det en viss fare for at flere av disse agentene og managerne er mest opptatt av å maksimere profitt, med fare for at moral og etikk havner på sidelinjen. At Biver dukker opp i langrenn, er et godt eksempel på at personer som oppfattes som dårlige ledere og rådgivere i sykkelsporten, kan arbeide og tjene gode penger i andre idretter, tett på kjente idrettsstjerner. Det som skaper spekulative og dømmende overskrifter i en idrett (les sykkel), kan fortsette uten spørsmål i andre (Forklar meg hvorfor det er slik?).
Tilbake til Biver. Hvorfor er jeg skeptisk til en person som aldri har vært anklaget for noe? Føre – var – prinsippet er allerede beskrevet, men jeg er i tillegg skeptisk av følgende grunner. Biver ledet et lag med betydelig ukultur. Som leder for flere av verdens beste sykkelryttere var han medansvarlig for at hans lag bidro til å dra sykkelsportens omdømme ned i søla. Jeg husker også godt et intervju med samme mann utenfor Astana bussen underveis i Frankrike rundt mens kontroversene raste. Det stormet etter alle de uheldige dopingepisodene. Da TV2s reporter stilte Biver spørsmål om hans mening rundt problematikken svarte han avvisende og tydelig brydd, – Jeg snakker ikke om slike ting. Ikke særlig imponerende og ansvarsfull måte å svare i hans rolle som idrettsleder. Selv satt jeg igjen med et inntrykk av at han ønsket å bagatellisere et viktig spørsmål. Mangelen på åpenhet var påfallende, og jeg håper årsaken til den unnvikende holdningen utelukkende skyldtes feighet. En holdning som ikke holder i dag hvor mangelen på åpenhet nettopp brukes som en av forklaringene på dopingspøkelset.
Derfor er jeg skeptisk til at Marc Biver operer som rådgiver for en flott utøver som Cologna.
Men husk, å være skeptisk til et samarbeid er ikke det samme som å fordømme. Dessuten har jeg stor tillit til Aukland og den norske landslagstreneren for Sveits Guri Hetland.
Lykke til videre i Tour de Ski!
Mads!