Fem importer Tippeligaen hadde klart seg uten

Importen av utenlandske spillere til norsk fotball har dalt i samsvar med finanskrise og generelle nedgangstider. Og det er kanskje like greit når man tar en rask titt på materialet som har blitt hentet over landegrensene det siste året. Her følger fem navn som har bidratt lite til å heve Tippeliga-standarden. Rekkefølgen er tilfeldig. Bidra gjerne med dine “favoritter” i kommentarfeltet.

Mame Niang (Viking)

– Ok, la oss få det ut av verden med en gang: senegaleseren scoret noen mål på tampen av 2008-sesongen. Ære der ære skal være. Likevel, man trenger ikke mange minuttene før man oppdager at Mame Niang er en svært begrenset angriper. Så begrenset at kjentfolk i Tyskland karakteriserer den høyvokste afrikaneren som Wolfsburgs “merkeligste kjøp gjennom alle tider”. For faktum er at Diang faktisk ikke var noen hit i Sør-Afrika før han helt uforklarlig – mer dertil lykkelig – pakket snippsekken og satt av sted til Folkevognbyen. Og andres “merkelige” kjøp skal man helst holde seg langt, langt unna. Jeg er ikke sikker på hvor mye Viking betalte for Niang eller hvor mye han hever i lønn, men jeg er veldig sikker på at jeg ikke har lyst til å vite det.

Lucas Pratto (Lyn)

– Det er ikke innsats det står på for sluggeren fra Argentina, men snarere fitness og talent. Det vil si mangel på sådan. Så langsomt og seigt går det unna med Pratto at man nesten skulle tro han løper med vann til knærne. Jeg synes oppriktig synd på argentineren der kan sliter, kaver og strever uten han liksom kommer noen vei. “Oi, han kommer fra Boca Juniors, det er en grunn til at han havnet der”, sier folk og legger til helt generelt “den klubben kjøper ikke hvem som helst”. Begge formodningene er korrekte: Grunnen til at Pratto havnet i Boca (der han er femtendevalg som spiss) heter Martin Palermo og han er ingen hvem som helst. Pratto stammer nemlig fra klubblegendens nabolag i La Plata og et vennskap med “El Loco” kan åpne mange dører, inkludert porten til Bocas treningsfelt.

Levon Pachajyan (Fredrikstad)

– Interessant nok signerte armeneren på lån fra GAIS kort etter at klubbens hovedtrener, Anders Grönhagen, beskyldte undertegnede for å ville gjøre FFK til en “farmerklubb” bestående av Øst-Europeere og Sør-Amerikanere (les denne bloggen for bakgrunn). I følge mine geografikunnskaper kommer man ikke noe særlig lenger østover i Europa enn Kaukasusfjellene og Armenia. Men nok om det. Høyrevingen har man sett lite til etter at østfoldingene blant annet sikret seg den spennende Amin Askar fra Moss (et av årets beste kjøp!) og det er lite som tyder på at GAIS-spilleren, som ble forsøkt prakket på flere Tippeliga-klubber før FFK bet på agentagnet, blir å se mer i Tippeligaen. Meningsløst.

Marcelo Guerrerio Miorando (Odd)

– Kanskje kjipt og lite fair å dømme en spiller man aldri har sett. Men noen ganger må man bruke omstendighetene som bevis. Brasilianeren, som kom fra lavere divisjoner i hjemlandet, har kun fått smake 35 Tippeliga-minutter. Og denne drøye halvtimen skulle bli skjebnesvanger. For i Grenlandstraktene svirrer det allerede legender om hvor skandaløst skral Marcelo var i serieåpningen mot Viking. Dyr i drift, er han sikkert ikke men likevel er det ikke både flaut og unødvendig å hente en stopper som kun holder en halvtime i norsk toppserie? Det er faktisk lov å sjekke ut spillere i levende live før man sender de nordover.

Juan Fuenmayor (Vålerenga)

– Hvorfor? Et ord burde egentlig holde: hvorfor? Om vi snakket om en brasilianer på atten år, frisk i hode og bein, utviklingspotensial og omstillingsevne kan man på sett og vis ha lov til å feile. Intensjonen ville vært god. Men en venezuelaner på snart 30, landslagsspiller riktignok men som egentlig aldri har sett bra ut i den rødvinsfargede trøya. Logikken bak dette kjøpet er tapt for meg. Mangler størrelse til å dekke på stopperplass og det meste annet til å erobre backplass. Men til gjengjeld har han et langt innkast. Hører Stoke har meldt sin interesse.

twitter: tkkarlsen