Blir SV et one-man show?

I dag har det blitt publisert fire nye meningsmålinger, i Dagens Næringsliv, Aftenposten, VG og NRK. Man skal være forsiktig med å legge for mye inn i enkeltmålinger, tallene må alltid tolkes med de oppgitte feilmarginer. Denne usikkerheten reduseres normalt sett når vi slår sammen de ulike målingene og lager gjennomsnitt, gitt at ikke instituttene gjør de samme metodiske feilene. TV2 har et nyttig verktøy for blant annet dette formålet: http://politisk.tv2.no/spesial/partibarometeret/

 

Noen kjappe observasjoner etter dagens nye gjennomsnittstall, om de fem tingene jeg følger med størst interesse under denne valgkampen:

 

Langt opp for de rødgrønne

I kampen mellom blokkene har fortsatt de borgerlige partiene og Kristelig Folkeparti et stort forsprang.  Med 38,9 prosent til sammen for de tre rødgrønne partiene, ligger de 8,9 prosentpoeng bak valgresultatet i 2009. Valget er ikke allerede tapt som noen valgforskere sier til Dagbladet i dag, men bakken er bratt.

 

Venstre og Kristelig Folkeparti på vippen

Høyre og Fremskrittspartiet får 80 mandater og har ikke flertall alene, som de blant annet hadde hos Pollofpolls fra mai 2012 til april 2013. KrF og Venstre kan dermed få stor innflytelse i det nye Stortinget. Hvis dagens tall blir valgresultatet, tror jeg forøvrig vi går mot en periode med mindretallsregjeringer.

 

Arbeiderpartiet størst igjen

Med 29,6 prosent passerer Arbeiderpartiet Høyre og er igjen det største partiet. På gjennomsnittet av målingene har Høyre vært størst siden mai 2012. November 2012 kan ha vært «high-water mark» for Høyre, med 34,3 prosent og 6,5 ledelse på Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet leder nå med 1,3 prosentpoeng.

 

SV over sperregrensa

SV er kommet over sperregrensa igjen med dagens målinger. 4,3 prosent vil i følge mandatberegningsverktøyet til utmerkede Poll of polls gi partiet syv stortingsrepresentanter.

 

Dette verktøyet er instruktivt for å teste ut forskjellige mandatscenarioer, både med utgangspunkt i nasjonale målinger og i  fylkesmålinger. Begge metodene gir i dag samme resultat for følgende situasjon:

Hvis SV skulle få 3,99 prosent eller lavere 9. september, blir SVs stortingsgruppe redusert til en mann: Heikki Eidsvoll Holmås. (Selv Finn Gustavsen hadde en wingman da partiet først kom inn på Stortinget i 1961.)

 

Kjente SV-profiler som Bård Vegar Solhjell, Audun Lysbakken og Inga Marte Thorkildsen vil da falle ut av Stortinget. At et regjeringspartis partileder og to statsråder taper stortingsplassene vil være uten sidestykke i moderne norsk historie, den nærmeste parallellen jeg kommer er det britiske valget i 1997 hvor fire konservative statsråder falt ut av parlamentet.

 

Bakgrunnstallene til enkeltmålingene viser imidlertid at SV er det partiet med størst mobiliseringspotensiale, det er bare om lag halvparten av 2009-velgerne som er trofaste mot partiet. SV er nå nødt til å mobilisere for å unngå å bli et one-man show.

 

MDG i siget

Miljøpartiet De Grønne fortsetter å vinne velgere, og har nå en oppslutning på 3,7 prosent. Det gir partiet mandater i Oslo og Akershus, og hvis vi legger fylkesmålinger til grunn, et mandat fra Hordaland. Fortsetter De Grønne fremgangen og treffer sperregrensen, ser det ut til at de får tre mandater til: ett for hvert av de tre neste promillepoengene de klarer å løfte seg.