Tenketid :-)

Siden det er lenge siden jeg har blogget, tenkte jeg at jeg skulle gjøre en innsats idag 🙂 vi har danset i nesten 3 ½ mnd nå og har hatt vår første fridag idag! Når jeg først satt meg ned og fikk tenkt meg om begynte jeg å tenke på hvordan hele denne «danseboblen» vi lever i egentlig har vært… Det har vært en helt sinnsyk opplevelse med mange oppturer og nedturer som man egentlig ikke har fått tid til å tenke over.

Jeg begynte og tenke på hva som faktisk har skjedd på den tiden vi har vært med i SVD og hvor langt vi faktisk har kommet! Vi begynte med 12 par og vi er nå 5 par igjen, det har vært 3 ½ mnd med hardtrening, 8 livesendinger og hundrevis av intervjuer, erfaringer og opplevelser.

Det som slo meg først når jeg satt og tenkte for meg selv var: Herregud for en utvikling Tommy har hatt siden den første dansetreningen vi hadde!!! Vi stod foran speilet og øvde på cha cha basic i 3 timer, og jeg stod febrilsk å prøvde og forklare at det var den ANDRE høyre foten han skulle gå frem med!

Nå har han klart og danse 4 danser i takt, fått en nakke som faktisk begynner og ligne på en dansenakke, beina peker utover istedenfor innover og forrige uke klarte han å lære ikke en, men TO koreografier på en uke, noe som er en vanvittig fremgang på så kort tid! Jeg har jo faktisk brukt 14 år på å lære å danse, og her sprader en musiker inn i salen som aldri har tatt ett eneste dansetrinn i hele sitt liv inn og lærer det på litt over 3 mnd?! Noe som egentlig er ganske irriterende når jeg tenker meg om 🙂

Men det er ikke bare dansing man lærer igjennom SVD… Jeg husker den første dagen på dansefabrikken, nervene stod i høyspenn og jeg er sikker på at jeg hørte kneskålene mine skjelve når jeg stod alene i dansesalen med ett kamera opp i ansiktet for første gang å ventet på at min kommende dansepartner, Tommy, skulle komme inn døren. Nå har jeg blitt litt mer vant til filming, livesendinger og intervjuer, men sliter fortsatt litt med og slippe meg løs. Vanligvis pleier jeg og si akkurat det som faller meg inn der og da, jeg må dessverre innrømme at alt kanskje ikke er like lurt, men når du plutselig får ett kamera opp i ansiktet og vet at det du sier kanskje skal sendes på tv og for nesten én million seere er det lett og bli nervøs.

Poenget mitt er vel at både meg og Tommy har kommet langt siden den første dagen vi møttes! Jeg tror at vi begge to har lært mye om oss selv, hverandre og om hvordan vi fungerer best sammen som par! Både meg og Tommy er følelsesmennesker, så vi har hatt våre diskusjoner og uenigheter, men klarer på en eller annen måte og alltid å komme godt utav det igjen! Litt som ett gammelt ektepar egentlig 🙂

Det er lett og glemme de viktige tingene når man står oppi noe som er så intenst! Av og til kan det virke som meg og Tommy er på to forskjellige planeter i forskjellige univers, men vi lærer mye av hverandre! Jeg har lært Tommy å danse, til og med i takt med tiden! Han har lært meg at alt handler ikke om dans hele tiden og at man må ikke ta alt like seriøst, men man må også ha det gøy samtidig og jeg tror faktisk aldri jeg har ledd mye som jeg gjør nå?! Men noe av det lureste den sjarmerende stavangergutten har sagt er at man kan ikke alltid jage horisonten, for den kommer man aldri nærmere, det viktigste er å snu seg og se bakover på hvor langt man har kommet siden sist man så seg bakover! Noe som er lett og glemme når man står midt oppi selve opplevelsen…

Det ble litt mer enn jeg hadde tenkt å skrive i utgangspunktet, men nå er det ihvertfall sagt 🙂

Rakel