EVIG TAKKNEMLIG

Tusen takk for alle varme tilbakmeldinger! Vi er kjempestolte og glade for å ha kommet på 6. plass i X Factor 2010. Post4 ble beste gruppe! Vi er ydmyke og utrolig takknemlig for all støtte og ros vi har fått. Vi kjenner i våre hjerter at det er mange som virkelig tror på oss og ønsker å høre mer av oss. TUSEN TAKK! Post4 gleder seg til fortsettelsen… nå skal vi kose oss med å lage låter, øve inn et band, og spille konserter rundt omkring. Håper vi sees der 🙂

Post4 vil gjerne takke alle som vi har vært så heldige å få jobbe med underveis i løpet av de siste hektiske månedene. Til alle dere som jobber i Monster produksjon, og TV2 – vi har lært så utrolig mye på så kort tid. Dere har vært tolmdige, varme og proffe på det dere gjør. Det er mange navn som kan nevnes i en så stor produksjon, men dere vet hvem dere er… alle er like viktige for at alt skal bli bra… vi har blitt kjent med produsenter, regisører, stylister, sangpedagoger, koreografer, casting-folka :), sminke og hår, lyd og lys, monitor og sceneteknikk…innspillingsledere… ja mange!!! Vi er så glad for å ha jobbet med dere i denne perioden. Dere er kjempegode på det dere gjør og vi har følt oss veldig i varetatt. TUSEN TAKK!

Vi retter også en stor takk til dommerne, de som sørget for å gi oss muligheten til å oppleve denne vannvittige drømmen. Elisabeth, Marion, Jan Fredrik og Klaus. TUSEN TAKK! Mentoren vår Klaus betyr selvsagt ekstra mye i denne sammenhengen. Du tok oss videre fra dommercamp og har trodd på oss hele høsten! Klaus, du er et kjempegodt menneske med flotte verdier og en utrolig ståpåvilje. Du har et smittende humør og en solid seriøsitet. Vi er blitt veldig glad i deg!

Tusen takk til programlederne Ravi og Guri. Dere er så dyktige på det dere gjør. Dere er både inkluderende og åpne, sammen har dere har løftet programmet!

Vi takker også alle de andre deltagerne. Vi deler noe spesielt, noe som er bare vårt, som mange er en del av – men som i kjernen vi bare forstår. Dere er noen fantastiske mennesker. Stå på videre! 2elements, Tanita, Sofie, Irrisistible, Ole Gustav, Marthe… og til dere som fortsatt kjemper om seieren i årets X Factor – MÅTTE DEN BESTE VINNE 🙂 Vi ønsker alle lykke til videre… Atle, Eivind, Mo, Annsofi og Hans. Vi sees snart igjen :))

Vi retter også en takk til Sony… håper vi hører mer fra dere 🙂

Helt til slutt takker vi alle ute i det ganske land for fantastisk støtte og alle stemmer! Vi hører fra oss snart 🙂

STOOOOOOR KLEEEEM fra Gutta i POST4

Toget ruller videre…

Hei og igjen, Tuuuusen takk til alle som har tro på oss, vi er evig takknemlig.

Vi hadde møte med Klaus og produsent JKD på lørdag og bestemte allerede da de to låtene vi skal gjøre til fredagen, denne gangen har vi valgt å synge på morsmålet siden temaet er norsk aften.

Vi kan si så mye at det er låter fra to store norske artister vi skal gjøre, vi gleder oss allerede,mer info om dette til torsdagen 🙂

Etter en kort helg hjemme hos familien er vi idag tilbake i Oslo.

På togturen inn fra Sandefjord/Tønsberg fikk vi selskap av Madelene på 8 år.

Hun hadde vært hos pappaen sin og skulle hjem til mammaen sin i Oslo, Vi ble sittende å skravle med denne søte sjarmerende jenta som hadde mange tanker og gode ideer ang. xfactor.

Vi ser at det betyr mye, spesielt for de unge, det vi nå er blitt en del av.

Hilsen

Post4

Skap Syntherne!

I morra skal vi gjøre Duran Duran klassikeren Ordinary World. For oss blir det litt spesielt fordi vi begge har et godt forhold til Duran Duran. Og det kjærlighetsforholdet har ikke vært bare enkelt. På 80-tallet var det nemlig sånn at enten var du “rocker” ellers så var du “synther”. Siden både Lasse og jeg var “rockere” med langt hår og riktg ryggmerke på olajakka var det flaut å innrømme at du likte et streit synthband som Duran Duran. Men det gjorde vi altså begge to, på hver vår kant av landet, men i skjul – selvsagt!

