Blir Roma amerikansk?

AS Roma kan bli første Serie A-klubb under utenlandsk eierskap – kan denne nyheten føre til et totalløft for italiensk fotball?

Siden storhetstiden på 80 og 90-tallet hersker det liten tvil om at Serie A har falt bak Premier League og La Liga i appell, kvalitet og – med noen unntak – tiltrekningskraft på store spillere. Fotballkulturen kan det forsvares at fortsatt regjerer høyest på kredrankingen blant supportere, men i forhold til infrastruktur og fasiliteter henger italienerne langt etter. Kamparenaene har sett liten oppgradering siden mange av disse ble reist til 90-VM – generelt investeres det i lite annet enn nye spillere.

Romas eiere med Rosella Sensi i spissen – datter av Franco (døde i 2008) som først førte familien til regenttronen i 1993 – har imidlertid bekreftet at de er i sluttforhandlinger med den amerikanske sportsinvestoren Tom DiBenedetto over at salg av den kontrollerende andelen i den gjeldstyngede klubben. Etter lange preliminære samtaler virker det som et skifte snart kan komme.

Selv om lite av DiBenedettos planer for hovedstadsklubben har lekket ut til offentligheten, er det forventet at konstruksjon av et nytt stadionanlegg er sentral til den nye strategien. Både Roma og Lazio har lenge diskutert en solid oppgradering av slitne Olimpico og det heves at Sensi-familien allerede har sikret byggetillatelse (ingen enkel jobb i politikkens hjemby) til et nytt anlegg som nå eventuelt skal settes ut i verden av nye krefter.

Bortsett fra Juventus sin nye storstore – som skal stå klar til høsten – eksisterer ikke privatfinansierte arenaer i Italia. Planer for privat utbedring eller eierskap har imidlertid lenge blitt diskutert blant annet Cagliari og Genova uten konkrete resultater.

Hovedgrunnen til dette er at de lokale kommunene tjener grovt på utleie av sine etablerte anlegg, derfor vegrer myndighetene seg for å selge stadionene eller gi byggetillatelse til å reise nye. Denne Catch 22-situasjonen fører dessverre også til at det offentlige eierskapet bruker kun det absolutt minimale til oppusning og vedlikehold (klubbene har ikke noe annet valg enn å betale leiepengene, hvor ellers skal de gå?). Resultatet er at den absolutte majoriteten av italienske stadia er i forferdelig forfatning. Faktisk er det lite luksus som skiller italienske anlegg og de man ser i Brasil eller Argentina.

Amerikanernes inntog i Roma kan forhåpentligvis starte en trend som resulterer i en kultur som vil fostre stadia på linje med de vi kjenner fra England og Tyskland. Inntektsstrømmene som naturlig følger i kjølvannet av disse nye konstruksjonene vil forhåpentligvis også gjøre Serie A-klubbene mer selvstendige, levedyktige og redusere avhengigheten til rike “padroni”.

Om DiBenedetto – for øvrig partner av Fenway Sports Group som nylig overtok Liverpool – ender opp som Roma-eier vil han umiddelbart møte flere interessante utfordringer. I motsetning til i England og Tyskland er italienerne ikke vant til ideen om fotballklubb som et profittdrivende redskap. Supporterartikler handler man fra en av mange buer på hjul som står på rekke og rad langs innfartsgatene til stadion på kampdag. De som kjøper offisiell drakt i klubbshop’n blir gjerne sett på som naive eller rett og slett dumme.

Kampbilletter er også forholdsvis billige i Italia, og spørsmålet er om italienere – som trolig er det mest bargain-bevisste folkeslaget i Europa – er klare for å betale et premium for ekte drakt og en bedre supporteropplevelse. Et sted må man jo begynne og det er på tide Italia følger etter resten av Europa, men likevel er det ingen tvil om at dette er et høyrisiko pilotprosjekt.

I første omgang kan DiBenedetto glede seg over en ny lukrativ medieavtale som langt på vei møter driftsutgiftene og med noen smarte investeringer i overgangsmarkedet kan klubben igjen havne i på inntektsbringene Champions League-plass. Dessuten har Roma et unikt merkevarenavn som runger verden over. Følger smarte markedsføringsmennesker (renaming til US Roma anbefales dog ikke) med på det amerikanske lasset kan man snart tappe enorme inntektsårer man hittil kun har pirket borti.

De neste ukene vil gi oss svar på om dette pionerprosjektet blir en realitet, eller om nok en USA-basert investor – forrige gang den profilerte George Soros – aldri når helt frem til den evige by.