Mitt norske drømmelag

Norge er dessverre ikke med i VM, men vi kan jo leke oss med litt historie.

For hvem hører hjemme på et norsk All Star Team?

Jeg er for ung til å ha opplevd Harald Tyrdal skyte kringleskudd i München-OL. Pål Bye har jeg sett så vidt.

Derfor er det kanskje ikke så rart at mitt drømmelag hovedsaklig består av spillere fra de tre siste tiåerene.

Å ta ut sju stykker er bortimot umulig. Derfor tar jeg ut en tropp på 16 mann, og en startsjuer. Dette er jo tross alt de 16 som skulle gjort Norge til en medaljekandidat i et VM.

Målvakt:
Dette var vel en av de enkleste posisjonene å finne et klart førstevalg. Steinar Ege kan se tilbake på 20 år i verdenstoppen. Han er kåret til Bundesligas beste ved flere anledninger og har en karriere få andre kan vise til. Med 262 landskamper har han også rekorden i antall landskamper.

Men å ta ut et andrevalg er ikke like lett. Pål Bye er en levende legende. Med briller stoppet han Gummersbachs verdensstjerner nærmest på egenhånd. Frode Scheie var enorm da Drammen vant City-cupen, og fikk flere sesonger i toppklubber i Bundesliga. Men jeg tror jeg må gå for mitt store idol i barndommen. Målvakten som fikk meg til å kjøpe lik målvaktsbukse som ham da han storspilte for SIF på 1980-tallet. Espen Karlsen var målvakten med flest landskamper frem til Ege passerte ham.

Venstreving:
Heller ikke her var det noe problem. For Norge har bare hatt en venstrekantspiller i verdenstoppen. Som har kjempet i toppscorertoppen i Spania år etter år da ligaen kanskje var den beste i verden. Håvard Tvedten er ballgeniet som slet på landslaget mens han herjet for Valladolid. Men etter hvert løsnet det for Norge også. Og en andreplass på toppscorerlisten i VM lar seg høre.

Men det må være erstatter med i troppen. Marius Riise hadde en god karriere i Drammen og Bundesliga. Jan-Richard Lislerud Hansen likeså. Mens Stig Penne fikk en rekke landskamper. Men jeg tror jeg lar Tvedten stå alene.

Venstreback:
Er det en ting norsk håndball har hatt mye av de siste 20 årene, så er det gode, høyrehendte bakspillere. Til tross for en fortid i både Caja Madrid og Malaga, så når ikke Bent Svele opp i dette selskapet. Han blir rett og slett veiet og funnet for lett.

Mitt førstevalg blir kanskje det største talentet norsk håndball har fostret. Simen Muffetangen. Han ble toppscorer i eliteserien som 17-åring, og var stjerne i Bad Schwartau og Hamburger SV. Men skader gjorde at man aldri får vite hvor god han egentlig kunne blitt. Men i mine øyne er han noe av det største vi har hatt i norsk håndball.

En kommer heller ikke utenom Kristian Kjelling. Kjelsås-gutten slo gjennom med et brak i VM i 2005. Var stor stjerne i Spania i storklubbene Ademar Leon og Portland San Antonio. Led nok en periode litt på landslaget. Individuelt var han i særklasse, men slet en periode litt med å innordne seg det kollektive spillet til Gunnar Pettersen. Men absolutt en mann som må være med på drømmelaget mitt.

Rune Erland er en annen med en stor karriere i Tyskland. Det er også Frode Hagen, og spillere som Tor Edvin Helland og Gunnar Pettersen var også stjerner i sin tid. Men det var en periode norsk håndball lå et stykke unna verdenstoppen.

Midtback:
Det er vel ingen posisjon Norge har produsert flere toppspillere. Glenn Solberg er noe av det mest komplette man har hatt i norsk håndball. En barnestjerne som skjønte at han også måtte trene også. Var den store stjernen i Drammen-laget som vant City-cupen. Og ble senere enorm i Flensburg-Handewitt. Fikk seg også to sesonger i Barcelona. God i både forsvar og angrep, og hadde alt en moderne playmaker skal ha.

Men han var ikke den eneste som herjet i sjefsrollen i Flensburg-Handewitt. For Christian Berge var ikke langt bak Solberg håndballmessig. Trønderen ville på sitt beste fått spilletid i de fleste landslag, men for Norge måtte han spille annenfiolin bak Solberg. Det tror jeg han gjerne gjør på drømmelaget mitt også.

Jeg kommer ikke utenom Roger Kjendalen heller. Også han med en fortid i Flensburg-Handewitt. Med 930 mål er han den suverent mestscorende for landslaget. Og umulig å komme utenom på dette laget.

Stian Tønnesen har aldri fått oppmerksomheten han fortjener i norsk håndball. Han har en stor stjerne i Bundesliga, men når ikke helt opp her. Morten Schønfeldt var også en luring som fortjener å bli nevnt.

Jeg glemte visst Børge Lund oppe i det hele. Vunnet Champions League med Kiel, men i dette selskapet kommer også han til kort. Som han gjorde det i årene på landslaget sammen med Solberg og Berge.