I 1987 tok jeg på meg mintgrønne ballgenseren og snek meg avgårde på en Duran Duran konsert. Det lange lyse håret fyllt av krøller etter en vellykket permanent funka like bra på denna konserten som på Metallica, men det ble ikke like mye banging 🙂

En av mine favorittplater fra 80-tallet er “Arena” med Duran Duran. Dette er en liveskive og jeg liker spesielt “Save a prayer”. De har et helt unikt sound som sikkert også nå preger de låtene som vi lager i Post 4. Dette danner bakteppe for at valget var lett når Klaus foreslo at vi skulle spille “Ordinary World”. Denne låta hadde vi også prøvd litt på rett før Bootcamp og vurderte å bruke den der. Nå er altså tiden inne… Vi gleder oss stort. Det kommer til å bli magisk!

Ny fantastisk banner til Post4!

Tusen takk til Brand Design og Frank Johansen for denne sinnsykt kuule banneren som skal brukes på Live 6 i morra! Vi er kjempestolte over at noen engasjerer seg på denne måten i det vi gjør. En av hovedpersonene bak denne er Trine søsteren til Lasse. Stor takkkkkkkk 🙂

Torsdagskveld fra Exporama

Vi i Post4 er veldig takknemelige for at du følger med på oss, vi vet at dette er vår store mulighet og setter derfor utrolig stor pris på gode tilbakemeldinger og fantastisk støtte.

I dag har vi vært på exporama og øvd med bandet, låta vi har valgt er “Stuck in a moment” med U2.

Vi begynner å få en god følelse for låta, settingen er perfekt for post4. Vi har teppet på scenegulvet, bandet er trukket nærmere oss og det er unplugged, det skaper en nær og god stemning.

Vi gleder oss stort til i morra kveld, vi skal ut som nr. 8 vi sees da 😉

sånn ser det ut bak scenen

her står vi når vi skal ut på scenen, pulsen er høy, døra åpner seg og lyset slås på, da er det bare å gi alt

Post4 om følelser…

Det er lørdag morgen og vi har akkurat spist frokost på hotellet.  Lasse og jeg har begynt å fordøye inntrykkene fra igår. Det er en skikkelig påkjenning å stå i det øyeblikket hvor navnene på deltakerne blir lest opp. Vi har vært så heldige å få lov til å kjenne på følelsen av det kunne gå videre til neste runde – hver gang! Det er en utrolig deilig følelse, en eksplosjon av lykke, lettelse, glede, stolthet, det er som det dirrer i hele kroppen.

Samtidig er det alltid to stykker som står igjen med en totalt motsatt opplevelse. Igår var det Marthe og Sofie som fikk utfordringen med omspill. Vi vet ennå ikke hvordan det kjennes ut å stå der, og det blir veldig kontrastfylt å stå bak scenen med den sterke lykkefølelsen og se våre etterhvert så gode venner bli utsatt for det presset, men sånn er gamet…

Denne gangen var det Sofie som trakk det korteste strået. Vi ser en veldig moden og flott artist i Sofie. Hun er en utrolig flott jente med en stor framtid som artist. Stå på Sofie!! Samtidig er vi veldig glade for at Marthe ble værende sammen med oss.

Vi i Post4 har også måtte lære oss å takle ulike sider ved det å bli disponert i denne konkurransen. Heldigvis for oss er det SÅ mange som vil at vi skal nå langt, og som synes prestasjonene våre er gode. Vi blir overstrømmet av flotte tilbakemeldinger fra kjente og ukjente. Vi setter umåtelig stor pris på det. Det varmer et rockehjerte!

Men vi må også lære oss til å takle det motsatte. For tredje uken på rad har Post4 fått terningkast 2 i Dagbladet. Her er kritikken fra Dagbladet igår:

“Post 4 har lim under skosålene, det er lite annet som kan forklare at de fortsatt er med i konkurransen. Når det er sagt, var kveldens egenkomponerte låt —  som var ufokusert framført — det beste de har bidratt med.”

Etter at vi gikk av scenen i går med den utrolige gode mestringsfølelsen, mange lykkeønskninger – så kom det oss for øre denne kritikken bare en liten halvtime etter at showet var over. Pressesjef i TV2 Bjarne Laastad fortalte oss noen kloke ord i forkant av X Factor-sirkuset. Han sa at det vil komme mange meninger om dere. Dere kommer også til å oppleve negativ kritikk. Det dere da skal huske på er at det er lett å henge seg opp i EN negativ tilbakemelding og dermed glemme de hundre positive. Det var litt av dette som skjedde med meg igår og Lasse etter første livesending.

Det er vanskelig å ikke ta negativ kritikk innover seg. Det at det blir sagt at vi har “lim under skosålene, det er lite annet som kan forklare at de fortsatt er med i konkurransen” føles sårende. Vi aksepterer at “alle” må få ha sin egen mening om hva vi presterer. Vi skal selvsagt ta tilbakemeldinger med ydmykhet og respekt. Men det fremkaller likevel vonde og vansklige følelser å håndtere.

