Gull, tull og all star team

Endelig kunne Elverum juble over seriegull. 67 års venting. Det er til og med mer enn Brann måtte vente på seriegullet i fotball.

Det så stygt ut for Christian Berges gutter i starten av sesongen. Det er ikke ofte et lag kan stå med tre seirer etter åtte kamper – og bli seriemester.

Mamelund tilbake
Så Elverum kan nok være glad årets serie har vært mer ustabil enn noen gang. Det ga dem en mulighet til å komme tilbake i gullkampen. Og den muligheten tok de godt vare på.

Ikke overraskende var det Haslum som fulgte dem, om ikke til døren, så i hvert fall til entreen. Hadde de hatt Erlend Mamelund med hele sesongen, ville nok gullet blitt værende i Bærum.

FyllingenBergen yppet seg en stund. Men skaden til Harald Reinkind ble kostbar for bergenserne. Og mangelen på en stabil trussel fra venstrebacken ble merkbar.

Årets overraskelse:
Sesongens store overraskelse har BSK/NIF vært. De fleste, inklusive meg, tippet dem en tøff sesong. Men Frode Scheie har trent gjengen sin hardt og fått uttelling for det mot slutten av sesongen. Seriebronsen var en etterlengtet opptur for Oslos eneste toppserielag i håndball for herrer. Spesielt med tanke på at neste sesong kan det være slutt på topphåndballen i hovedstaden. Dersom Bækkelaget gjør alvor av trusselen om å legge ned, så er Norges suverent største by uten håndballag i de to øverste divisjonene.

Årets skuffelse:
Skuffelsen har uten tvil vært Viking. Stavangerklubben startet med fire minuspoeng, men har i mine øyne underprestert kraftig. Det mannskapet de hadde hadde til rådighet ved sesongstart, burde helt klart kjempet om en sluttspillplass. Det er trist at en by med så rik håndballhistorie som Stavanger nå står uten toppserielag.

Ustabilt og ungt
Det er vanskelig å felle en dom over sesongen sett under ett. Det er helt klart ikke noe godt tegn for norsk herrehåndball at seriemesteren ender på 33 poeng. Og stabiliteten har vært ikke-eksisterende hos alle.

Men skal en se på det positive rundt om, så er det lenge siden så mange unge spillere har spilt så sentrale roller i så mange klubber. Det kan nok også forklare litt av ustabiliteten. Men ikke alt.

Tar disse guttene stegene videre, og samtidig blir litt mer stabil. Så ser det ikke så dystert ut for norsk herrehåndball.

Harald Reinkind, Marius Gullerud, Ronald Putans, Christian O’Sullivan og Sebastian Barthold er alle født på 1990-tallet, og har spilt seg inn i landslagsdiskusjonen i løpet av sesongen.

Gøran Sørheim, Thomas Kristensen og Emil Sundal er andre 90-tallskamerater med en god sesong bak seg.

Stord og Falk rykket opp
I så måte blir det spennende å få Stord og Falk opp fra 1. divisjon. Det er lag som har turd å satse på unge gutter. Se opp for Inge Aas Eriksen. Han kan slå til i toppserien umiddelbart.

Og det er klubber som i utgangspunktet ikke har konkurranse om publikum fra andre idretter i sitt nærområde. Det kan slå positivt ut på publikumstallene.

Men ingen sesongoppsummering uten et all star team.

Så får vi heller sette opp et nytt etter sluttspillet.

Det var ikke verdens enkleste jobb å plukke ut den beste i hver posisjon. Men noen posisjoner sa seg nærmest selv.

All Star Team:
Målvakt:
Joachim Christensen, Bodø HK
Dansken har imponert stort i sin første sesong i Postenligaen. I mine øyne har han vært den klart beste og mest stabile målvakten denne sesongen. I enkelte kamper har han vært så god at en kunne håpet han hadde norsk pass. Da burde Robert Hedin for alvor ha tatt en titt på ham.

Venstre kant: André Lindboe, Elverum
Den omskolerte playmakeren blir bare bedre og bedre i kantrollen. Og har vært en av seriemesterens mest stabile spillere denne sesongen. Heller ikke i denne posisjonen var det tvil.

Venstre bakspiller: Tobias Rivesjö, Runar
Runar hadde lenge seriegullet i sine hender. Mye takket være Tobias Rivesjö og Joakim Patriksson. Den svenske duoen scoret 250 mål til sammen, og dro mye av lasset fremover på banen. Men Rivesjö har nok vært et hakk vassere totalt sett. Han er også den spilleren som har scoret flest spillemål i Postenligaen denne sesongen.

Midtre bakspiller: Christian O’Sullivan, BSK/NIF
Christian O’Sullivan har vært motoren i overraskelseslaget BSK/NIF. Han har også spilt seg inn i Robert Hedins landslagstropp. Bare tre spillere har scoret flere spillemål enn BSK/NIF-playmakeren. Men midtbackposisjonen var en av de mest åpne. ØIF Arendals David Svenningsen, DHKs Gøran Sørheim, Runars Joakim Patriksson, Bodøs Binai Aziz og Elverums Andreas Rönnberg var alle gode kandidater.

Høyre bakspiller: Harald Reinkind, FyllingenBergen
Jeg skrev før sesongen at Harald Reinkind kunne bli en av sesongens store profiler. Og hadde han ikke fått et brudd i foten i oktober, kunne han fort blitt den helt store spilleren. Men han har likevel vært solid på et lag som i store deler av sesongen har manglet trussel fra venstresiden, noe som har gitt ham mer oppmerksomhet og vanskeligere arbeidsforhold.

Høyre kantspiller: Kristian Bjørnsen, FyllingenBergen
Det er vanskelig å komme utenom Postenligaens toppscorer når en skal ta ut årets lag. 140 scoringer ble det på siddisen. Og med både høyreback og -ving fra Fyllingen, så sier det vel sitt om lagets venstreside (selv om Espen Holand har hatt en god sesong helt ytterst). Bjørnsen har et vinnerinstinkt som går utenpå de fleste. Og det forteller litt at han valgte Jan Eggums «På an igjen» som sin scoringslåt på hjemmekampenen.

Linjespiller: Magnus Gullerud, Elverum
Hvis det var liten tvil om målvaktsplassen, så var linjespillerplassen hugget i granitt. Marius Gullerud skal så absolutt ha sin del av æren for at Elverum endelig kan feire et seriegull. Solid i begge ender av banen i sin siste sesong i Terningen Arena. SønderjyskE har gjort et kupp da de fikk underskriften til Gullerud.

Er du enig eller uenig? Legg gjerne igjen en kommentar under:

Twitter: TV2SportenStig