Høyreback:
Denne posisjonen har vært Norges akilleshæl i mange, mange år. Men en mann fremstår som et soleklart førstevalg. Øystein Havang. Han topptrent til fingerspissene, noe hans comeback i Bundesliga i 2001 vitner om. Som 36-åring scoret han åtte mål i semifinalen, og hele tolv i finalen da Bad Schwartau overraskende vant den tyske cupfinalen.

Havang var så godt trent at jeg vurderte å droppe en erstatter for ham på benken.

Det mest nærliggende ville kanskje vært å ta med Jan-Thomas Lauritzen. Sarpingen hadde en lang karriere i Tyskland, og er fortsatt den som har spilt nest flest landskamper for Norge (254).

Men jeg velger meg et høyrehendt alternativ til Havang. 19 mål i en og samme EM-kamp mot Island er nok til å gi Kjetil Strand en plass i troppen. En mye skadet spiller med en eksplosivitet i skuddet sitt som få andre kan vise til – på verdensbasis.

Lars Christian Haneborg, Oddvar Jakobsen, Svein Erik Bjerkrheim og Knut-Arne Iversen var alle kandidater til en plass i troppen.

Høyreving:
Han var et steinansikt og alltid rak i ryggen, men var likevel svært så leken på banen. Ole Gustav Gjekstad var den første nordmannen som ble tatt ut på verdenslaget siden Harald Tyrdal. Det var ikke de store jubelscenene etter at han hadde skrudd ballen rundt motstanderens målvakt. Han lot prestasjonene tale for seg.

Mange har prøvd å ta opp arven etter Gjekstad, men ingen har tatt steget helt opp. Geir Oustorp, Rune Skjærvold, Lars Erik Bjørnsen.

Men jeg trekker en joker ut av ermet når jeg tar med meg min andre høyreving. En spiller som står uten en eneste landskamp, men som var utrolig undervurdert. Det var ikke uten grunn at Jarle Alvær fikk klengenavnet «Artisten». Jeg vil påstå at jeg ikke har sett noen norsk spiller med større skuddrepertoar enn ham. Han kunne skru ballen i mål fra tribunen bak mål. Han skulle kommet seg ut av Bergen og fått vist seg frem i en større liga enn den norske. Da kunne han vært et alternativ til å dytte Gjekstad ut av laget.

Alle lag trenger en rappkjeftet siddis, og da er Ketil Sævareide en god mann å ha i troppen. Han kommer med bare av den grunn.

Linjespiller:
Her er det enkelt å ta ut to. Litt verre med hvem som skal starte.

Bjarte Myrhol og Frank Løke har begge dominert internasjonalt de siste sju-åtte årene. Løke med et talent og en vilje av en annen verden, og Myrhol som en av Norges mest målbevisste idrettsutøvere.

Valget mitt faller likevel på Myrhol. En komplett linjespiller, som er like god i forsvar som i angrep. Som er like flink til å sette sperrer for lagkamerater som han er til å lage rom for seg selv.

Med Løke som en super innbytter. Kommer Løke tilbake på nivået han var i årene 2005-08, da han var verdens beste linjespiller, så vil han være vanskelig å komme utenom.

Forsvar:
Men håndball er ikke bare angrepsspill, og et norsk All Star Team er utenkelig uten «Handballgott». En spiller som blir omtalt som en gud av Flensburg-fansen, må være med. Og Johnny Jensen ville løftet dette forsvaret alene.

Stian Vatne er et annet eksempel på en forsvarsspiller av ypperste klasse. Angrepsspilleren fra Molde, som dro ut i verden og kom hjem som forsvarssjef.

Preben Vildalen må også vurderes som et alternativ i troppen.

Laget:
Målvakt:
Steinar Ege
Venstreving: Håvard Tvedten
Venstreback: Simen Muffetangen
Midtback: Glenn Solberg
Høyreback: Øystein Havang
Høyreving: Ole Gustav Gjekstad
Linjespiller: Bjarte Myrhol

På benken:
Espen Karlsen
Ketil Sævareide
Kristian Kjelling
Christian Berge
Roger Kjendalen
Kjetil Strand
Jarle Alvær
Frank Løke
Johnny Jensen

Og da sitter jeg igjen med skikkelig dårlig samvittighet overfor Frode Hagen, Rune Erland, Stian Vatne og Preben Vildalen. Men noen måtte ut.

1. tillegg:
Etter svært sterkt press velger jeg å utvide troppen til 17 mann for å gjøre plass til Frode Hagen. En mann som helt klart skal være med i en slik tropp. Det betyr at Ketil Sævareide trolig blir en del av støtteapparatet.

Heldigvis er jeg en lagleder som lytter, og ikke står knallhardt på mitt. Så velkommen inn i troppen, Frode.

Jeg må også ta med Sjur Tollefsen og Lasse Lie. To topp høyrevinger, som absolutt var med i vurderingen.

Hvem mener du bør være med på tidenes norske lag?

Twitter: TV2SportenStig