Når Jens vil provosere Erna

Kjære Jan Erik. Takk for en god og innsiktsfull blogg om hvordan Ap-strategene tenker om ledelsesdebatten mellom Jens og Erna.http://blogg.tv2.no/jan-erik-larsen/2013/08/19/alarm-hoyres-hus-2/. Dette er et forsøk på å beskrive hvordan høyresiden vurderer den samme debatten.

Vi som har slitt med å lage valgkampstrategier selv vet at valgkamp ikke handler så mye om smarte svar på ulike spørsmål, men om at de riktige spørsmålene kommer i fokus. Det viktige er dagsorden. Dersom valgkampen handler mye om innvandring og bilavgifter – vinner Frp. Dersom valgkampen handler om skole vinner Høyre. Hvis barnehagen er i sentrum vinner SV. Ap vinner dersom valgkampen handler om sysselsetting/finanskrise. Partiene har ulike saker som de kan sies å ha sakseierskap til. Et slikt sakseierskap vinnes ikke i en hektisk valgkamp men i perioden mellom valgkampene.

Regjeringssamarbeid er også en viktig sak. Erfaringene fra 2009 viste at den uavklarte samarbeidssituasjonen hos de borgerlige partiene gjorde at de tapte valget. Det at Ap i 2009 lyktes med å skape et inntrykk av borgelig kaos var utvilsomt en av grunnene (sammen med finanskrisen) til at Ap, mot alle odds, lyktes i valget i 2009. Det er derfor valgtaktisk forståelig at Arbeiderpartiet prøver denne oppskriften igjen, selv om mye er endret på borgelig side.  Selv om det har det skjedd en avklaring på borgerlig side som gjør de borgelige partiene mye mindre sårbar enn i 2009, er det likevel slik at høyresiden har mer å tjene på at valgkampen handler om konkrete saker som eldreomsorg, helsepolitikk, skolepolitikk og samferdsel enn å diskutere regjeringsspørsmål.

Statsminister Jens Stoltenbergs angrep på Erna Solberg oppfattes derfor som et forsøk på å vri debatten bort fra politiske saker og til en debatt om hvilken regjering et borgerlig flertall vil gi. Ernas lederegenskaper ble vinklingen som skulle gi oppmerksomhet. Og fordi den var et personlig angrep så ble det uimotståelig for media. Pressen elsket det og dagsorden er dermed satt. Når hele TV2 statsministerduell handlet om ledelse av borgelige konstellasjoner og ikke helse, utdanning eller veier, så slipper regjeringen for lett unna konsekvensene av sin egen politikk. Og hver eneste debatt som ikke handler om politiske saker, og manglene etter åtte års styring, tjener den sittende regjering. Derfor ble det viktig å ikke la seg provosere av Stoltenbergs personangrep.

Selv om angrepet stjal sendetid og spalteplass fra andre saker, er høyre-strategene overbevist om at angrepet ikke rammer Erna. Et slikt personangrep representer nemlig noe nytt og unorsk. Dette er en type karakteristikker som statsministerkandidater normalt ikke deler ut til hverandre. Kraftige personkarateristikker har blitt delt ut av anonyme kilder eller backbenchere, men tradisjonelt har partiledere omtalt motstanderen med respekt og angrepet motstanderens politiske standpunkter. Personangrepet som Jens Stoltenberg kom med på Erna Solberg er derfor unorsk og fremmed for velgerne.

På borgelig side mente man derfor at angrepet på Erna ikke rammet henne, men at det tok bort oppmerksomhet fra andre saker. Derfor var det et poeng å ikke forlenge debatten med angrep på Stoltenberg. For velgerne kan slike lederdebatter tildekke reell politisk uenighet. Det er ikke all politikk som handler om ledelse: Uår i det gamle Sovjetunionen skyldes ikke dårlig administrering av landbruksdepartementet. Det skyldes feil politikk.