Category Archives: Ukategorisert

En serie-sauemorder går løs

Sommeren 2014 har vært varm, vakker og fantastisk på mange vis. Men for sauebøndene i Årdal i Sogn, ser den ut til å bli et mareritt.

På vårparten slapp de over tusen dyr på fjellbeite i de næringsrike fjellene mellom Tyin og Årdal. Der er det rein natur og det vokser bær og saftige vekster i store mengder, bøndene mener at disse forholdene gir noe av det beste kjøttet for norske ganer.

sauebilde

Men i år har det gått gale for sauene. Bøndene begynte tidlig å finne drepte lam i fjellet og de forsto da at det ville bli en dramatisk sommer. Til nå har de funnet cirka 80 døde dyr av en besetning på omtrent ett tusen. De mener at det reelle tallet kan bli tre ganger høyere når status gjøres opp etter sauesankingen.

Og de er ikke i tvil om hvem som er synderen: Jerven har trolig tatt livet av de fleste drepte lammene og sauene. Drapsmetoden er ett kraftig bitt over nakken, den knuser nakkehvirvlene. Noen ganger har sau og lam også merker etter bitt over snuten. Det er kun jerven som dreper dyrene på denne måten.

Statens naturoppsyn, SNO har ansvar for å holde bestanden på riktig nivå slik Direktorat for naturforvaltning har fastsatt. Det betyr 39 årlige kull hvert år. Men når jerven nå dukker opp i et fjellområde som er definert som beiteområde som her i Årdal, så har det i år blitt en katastrofe for husdyr og bønder.

Årdalsfjella

Vi får oppleve de fantastiske fjellområdene i Årdal sammen med noen av bøndene fra Naddvik.

«Kan dere ikke skyte jerven da?»

I august er vi på reportasjetur for Lørdagsmagasinet inn i fjellområdet der jerven har herjet nå i sommer og vi spør sauebonden om den enkle løsningen. Men det er ikke fullt så enkelt for de staute karene.

«Vi er sauebønder, ikke jegere. Hvis vi skal bruke all tiden vår på å finne jerven så klarer vi ikke ta vare på sauene våre» sier bonde Ole Bjarne Hovland. «Nei, det får andre ta seg av».

Senere samme dag lengre inne i fjellet, møter jeg gjeteren Eilif Rosnæs som bøndene har ansatt for å passe dyra og jakte på jerven. Han har ligget på ei hytte i beiteområdet i fire uker når vi møter han.

GjeterEilif

«Jerven er nesten umulig å finne. Den gjemmer seg om dagen, ligger kanskje og slapper av i lyngen et sted og så streifer den og jager om natten» sier Eilif.

Vi spøker litt om at forsvaret burde engasjere seg…

Jeg er ferdig med oppdraget for Magasinet og går og legger meg om kvelden men får ikke sove og tanken om forsvaret kverner i hodet. Med dagens militærteknologi kan soldater sitte på et kontor i USA og ta livet av terrorister i andre verdensdeler ved hjelp av en dataskjerm og joystick med en rød avtrekksknapp på. Da burde vel det norske Forsvaret også kunne knerte en enkel jerv eller to i Sognefjella? Hva nå hvis de sendte ut et lag med spesialsoldater til beitefjella i Årdal for å ta livet av jerven?

blaaber

Med god trening fra fjell-landskap under ulike himmelstrøk og utstyrt med termiske sikter, nattkikkert, langholdsrifler og skarpskyttere som kan kunsten å kamuflere seg, noen enkle droner og kanskje et par sekshjulinger, kommunikasjonsmidler og satellittnavigasjon, så kunne vel dette bli en meget god og realistisk øvelse for soldatene eller for elever på krigsskolen? Et oppdrag å tenke på forsvarsledelsen? Samfunnsnyttig tjeneste samtidig med realistisk trening? Jeg er sikker på at bøndene ville bli henrykt, sauene ville kommet seg tryggere på fjellbeite neste år og staten ville kanskje spart hundretusener i erstatningsbeløp.

dausau

Statens naturoppsyn ville vel også blitt glad for litt drahjelp i jakten på den usynlige morderen. Det må da være en klar vinn vinn situasjon? Ja, bortsett fra for fi da. Jerven ville nok vært uenig. Men med mange hundre saueliv på samvittigheten denne sommeren må denne seriemorderen snart regne med litt pes, selv om det bare blir fra sporjakt til vinteren.

Men for sauebøndene er dette ingen spøk. For dem er de snakk om å fortsette med sauedrift eller å slutte med dyra dersom de ikke får hjelp. Bonde Ole Bjarne Hovland slapp 400 sauer og lam på beite i sommer, han får kanskje bare tre hundre tilbake.BondenJervtrekk

«Du blir frustrert og motlaus og du mister litt interessen og iveren etter å drive på. Det er den interessen og gløden for å drive med sauehold som blir borte då når du opplever sånne ting…»

Vi forstår bonden. Men også han innrømmer at det må være en viss andel rovdyr i norsk natur, bare ikke akkurat her i fjellet som er avsatt til beiteområde.

Der har Statens naturoppsyn en oppgave å løse… Og har du lyst å hjelpe til og jakte på jerven? Da er det bare å melde seg til bøndene i Årdal.

