Rooney og albuen

Dagens store talking point her i England – Wayne Rooney slapp karantene for sin utidige albuebruk i mot Wigan i helgen. Her er mine korte observasjoner.

Frikjennelsen: Som med britisk lov generelt er det vanskelig å henge med når The FA begynner å rettferdiggjøre sine jussbeslutninger. I utgangspunktet Wayne Rooney og Manchester United har sitt på rene – har dommeren sett en forseelse i kampens real time stopper videre pross ved gitt dom. Med unntak om at dommeren forandrer mening i ettertid (noe som sjelden skjer siden dette blir oppfattet som svakhetstegn) står altså beslutningen. Tilsvarende status i mange andre europeiske land ville revurdering av kontroversielle beslutninger i lugn og ro noen dager i etterkant sikret lang høyre kvalitet på avgjørelsene og faktisk vært til stor hjelp for dommeren – som ville sluppet å bli en aktiv del av straffeutmålingen av kontroversielle avgjørelsen. Ingen kan forvente at kampledere skal kunne utføre høyesterett noen sekunder etter at en episode skjer på banen – dette ansvaret bør overlates til et domsutvalg.

Dommeren: Oppsiktsvekkende i første omgang at Clattenburg ikke ga umiddelbart rødt kort, men det er enda mer oppsiktsvekkende at han i ettertid sier at han er fornøyd med hvordan han håndterte situasjonen. Alle mennesker feiler og ingen vil klandre dommere om de erkjenner at en kontroversiell episode ble feildømt i kampens hete. Man kan undre om Clattenburgs hadde reagert på samme måte om James McCarthy hadde kastet seg på bakken og vridd seg i smerte. Mange spillere vil følgelig tolke The FA og Mark Clattenburgs standpunkt i denne saken som en oppfordring til å melke alle urene hendelser til ytterste krampeaktige vridning. Stoisk opptreden av den karakter som Wigan-spilleren viste fører tydeligvis ikke frem.

Reaksjonene: Mange peker til at blant annet Steven Gerrards lignende opptrinn tidligere i sesongen ble hysjet ned, så børstet under teppet og legger til at dette er en heksejakt fordi synderen heter Wayne Rooney. For min egen del er det totalt uinteressant om grisespilleren spiller for et populært lag eller er en honduransk venstreback på Wigan, men jeg tror neppe Alex Fergusons vanvittige kommentarer i ettertid har dempet reaksjonene: Albueslaget fulgt opp av Fergusons ‹‹mind games›› – jeg trodde dette latterlige konseptet forsvant med forrige tiår – har provosert frem en sterkere opinion om skotten hadde unnlatt å kommentere. Dessuten er det en kjensgjerning at store klubber tiltrekker store overskrifter. Det skrives mye om Manchester United når de vinner og opplever suksess, det skrives mye om Manchester United når de feiler. Slik er verden. Dette er en av paragrafene du skrev under ved når du valgte å holde med en stor, populær fotballklubb.

Albuer og idiottaklinger: Etter min mening bør ikke byråkrati eller status stå i veien for lovendringer som kan gjøre fotballen til en tryggere arbeidsplass. Jeg fordømte Ben Thatchers sjokkerende nedslakting av Pedro Mendes i min tidligere blogg i Nettavisen og applauderte Manchester Citys internjustis da de selv utestengte venstrebacken. Akkurat som jeg lot meg provosere enormt av Martin Taylors hårreisende takling av Eduardo for to år siden – skrekknedpløyingen som forårsaket beinbruddet som fortsatt plager kroaten. Steven Gerrards albuebruk burde også vært slått ned på, samme gjelder Nemanja Vidic sitt angrep på Johan Elmander i fjor. Jo, kanskje det ville være urettferdig at nettopp Wayne Rooney ble ‹‹ofret›› for en skjerpet lovgivning – det er gjerne (dessverre) slik at en high profile case må til før lovbøkene omskrives – men en gang må noe gjøres, eller må man altså vente til en eller annen utlending i en bunnklubb gjør det samme? Om resultatet av strengere straffer tilsvarer sløvere albuer og usynelige knotter, er jo dette en gevinst for alle fotballsupportere.

Debatten: Derfor er det skuffende at albue-saken forvandles til en debatt om debatten, ikke om essensen eller de mulige positive innvirkningene av et sterkere lovverk. Som i mange andre saker der en fotballspiller i klubbfarger befinner seg i orkanens øye, blafrer det hele ut etter en lite konstruktiv (men slitsom) debatt som handler mer om å forsvare klubb og spiller i stedet for å se det store bildet.

twitter @tkkarlsen (norsk) / @karlsentk (english)