Tore Tang til folket

Det er bare å stålsette seg. Det blir Tore Tang i førjulstiden i år også.

For Camilla Herrem er tilbake. Hun er med i Norges VM-tropp som drar til Serbia 5. desember.

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke trodde hun skulle komme med. Hun har brukt tid på  å komme tilbake fra akillesskaden sin, og i mellomtiden har Linn Gossé og Sanna Solberg alt annet enn gjort seg bort på venstrevingen på landslaget.

Gossé forbigått igjen
Når da Herrem kom med fremfor Gossé, så er det kanskje ikke så rart at folk reagerer.

For Gossé kom med til EM i fjor. Hun måtte spille annenfiolin bak Herrem i starten, men kom likevel fra mesterskapet til mer enn ståkarakter. Og Gossé er kantspilleren som år etter år måtte se at andre ble prioritert foran henne. Det var liksom helt riktig da hun kom med i fjor. Ingen fortjente det mer enn henne.

Kari Mette Johansen hadde i sin tid klippekort på landslaget, selv om andre spillere utvilsomt var gått forbi henne kvalitetsmessig. Og det hadde hun fordi landslagsledelsen verdsetter rutine og erfaring. Uten det så hadde Gossé stått med flere mesterskap nå.

Når mesterskapserfaring nok en gang ble utslagsgivende, var det dessverre Gossé det gikk utover igjen.

Umulig å vrake Solberg
For skulle jeg valgt utelukkende på bakgrunn av sportslige kriterier, så ville jeg valgt Gossé foran Herrem ti av ti ganger. Hun er per dags dato en bedre spiller. Men ikke så mye bedre.

Derfor forstår jeg avgjørelsen til Thorir Hergeirsson og Mia Högdahl bedre og bedre jo mer jeg tenker på det. Selv hvor glad jeg er i Gossé som spiller, så tror jeg at jeg ville landet på det samme valget selv.

For Sanna Solberg var det ikke mulig å vrake denne gangen. Hun er kanskje den tredje beste venstrevingen hvis en ser på skuddteknikk og angrepsprestasjoner isolert sett. Men Stabæk-spilleren har noe som ingen av de to andre kan matche. Hun har forsvarskvaliteter som gir Norge en ekstra dimensjon.

Solberg kan spille toer i forsvar, og hun er god der. Hun kan også ligge foran i 5-1. Det gjør at Hergeirsson slipper å bytte ut Stine Bredal Oftedal i forsvar. Det gjør igjen at Norge kan bruke sin beste ballfører i kontringsfasen, noe man ikke har hatt anledning til tidligere. Det blir bare for Solberg og Bredal Oftedal å bytte plass i forsvar. I sum er Solberg derfor den venstrevingen som gir mest til Norge som helhet.

Herrem er Herrem
Da sto valget mellom Herrem og Gossé. Og nok en gang var det erfaringen som ble avgjørende. Og jeg skjønner at Hergeirsson ikke var helt komfortabel med å reise med en vingduo som til sammen har ett mesterskap under beltet.

Herrem har vært der før. Mange ganger. Hun er den norske kantspilleren med best uttelling på kantskudd i mesterskap de siste årene, og da tar jeg med begge sidene. Hun vet hva som kreves når det gjelder som mest. Det er egenskaper som ikke skal undervurderes. Det kan fort koke litt i knotten når det står 22-22 i en semifinale i VM. Da trenger du en som tør gå fra dårlig vinkel, og som har gjort det før. Det vet Hergeirsson at han har i Herrem.

Så får vi bare godta at Herrem er Herrem. Hun er mye. VELDIG mye. Ingen er likegyldig til Camilla Herrem. Enten elsker man henne eller så hater man å høre henne radbrekke Tore Tang. Det er den hun er, og som er med på å gjøre henne til den håndballspilleren hun er.