Velkommen tilbake Jevgenij

Jevgenij Trefilov er tilbake som landslagssjef for Russland. Til glede for noen og til stor irritasjon for mange. Jeg må innrømme at jeg er en av dem som gleder meg.

For uansett hvordan man snur og vender på det, så er den russiske bamsen en fargeklatt. På sin helt særegne måte.

58 år gamle Trefilov fikk sparken da Russland ikke klarte å ta medalje i OL i London. Men tro ikke at bamsen holdt seg i bakgrunnen. Han skulle være rådgiver til Det russiske håndballforbundet i forbindelse med ansettelsen av hans etterfølger. Og selvsagt så vraket han samtlige kandidater som for dårlig skikket for jobben. Til slutt ble det hans assistent Vitalij Krokhin som fikk jobben.

Men det er vel feil å si at det var noen suksess med en koseligere og roligere kar på sidelinjen? Sjetteplass ble det i EM, før det utenkelige skjedde. Russland røk ut for Nederland i playoff til VM. VM uten Russland? Det har i hvert fall ikke jeg opplevd.

Trefilov var ikke akkurat i noen god fysisk forfatning da han fikk sparken som landslagssjef, og etter råd fra legen sin trakk han seg også fra jobben som klubbtrener i Lada Togliatti. Han flyttet samtidig fra Togliatti og til hjemtraktene i Krasnodar. Trefilov skal blant annet ha hatt et hjerteinfarkt, og fikk beskjed om å roe ned og ta vare på seg selv.

I sommer overtok han som klubbtrener i Kuban Krasnodar. Han lovet da at neste vår ville klubben ha minst fire landslagsspillere. Og da det skulle ansettes ny landslagssjef, meldte han seg klar igjen. Etter avstemming i forbundsstyret ble Trefilov ansatt med fem mot fire stemmer. Nå kan han selv innfri løftet om fire landslagsspillere fra Kuban Krasnodar våren 2014.

Trefilov er ingen populær mann her til lands. En diger brumlebass som skjeller ut unge jenter er ikke slik man er vant med at lagledelse skal være. Men ingen kan ta fra ham de fire VM-titlene han har ledet Russland til. Så kan vi i Norge tro at titlene ville vært flere med en mer pedagogisk leder. Jeg er langt fra sikker på om det er tilfelle.

Under EM i 2002 ble det stort fokus på forskjellen i lederstil mellom ham og Marit Breivik. Breivik tok den gangen sterkt avstand fra Trefilovs bøllete stil. Da fikk jeg en avtale med Trefilov og fikk hans side av saken.

«Hvis jeg hadde bodd i Norge og hatt det så godt som dere har det, så hadde jeg også smilt hele tiden», sa en veldig hyggelig og smilende Trefilov.

I årenes løp fikk han og Breivik et nært forhold, og de samarbeidet på tvers av landegrensene. Selv om de representerte ytterlighetene i lederstil, så snakket de godt sammen.

Jeg fikk også et veldig positivt inntrykk av Trefilov som person. Alltid smilende og blid. Alltid hyggelig å prate med. Og selv om Breiviks inkluderende og pedagogiske lederstil har ført til store suksess for det norske kvinnelandslaget – noe Thorir Hergeirsson har brakt videre – så er nok ikke Trefilovs lederstil så veldig unormal. Ukrainas Leonid Ratner og Romanias Gheorghe Tadici er to andre eksempler på trenere med adrenalinnivå oppunder takbjelkene i hallen. De har også oppnådd relativt mye med sine lag.

Les også: Trenerne fra helvete

Det skal sies at Trefilovs temperament mer enn en gang fikk ham til å miste dømmekraften på sidelinjen. Han har byttet seg ut av kamper fordi svartsinnet kom i veien for taktisk tankegang.

Det er ikke sånn at norske trenere nødvendigvis er som Breivik. Vi har vel alle hørt noen av timeoutene til Gunnar Pettersen da han var på høyden av karrieren? Og selv fikk jeg høre at jeg burde vært på landslaget i kanonball, fordi ingen var så god til å komme seg unna ballen som meg. Da sto jeg i mål i eliteserien!

For spillere som er vant med en trener som er etter dem hele tiden, kan det fort bli en sovepute når en plutselig får en «snill» lagleder. Og det er vel ingen tvil om at Russland skal være gode nok til å slå Nederland over to kamper i en VM-kvalifisering. De skal i hvert fall ikke tape med elleve mål sammenlagt. Så kanskje Trefilov kan brøle dem ut av dvalen?

Det hadde i hvert fall vært rasende festlig å få Russland tilbake i verdenstoppen. De har absolutt spillermateriell til å komme tilbake. I sommer lekte de seg til EM-tittelen i U19. I U17 tapte de knepent finalen for Sverige. Og en knallrød og skrikende Trefilov på sidelinjen er underholdende – uansett om du liker ham eller ikke.