Vi er derfor utrolig takknemlige for all støtten fra dere der ute som heller ikke kjenner dere igjen i kritikken Post4 har fått fra Dagbladet. Vi skal selvsagt fokusere på de gode følelsene som det gir når noen kommer bort til oss og sier “vi heier på dere”, “låta dere har laget er kjempefin”, ” Dere er noen flotte forbilder”, “Dere synger utrolig bra”, “Når jeg ser Post4 live blir jeg glad inni meg”. TUSEN TAKK!

Noen av barna våre! Felix, Sindre, Lasse, Timmo, Klaus, Vegard, Sebastian og Martina.

WALKING THE UNKNOWN

Walkin the Unknown trykk her for å demoversjonen av låta

Endelig er tiden kommet for å spille en egen låt i live sendinga

“walkin the unknown” er den første låta vi skrev sammen i desember 2009.

Post4 bestemte seg  for å lage en pop låt. Vi satte oss ned med kassegitarene med utgangspunkt i en chordrekke som ble til verset. Vegard hadde chordrekka og Lasse lagde gitarhooket dermed var vi igang.

Vi spilte inn dette i studioet til Lasse og fant noen akkorder som passet som refreng og dermed var det klart for vokal.

Måten vi la vokalen på var at vi lagde to tracks hver i studioet.

Vi bestemte oss for at begge skulle improvisere en vokallinje uten at den andre hørte på.

Når begge hadde sunget inn to improvisasjoner, lyttet vi til det vi hadde gjort og plukket ut de beste ideene og det har vi beholdt den dag i dag 🙂

Denne låta betyr noe spesielt for Post4 siden det er vår første låt og at vi føler den har noe sårt, melankolsk og samtidig fengende ved seg.  Håper du liker den….

Walking the unknown

Vil du høre flere smakebiter av Post4 kan du klikke deg inn på denne linken http://www.youtube.com/watch?v=X91g559b4Q4

Barndom/Oppvekst

er teamaet denne fredagen og i den forbindelse tenkte vi gutta i Post4 å fortelle deg litt om oss 🙂

Først ut er Vegard:

I det herrens år 1972 ble det født en nydelig gutt i Bærum. Hadde jeg blitt en jente hadde jeg hett Therese, men jeg ble heldigvis en gutt, og Torill og Kjell, som mamman og pappaen min heter, kalte meg for Vegard. Etter å ha bodd mitt første leveår i Lommedalen, flyttet familien Knutsen til pappa Kjells hjemby, Haugesund. På Trevarden sluttet jeg med bleier og smukk, her gikk jeg mine første skritt og begynte på skolen. Her ble også interessen for fotball født. Den første klubben som jeg spilte for var Haugar, før jeg kort tid etter byttet til Nord. Men klubben i mitt hjerte er Liverpool! Tida i Haugesund er fylt med gode minner. Og det var med vemod at vi måtte flytte til Østlandet i 1980. Jeg mistet kontakten med gode barndomsvenner.

Når vi kom til Østlandet bodde vi først et år på Sem utenfor Tønsberg. Deretter flyttet vi til Stokke. Jeg har nå rukket å få tre yngre brødre nemlig Kjetil, Jostein og Odd Henry. Pappa jobber som byggmester og mamma som lærer. I Stokke fortsatte jeg med sportsinteressen min. Det var fotball nesten hele året og ski på vinteren. På ungdomsskolen begynte jeg å spille i band. Vårt første band het Thunder Lips. Det ble dannet i 1986. Ingen av oss kunne spille instrumenter, så vi startet med sminke og styling.

I 1987 kjøpte jeg min første elektriske gitar. Jeg startet et nytt band sammen med kompisene mine Kristian og Truls. Vi kalte oss først Incest, men det ble for drøyt så vi endra det til Incidence. Vi holdt på i ca 5 år. Det var i dette bandet at drømmen om å bli “rockestjerne” ble unnfanget 🙂 Nå ble det øving av gitarriff av store forbilder som Iron Maiden og Metallica. Vi begynte også å lage egne låter… siden har jeg spilt i flere band. Jeg kan nevne Flower, Pjota Lamas, og Megaton. Nå er det selvsagt Post4 som gjelder 🙂

Vegards 6 årsdag med sin første Liverpool drakt

Vegard som baby

Så var det meg, Lasse, vel jeg er født i 1970 i Oslo (oj det er lenge siden, det betyr jo at jeg ble lagd i 69) og oppvokst på Romerike.

Da jeg var liten ble jeg kalt for Emil og ikke uten grunn 😉 Jeg er oppvokst med mor og far og ei storesøster

fikk også vite at jeg hadde en halvbror som kom inn i livet mitt som 12 åring.

Her har du et par bilder av meg….

Min kjære søster og meg

Her er jeg blitt sminket som min store helt den gangen Paul Stanley, søsteren fikk øvd seg på sminke...

Det var litt om våres barndom, nå er det fredag som gjelder og en ny blogg er rett rundt hjørnet.

Igjen takk for at du følger med, det betyr utrolig mye for oss

Lasse & Vegard