En fornemmelse av røyk

Først kom det noen nølende host med røyk fra pipen på det sixtinske kapell i Vatikanet. Menneskemengden trakk pusten. Regnet og skumringen gjorde det vanskelig å se fargen tydelig. Det begynte å mumle i folkehavet. Svart? Gråsvart? Nei…Hvit! HVIT RØYK! –Det er hvit røyk dere! Kom det fra den norske pateren, Sigurd Markussen. Fumata Bianca. Kamera rullet.

 

Ekstasen, euforien og gledesutbruddene over røyken overvant med ett skybruddene og Petersplassen, fylt med paraplybærende mennesker, tok skikkelig fyr. Jubel og tårer om hverandre. Nonner og hippier. Skrål og salmesang. Kirkeklokkene begynte å ringe. Og også den norske pateren var lykkelig over tilstedeværelsen ved den historiske begivenheten. Menneskene tilstede ble én organisme som tvang seg lenger frem. Frem mot altanen hvor den nye paven ville vise seg. Alle ville se. Røyken fra takpipen hadde igjen, som i århundrer, gitt beskjed om at en ny pave var valgt av konklavet av kardinaler. Og jeg hadde sikret bildene.

 

– Habemus Papam! -Vi har en ny pave, ble det erklært fra Vatikanet og en argentinsk kardinal steg frem på altanen og ut i regnet – som pave. Da satt jeg allerede bak i en drosje, fast i trafikkork i Romas gater. Jeg spurte sjåføren, på en blanding av laber italiensk og god engelsk, om det ikke fantes alternative ruter tilbake til hotellet. Han dro på skuldrene og pekte på trafikken og sa – kaos! Point taken.

 

Førsteprioritet var å få hjem stoff til TV 2 nyhetene så fort som fy. Mobilnettet rundt Petersplassen var ubrukelig og ikke et alternativ, Roma, hele Italia for den saks skyld, er ikke kjent for hurtig internett, men hotellet vi hadde booket tilbød racerlinje. Med litt hjelp av trafikkpolitiet kom vi oss løs fra sirupskaoset i den evige stad. Vel tilbake på hotellet med liten tid til deadline, ble opptakene lastet inn, klippet og komprimert før internettlinjen fikk jobben med å sende alt hjem. Med klokken tikkende ubønnhørlig mot 21.00, var min spenning om kilobyte og megabyte ble sendt fort nok over på god upload speed.

 

Mens 21-vignetten løp over skjermen på TV 2 Sumo kunne jeg trekke et lettelsens sukk. Bildene kom på. Det var MIN hvite røyk. Den jeg sliter, løper, filmer, klipper og sender hjem for. Og for meg føltes akkurat DET like deilig som gleden og euforien på Petersplassen.

 1286