 

En viktig dom til ettertanke

En dom til ettertanke for Norgeshistoriens største drapssak

Den 14. februar 2013 falt dommen mot den folkemordtiltalte mannen fra Rwanda som har bodd i Norge i tolv år. Han ble i Oslo Tingrett dømt til 21 års fengsel for medvirkning til massedrap i hjemlandet sitt Rwanda i 1994. Dommen er basert på vitnebeskrivelser fra folk som var der, folk som slapp unna de fryktelige opplevelsene, tutsier som flyktet for å redde livet. Kan man noensinne glemme et slikt drama? Neppe. Det har trolig brent seg inn i hukommelsen for alltid. Det fantes ingen tekniske bevis lengre. Derfor ble mannen dømt på grunnlag av at vitnene husket hva som skjedde for 19 år siden. Dommen fastslår derved et viktig prinsipp;

– Hukommelsen har juridisk holdbarhet i minst 19 år

Folkemord eller mordbrann – noen forskjell?
Dommen blir særdeles interessant i annen sammenheng – Norgeshistoriens største drapssak; brannen ombord på passasjerfergen «Scandinavian Star» i 1990 der 158 personer omkom.

Saken ble oppklart etter kort tid. Politietterforskningen konkluderte med at brannen om bord var påsatt av en dansk trailersjåfør som selv døde på lugaren sin. Det merkelige er at etter at han omkom startet tre nye branner om bord på passasjerfergen. Hvorfor startet det nye branner hvis brannstifteren allerede var død? På bakgrunn av dette ubesvarte spørsmålet mener mange overlevende og pårørende i «Støttegruppen etter Scandinavian Star» at etterforskningen var mangelfull og at disse nye brannene og trolig også dødsbrannen, må ha vært påsatt av andre personer enn mannen som fikk skylden for tragedien. De mener derfor at saken ikke er oppklart og har flere ganger forsøkt å få saken gjenopptatt uten å lykkes.

Riksadvokaten sier at hukommelsen ikke har verdi i den sammenhengen
Mange fagfolk har engasjert seg for å hjelpe de etterlatte med å lete etter svar på årsaken til tragedien. Men uansett nye opplysninger de har fremlagt, blant annet påstander om forsikringssvindel og økonomiske motiv, så har riksadvokaten flere ganger avslått å gjenoppta saken. Ett av argumentene i sitt siste avslag fra 12.januar 2012 begrunner riksadvokat Tor-Aksel Busch hvorfor saken ikke bør gjenopptas:

«Sentrale personer i saken ble avhørt forholdsvis kort tid etter brannen. For riksadvokaten fremstår det som klart at muligheten for å få frem nye, avgjørende og pålitelige opplysninger gjennom avhør snart 22 år etter, og som i tilfelle skal kunne legges til grunn ved en strafferettslig bevisvurdering, er svært lite sannsynlig. På grunn av tidsmomentet vil dette også gjelde for eventuelle brannmannskaper som ikke tidligere har forklart seg for politiet.»

Her mener altså riksadvokaten at folk ikke husker hendelser så lang tilbake i tid og at det derfor ikke er grunn til å starte ny etterforskning. Dommen i «folkemord» saken konkluderer derimot med det motsatte. Hukommelsen ble lagt til grunn, vitnene husker nesten like langt tilbake i tid. Kan riksadvokaten ha fattet feil beslutning? Har han undervurdert hukommelsen til alle de som på en eller annen måte var involvert i den dramatiske skipsbrannen i 1990? Ansatte? Passasjerer? Forsikringsfolk? Bankfolk og en mengde personer som har hatt befatning med papirene vedrørende eierskap, skatteforhold og driften av Scandinavian Star? Har alle disse glemt hva som skjedde til tross for dramatikken ombord?

Norgeshistoriens største drapssak er trolig ikke oppklart
158 mennesker døde om bord på Scandinavian Star. Det var mordbrann. Drap. Dobbelt som mange drepte som i terroraksjonen den 22.juli 2011. Fremdeles, 23 år etter, sier både etterlatte, pårørende, fagpersoner på skipsteknikk, journalister og politifolk som jobbet med saken at etterforskningen har vært mangelfull og at saken må tas opp igjen for å finne sannheten.

Kan man noensinne glemme dramatiske hendelser i sitt eget liv?
I saken mot den folkemordtiltalte mannen fra Rwanda trodde dommeren på vitnenes hukommelse. De fortalte om fryktelige opplevelser de husket så alt for godt. Etter dommen sa en av dem til TV2 at nå fikk de endelig fikk oppleve rettferdigheten. Riksadvokaten burde kanskje også tro på hukommelsen til vitnene fra Scandinavian Star. Nå ser det imidlertid mørkt ut for rettferdigheten etter mordbrannen. I 2015 er saken foreldet. Etter det vil det trolig være liten sjanse for å finne sannheten om norgeshistoriens største massedrap.

11.3.13

TV 2 AS

Lars Hilles gate 30, Pb 7222, 5020 Bergen

Materialet på nettstedet er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten avtale med TV 2 AS (utgiver) og/eller med annen klareringsordning (Kopinor www.kopinor.no eller Norwaco www.norwaco.no), er enhver lagring, eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring (herunder visning) bare tillatt når det er hjemlet i lov (til privat bruk, sitat og lignende). Utnyttelse i strid med lov eller avtale medfører erstatningsansvar, og kan straffes med bøter eller fengsel.